Stille dykk før stormen

Da den fjernstyrte undervannsfarkosten ROV Ægir6000 nådde havbunnen, ble vi møtt av en bunn som ser ut som "salt og pepper". Den er skapt av utallige gravehull som er dannet av et lite krepsdyr, Neohela. Denne arten graver huler, og utenfor «boligene» deres ligger det hauger med sediment. De oppgravde sedimentene danner lyse flekker på bunnen, mens de urørte områdene er mye mørkere på grunn av en overflod av store encellede dyr som danner skall av sedimentpartikler. Disse dyrene kalles agglutinerte foraminifera.

I løpet av det 800 meter lange transektet så vi hundrevis av Neohela-huler, her og der opplyst av fargerike dyphavs-fiskearter som kongeringbuk (Rhodichthys regina, eng: Threadfin seasnail), svart ringbuk (Paraliparis bathybius, eng: Black seasnail) og arktisk ålebrosme (Lycodes frigidus, eng: Glacial eelpout).

Da det første dykket var ferdig og ROV’en var tilbake på dekk, ble all aktivitet stoppet frem til søndag morgen. Vi måtte vente til en storm og seks meter høye bølger hadde passert før det igjen ble mulig å arbeide.

Å undersøke havbunnen i dyphavet er annerledes enn nær kysten. Når en storm nærmer seg, finnes det ingen steder skipet kan søke ly, og alle om bord må bare tålmodig ri stormen av.

I tillegg til været, er miljøet i dyphavet generelt vanskeligere å arbeide i sammenlignet med den grunnere kontinentalsokkelen. Det norske dyphavet er fylt med bratte undersjøiske fjellkjeder som strekker seg helt ned til dyphavsslettene. Her kreves det spesialisert utstyr for å kunne gjennomføre oppgavene våre, og utstyret må i tillegg tåle det ekstreme vanntrykket. ROV Ægir6000 gjør det mulig å navigere omkring i dette krevende terrenget, samtidig som den kan samle prøver av biologi og geologi når vi ser noe interessant på videoen som vi ønsker å se nærmere på.

Dette er et spennende tokt for Mareano og oss som er med! Det har krevd mye forberedelser og tilpasning underveis, men nå er vi endelig i dypet!