Det må tas flere forholdsregler for å unngå forurensing av prøver som ska lanalyseres for miljøgifter. Kjemiker André Bienfait (t.v.) med prøvetakingsutstyr, og geolog Liv Plassen med redskapet som henter opp disse prøvene, det kalles en box corer.
Foto: Terje Thorsnes
Mareano jakter nye miljøgifter
Mareano foretar prøvetaking av havbunnssedimenter for å bestemme innhold av tungmetaller, mikroplast og organiske miljøgifter inkludert nye miljøgifter som ennå ikke er omfattet av statlige reguleringer. Mareano-programmet måler på fem grupper nye miljøgifter: per- og polyfluorerte alkylerte stoffer (PFAS), klorparafiner, dekloraner, fosfororganiske flammehemmere (PFR), og siloksaner.
Publisert: 04.07.2025Forfatter: André Marcel Bienfait (HI), Terje Thorsnes (NGU), Liv Plassen (NGU) og Stepan Boitsov (HI)
Årets første Mareano tokt, som gjennomføres med forskningsfartøyet G.O. Sars i Nordsjøen, nærmer seg nå slutten. Et av områdene som undersøkes er vestlige deler av Norskerenna utenfor Egersund-Lista.
Den opptil 700 meter dype Norskerenna strekker seg langs kysten fra ytre Oslofjord til Mørebankene. Fordi Norskerenna er den dypeste delen av Nordsjøen, vil finkornet materiale som slam synke til bunns og danne tykke sedimentavsetninger. De yngste lagene ligger øverst, og så kommer eldre lag nedover i dypet.
På jakt etter nye miljøgifter er vi mest interessert i de yngste lagene, og for å hente opp tilstrekkelig prøvemateriale bruker vi en «box corer». Box coreren senkes ned til havbunnen der den stikker ut en sedimentprøve som måler omtrent 35x30 cm i overflaten og som kan være opptil ca. 45 cm dyp.
Geolog Liv Plassen fra Norges geologiske undersøkelse med box coreren som blir brukt til prøvetaking for nye miljøgifter. Foto: Terje Thorsnes
Når vi har hentet opp en slik prøve fra havbunnen og den skal klargjøres slik at den kan undersøkes for nye miljøgifter, deler vi overflaten (0-2 cm dybde) i tre nye prøver. Disse blir analysert på laboratoriene til Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk Institutt for Luftforskning (NILU).
Kjemikaliene, som utgjør de nye miljøgiftene, har ulike bruksområder, for eksempel som flammehemmere, komponenter i kosmetikk og klær, og industriprodukter. Men de har en ting til felles, og det er at de nylig har blitt vurdert som mulige trusler for miljøet. Det mangler fortsatt kunnskap om nivåer og effekter av disse nye miljøgifttypene, fordi det er relativt nylig at man ble klar over mulige skadevirkninger for miljøet fra disse stoffene, og begynte å overvåke dem.
Prøvene som har blitt analysert de siste årene tyder på at nivåene av disse menneskeskapte organiske miljøgiftene enn så lenge er lave, eller meget lave, og i stor grad under målegrensen. Imidlertid er det påvist PFAS over målegrensen i alle prøver, men heldigvis forekommer også disse fortsatt i lave nivåer. Spesielt PFAS har fått mye oppmerksomhet i det siste, mens de fleste andre er ukjent for de fleste, som for eksempel den sykliske siloksanen «D5» og flammehemmeren «Dechlorane Plus».
Venstre: strukturformelen til den sykliske siloksanen "D5" (Dekametylsyklopentasiloksan); høyre: strukturformelen til flammehemmeren "Dechlorane Plus".
Illustrasjon: Wikimedia Commons
Siden disse stoffene kan skjule seg overalt rundt oss, må det gjøres spesielle tiltak under prøvetakingen for å minimere kontaminering/forurensing av prøvene. Ett av tiltakene er at prøvetakeren ikke må bli utsatt for sjampo, hudkrem eller kosmetikk, som kan inneholde siloksaner. Videre blir hele området rundt prøvetakingen, i vår tilfelle skipets hangar, avsperret for alle bortsett fra prøvetakeren. Redskapene, prøveglassene og alt annet som skal komme i kontakt med prøvematerialene må være grundig renset og «brent» i en ovn på 400 °C for å fjerne all bakgrunnsbelastning. Selve analysene av disse nye miljøgiftene er svært krevende og dyre, det gjør at det bare blir tatt et begrenset utvalg av disse prøvene.
Kjemiker André Bienfait fra Havforskningsinstituttet med prøveglass og prøvetakingsutstyr for nye miljøgifter. Foto: Terje Thorsnes
Når resultatene fra analysene er klare blir de rapportert på mareano.no og data blir tilgjengeliggjort via MarChem - The Marine Chemistry database for Norwegian waters (marchem-editor.hi.no).