Mareano kartlegg djupne, forholda på botnen, naturtypar og forureining i norske havområde. Resultata blir gjort tilgjengelege på desse nettsidene og visualiserte ved hjelp av kart. I tillegg leverer ei rekke samarbeidspartnarar data og kart frå si verksemd....
Mareano kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder. Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket utgjør utøvende gruppe i Mareano, og gjennomfører...
6. mars starter et historiske kartleggingstokt i Nordsjøen. Da tar Mareano i bruk ubemannede overflatefartøy (USV) for å kartlegge 675 kvadratkilometer havbunn.
Toktdagbok: Vårt viktigste redskap på dette toktet høsten 2025 var NORMARs fjernstyrte undervannsfarkost Ægir6000, som i over 10 år har utforsket norskehavområder på en rekke oppdrag, og som for anledningen var rikt utstyrt med redskaper for å kunne samle...
Mareano-prosjektet for eksterne data (EKSDAT) har gitt nyttig innsikt i hvordan data fra petroleumsnæringen kan gjenbrukes. Arbeidet viser lovende resultater, men også behov for å justere rammer og bedre standardisering for enklere datadeling.
Toktdagbok: Mareano har satt nesa mot Den nord-atlantiske midthavsryggen for å dokumentere miljøet og havbunnen i dyphavet. Her møter vi putelava – en ny bunntype i kartlagene vi produserer. Kartene våre skal bidra til en kunnskapsbasert og bærekraftig...
Hva gjør man egentlig på forskningstokt? Og hvordan er rollen som masterstudent på et slikt tokt? Jeg stilte meg selv mange slike spørsmål før jeg ble med, skriver masterstudent Anja Helene Bang i denne toktdagboken.
Toktdagbok: Som ved alle tidligere Mareano tokt, undersøker vi kjemisk forurensning på havbunnen i dyphavet. Mikroplast og menneskeskapte organiske miljøgifter som ikke finnes naturlig i miljøet blir studert, i tillegg til naturlig forekommende stoffer...
Videoar viser korallskogen som veks på havbotnen, men avslører ikkje kva art det er. No legg forskarane inn eit ekstra stopp på Mareano-tokt for å ta prøver.
Toktdagbok: Forskningsskipet "Kronprins Haakon" forlot Longyearbyen om morgenen 24. september med kurs for Den midtatlantiske ryggen. Målet for toktet er kartlegging av havbunnsmiljøet i utvalgte områder innenfor området som er åpnet for leting etter...
– Å først se bunnens beboere på skjerm og deretter ta noen av de opp på dekk for nærmere undersøkelse er et drømmescenario for en biolog, sier Heidi Gabrielsen ved Havforskningsinstituttet.
I anledning jubileet får du hilse på noen av de som jobber...
– På havbunnen finner vi områder som ingen har sett før. Det er ofte vi som er de første som filmer eller tar prøver, og som finner ut hva som befinner seg der, sier forsker Nicole J. Baeten ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
I anledning jubileet...
Tidligere i år deltok 20 HI-ansatte på kurs i artsidentifisering i Tromsø. Målet var å sette flere i stand til å sortere og identifisere bunndyr for Mareano.
Havet rommer en verden av uante muligheter. Et vellykket norsk fellesprosjekt øker kunnskapen vi har om havbunnen. Det er gode nyheter for næringslivet, fiskeriene og miljøet.
Husker du ni-tallet? Den mystiske figuren ble funnet på 250 meters dyp under et tokt i Barentshavet i 2013.
Dette funnet ble første gang omtalt i 2013 og er en av flere saker vi henter fram fra arkivet i forbindelse med Mareanos 20-årsjubileum i å...
Toktdagbok: Forskerne er ferdige med å kartlegge alle de 127 stasjonene som var planlagt til dette toktet, og har i tillegg undersøkt noen av reserve-stasojnene.
Toktdagbok: Mareano foretar prøvetaking av havbunnssedimenter for å bestemme innhold av tungmetaller, mikroplast og organiske miljøgifter inkludert nye miljøgifter som ennå ikke er omfattet av statlige reguleringer.
Mareano har gjennomført årets andre tokt i Norskerenna i Nordsjøen for å dybdekartlegge særlig verdifulle og sårbare områder, inklusiv Raet nasjonalpark.
Toktdagbok: En vanlig dag om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars begynner. Biologer og geologer samler inn data for vitenskapelig kartlegging av habitatene på havbunnen. Under kartleggingen vår med slepevideo langs bunnen, oppdager vi noen store muslinger,...
Toktdagbok: Mareano samler kjerner av havbunnssedimenter for å måle om de inneholder tungmetaller, organiske miljøgifter inkludert nye miljøgifter (f.eks. flammehemmere, PFAS, stoffer fra kosmetikk osv.) og mikroplast. Nytt av året er at det også samles...
Toktdagbok: Årets Mareano-tokt til Nordsjøen er i full gang. Det er første gang for mange av oss at vi kan jobbe i t-skjorte og shorts, og til og med sole oss på dekk i pausene. På dette toktet fortsetter Mareano å samle inn videolinjer og fysiske pr...
Toktdagbok: På vei til Mareanos kartlegging av havvindområdet Sørvest F stoppet G.O. Sars ved et område hvor det tidligere var indikert at det lekker gass fra havbunnen. Videoer bekrefter gasslekkasjer, og avslører spektakulære mikrorygger med bakterier....
Toktdagbok: Nå gjennomfører Mareano et 16-dagers tokt i Nordsjøen. Kartlegging av området Sørvest F, som er aktuelt for havvind, og særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i Norskerenna, er hovedmålene for toktet.
Her finner du informsjon om karttjenester og nedlastbare datasett, som NGU leverer. NGUs marine databaser inneholder data fra Mareano og flere andre prosjekter, både fra havområdene og kysten.
En enorm skredgrop! Fire ganger så stor som Oslo kommune, eller nesten 80 prosent av Luxembourgs størrelse.
Dette funnet ble første gang omtalt i 2009 og er en av flere saker vi henter fram fra arkivet i forbindelse med Mareanos 20-årsjubileum i å...
På ein elles flat havbotn stakk nokre merkelege strukturar opp frå sanden – det viste seg å vere eit lenge sakna dampskip.
Dette funnet vart fyrste gong omtala i 2021, og er ei av fleire kuriøse saker vi finn fram frå arkivet i samband med Mareano...
Eit tverretatleg forprosjekt har evaluert om Noreg har gode nok data frå hav og kyst til å lage økosystemkart til bruk i naturrekneskap. Her er data frå Mareano sentrale. Les resultata i prosjektrapporten.
Velkommen til Mareano-konferanse 23. oktober i Oslo! Konferansen er gratis. Sjekk ut programmet og meld deg på.
NB det er nå bare mulig å melde seg på til digital deltakelse.
I visse områder på havbunnen siver gass ut fra berggrunnen eller sedimentene. Dette fenomenet kalles gassoppkommer. Gass som siver ut kan ha ulik opprinnelse, som for eksempel biogen eller termogen gass. Gassoppkommer kan ha stor betydning for både dyrelivet,...
Forskerhjørnet: I mai 2025 holdes GeoHab2025-konferansen i Florida Keys, USA. Fordi konferansen i 2024 ble arrangert i Arendal, er studenter fra Norge spesielt invitert til å delta og motta reisestøtte. Søknadsfristen er 17. januar.
Toktdagbok: Årets siste tokt ble preget av klassisk høstvær i Nordsjøen, men vi er likevel godt fornøyde med å ha klart å gjennomføre 8 fullstasjoner og 51 videostasjoner.
Toktdagbok: Så langt i toktet med FF «G.O. Sars» har vi sett store mengder med sandholdig slam, til tider med innslag av grus. Selv om myke sedimenter ikke alltid er de mest spennende for steingale geologer, kan de ofte gi viktig informasjon om biologiske...
Toktdagbok: Dårlig vær gjorde at vi måtte trekke inn i Boknafjorden. Da dukket det opp en mulighet til å undersøke kaldtvannskorallrevene ved Kjølvikskorpa i Ryfylke.
Toktdagbok: Havforskningsinstituttets nye ROV Freyja er med på Mareano-tokt for første gang. ROV er en engelsk forkortelse for Remotely Operated Vehicle, en robot som blir fjernstyrt, i dette tilfelle fra FF «G.O. Sars».
Mareano ønsker å kartlegge med ubemanna overflatefartøy (USV) i 2025. No frir programmet til industrien: Vi treng løysingsforslag til bruk av USV som kartleggingsplattform – allereie innan 16. desember.
Toktdagbok: På dette toktet er vi i Nordsjøen. I løpet av de neste ukene skal vi kartlegge havbunnen i områder som er aktuelle for utbygging av havvind.
Brukerne av Mareano-programmet søker først og fremst etter kartdata – og helst i områder med aktivitet til havs, gjerne knyttet opp mot næringsutvikling. De fleste som har svart på spørsmål i en ny undersøkelse ønsker imidlertid bedre brukerveiledninger...
Vitskaplege artiklar med fagfellevurdering, rapportar i eksterne rapportseriar, populærvitskaplege artiklar, presentasjonar, foredrag og postarar med kunnskap frå Mareano-kartlegginga.
Noreg og resten av verda skal redusere klima- og miljøpåverknad. Dette får betydning for kartleggingsarbeidet i Mareano framover. Den største påverknaden frå Mareano er bruk av store fartøy og fossilt drivstoff i feltarbeidet. Feltarbeidet er også den...
Området som er dekka strekk seg frå Norskerenna, kryssar eit tobisfelt på Nordsjøplatået, og endar opp ved havvindområdet Sørlege Nordsjø 2. Terrengmodellar, karttenester og datasett frå Kartverket er tilgjengeleg på geonorge.no.
Kaldtvannskorallrev er sårbare økosystemer som finnes i store deler av norske havområder – spesielt på midtnorsk sokkel og i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms. De er bygd opp av steinkoraller og er levested for et rikt dyreliv. Etter hvert...
Korallreva i djupet har mange fellestrekk med korallreva i grunne, varme strok. Dei er bygde av steinkorall og er levestad for eit fantastisk rikt dyreliv. I Noreg er det korallarten Lophelia pertusa som dannar rev.
Biomangfold er et generelt begrep for å beskrive mangfold av livsformer, arter og de samfunn de utgjør. Dette mangfoldet kan beskrives på ulike nivåer for å klassifisere livet i naturen.
Sedimenter på havbunnen tar hånd om store mengder organisk karbon. - De naturlige lagrene av karbonforbindelser på kontinentalsokkelen må beskyttes bedre for å hindre økte klimagassutslipp, fastslår en gruppe forskere.
Forskerhjørnet: NGUs kart over bunnsedimenter - kornstørrelse - gir en god oversikt over hvor man finner ulike bunntyper, som sandholdig slam, slamholdig grus osv. Nå lanserer vi sju nye temakart, som alle er avledet fra kornstørrelseskartet.
Klimaendringer påvirker økosystemene i havet, og har blant annet ført til økte temperaturer og minkende havis. Flere menneskelige aktiviteter påvirker også livet i havet. Det framgår av forvaltningsplanene for de norske havområdene, som regjeringen la...