Gå til hovedinnhold
utstyr

Multicorer etter vellykket prøvetaking (til venstre) og pressprøvetakere montert på ROV Ægir 6000 (til høyre). Foto: Daniel Hesjedal Wiberg / NGU

Undersøker forurensning i dyphavet

Toktdagbok: Som ved alle tidligere Mareano tokt, undersøker vi kjemisk forurensning på havbunnen i dyphavet. Mikroplast og menneskeskapte organiske miljøgifter som ikke finnes naturlig i miljøet blir studert, i tillegg til naturlig forekommende stoffer som hydrokarboner og metaller.

Til forskjell fra vanlige tokt, kan dyphavsprøvetaking kreve eget tilpasset utstyr, og flere redskaper ble testet ut på dette toktet for å avgjøre om man skal erstatte de godt utprøvde, tradisjonelle teknikkene. De nye redskapene som testes ut opereres av ROV (Ægir 6000 / NORMAR).

Det viktigste redskapet for sedimentprøvetaking til kjemianalyser er multikjerneprøvetakeren (multicorer), se øverste bildet. Multicoreren leverer opptil seks sedimentkjerner fra samme lokalitet. De brukes til flere forskjellige typer analyser: organiske og uorganiske miljøgifter, mikroplast, sedimentkarakteristikk og radioaktivitet. Sedimentkjerner hentet opp med multicorer pleier å være uforstyrret og av høy kvalitet. Rørene i multicoreren er 60 cm lange og ca. 10 cm i diameter, slik at mengden prøvemateriale er tilstrekkelig for våre analyser.

Imidlertid krever prøvetaking med en multicorer mye tid når vi er på dypt vann da den må fires ned over flere tusen meter. En måte å redusere tiden på, som testes ut på dette toktet, er å ta prøver direkte fra ROV’en ved hjelp av pressprøvetakere (push corere). En ekstra fordel med pressprøvetakere er at man har full kontroll over prøvetakingen, siden det er mulig å velge plasseringen for prøven med hjelp av video, mens multicoreren tas litt mer i blinde.

To bilder. Det ene viser et stort kvadratisk instrument bestående av ulike deler, det er en støvsky rundt det. På det andre bildet er det et rør som er presset delvis ned i bunnen.
Multicorer (til venstre) og pressprøvetaker (til høyre) under prøvetaking på havbunnen.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)

På dette toktet har vi mulighet til å observere hvordan multicoreren oppfører seg på bunnen gjennom ROV-video, uten at vi kan styre den slik vi gjør med pressprøvetakerne. Vanligvis fungerer multicoreren bra, men ved uvær kan høye bølger forårsake dårligere kvalitet på kjernene. Denne utfordringen er ikke like stor for prøver tatt med en ROV om bord FF Kronprins Haakon fordi den kan senkes ned gjennom skipet via en åpning i skroget, også kjent som en «moon pool», og kan bevege seg for egen maskin når den er på bunnen. Ulempen med å samle inn sedimentprøver til kjemiske analyser med pressprøvetakere er at de leverer mindre prøvemateriale, siden rørdiameteret kun er ca. 8,5 cm. I tillegg er de vanskeligere å håndtere ved prøveuttak om bord enn multicoreren. Pressprøvetaking tar også en del tid hvis man ønsker seks kjerner slik som med multicoreren, fordi man må forflytte seg for å lagre kjernene og ta med en ny for hver enkel prøve som samles inn. Tidsbesparingen blir dermed noe begrenset sammenlignet med multicorer-prøvetakingen, selv om den øker ved større dyp.

Ved én av stasjonene i dyphavet ble det også testet ut en spesiell prøvetaking til kjemi med hjelp av bladprøvetakere, «blade corers», tatt med ROV’en, og videre sammenlignet med samme type prøvetaking fra en boksprøvetaker (se figur 3). Prøvetakingen gjelder en overflateprøve av sediment som blir sendt til analyse av såkalte nye miljøgifter (engelsk: Contaminants of emerging concern). Dette er flere grupper av organiske miljøgifter, som kjemisk er svært forskjellige, men har til felles at de er skadelige for mennesker eller marine organismer, og ble først utpekt som skadelige for relativt kort tid siden. I tillegg brytes de sakte ned i det marine miljøet. Det mangler fortsatt regulering for de fleste av disse stoffene, og det mangler kunnskap om deres tilførsler og nivåer i havet. Alle disse stoffene er menneskeskapte og finnes ikke naturlig. Noen av de kan forekomme i spormengder i kosmetikk (som håndkrem o.l.), og det er derfor fare for å kontaminere prøven når den tas opp fra havet. For å unngå dette er det utviklet en spesiell prosedyre for sedimentprøvetaking til analyser av slike stoffer, og man trenger derfor en egen prøvetaker til dette formålet.

Bilder av to ulike redsakper. De ser ut som bokser.
Boksprøvetaker etter vellykket prøvetaking og bladprøvetaker i metall.
Foto: venstre: Stepan Boitsov / HI, høyre: Daniel Hesjedal Wiberg / NGU

For å erstatte prøvematerialet fra en boksprøvetaker på dyphavet, ble det utviklet en modell av en bladprøvetaker som passer kravene til den spesielle prøvetakingen. Bladprøvetakere kan ta prøver av sedimentet, men har vanligvis én side av gjennomsiktig plast. Siden enkelte organiske miljøgifter kan finnes i plastmaterialet, er det blitt laget en bladprøvetaker med en beholder av stål. Sidene av beholderen kan åpnes på midten slik at kun den øvre delen er åpen, og det er dermed mulig å ta ut overflateprøven. Som med pressprøvetakere, kan bladprøvetakeren kontrolleres gjennom video direkte under prøvetakingen, og er sånn sett mer pålitelig enn boksprøvetakeren som settes ut litt mer i blinde.

Sammensatt av to bilder. Venstre bilde viser at utstyret heises på utsiden av skipet, tre personer står på dekk og styrer prosessen. Det andre bildet viser utstyret på bunnen. Det er en støvsky rundt det.
Prøvetaking med boksprøvetaker (til venstre, bilde: SB) og bladprøvetaker (til høyre, bilde: Ægir6000/NORMAR).
Foto: venstre: Stepan Boitsov / HI, høyre: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)

Så langt ser det ut til at verktøyene som opereres av ROVen gir oss mer kontroll over prøvematerialet enn ordinært utstyr som senkes ned fra skipet. Men de endelige konklusjonene blir først gjort etter at prøvene er analysert på land og analyseresultatene er vurdert.  

 

Tidligere dagbøker fra toktet:

Bli med på Mareano-konferansen 23. oktober

I 20 år har Mareano samlet kunnskap om norske havområder. 23. oktober deler vi litt av kunnskapen med alle interesserte.
Det er ikke lenger mulig å melde seg på den fysiske konferansen, men den sendes også digitalt her på mareano.no (åpent for alle).
Se programmet til Mareano-konferansen 2025. 

Kontakt

Bilde av Stepan Boitsov

Stepan Boitsov

Havforskningsinstituttet
Organiske forbindelser
Kjemiker
922 44 996
Bilde av Beate Hoddevik

Beate Hoddevik

Havforskningsinstituttet
Kommunikasjonsrådgiver
908 21 630