Flere kompenente hender til Mareano

Kurset er satt sammen for å styrke kunnskapen om ulike arter som lever på havbunnen.

– Bunndyr, som også kalles bentos, er et bredt fagfelt som dekker alle virvelløse dyr som lever på havbunnen. På kurset begrenser vi oss til megabentos, og ser ikke på dyr som er mindre enn 1 mm, forteller Anne Sveistrup.

Sveistrup jobber med bunndyr for Mareano og på HI sitt økosystemtokt i Barentshavet, og er ansvarlig for det årlige bentoskurset.

– Målet er å gi deltakerne erfaring som fører til bedre kompetanse og gjør dem tryggere i arbeidet med å kjenne igjen og identifisere arter, sier hun.

Rekker ikke over alle artene

Siden bentos inkluderer mange dyregrupper, rekker ikke kurset innom alle hvert år. I år var det børstemark, hydroider, nakensnegler, sekkedyr og reker som stod på læreplanen – dyr som jevnlig dukker opp i prøvene til Mareano.

– Opplæringen er en viktig del av å bygge opp kompetansen. For eksempel til å identifisere arter fra trålfangst, sortering i store dyregrupper på sorteringslaben, og identifisering på video fra Mareano, forteller Sveistrup.

Kursdeltakerne øver på å kjenne igjen artene ved å jobbe med tinte og etanolfikserte prøver, i tillegg til bilder av artene i sitt rette miljø på havbunnen, tatt på Mareanotokt med videorigg.

– Når man har sett dyrene fysisk er det lettere å kjenne dem igjen også på video, sier Sveistrup.

Deltakerne vil også kunne jobbe som bentosprøvetakere på økosystemtoktet i Barentshavet.

«Nøkkelen» til suksess

I identifiseringsarbeid brukes tradisjonelle «nøkler» som lar deg velge mellom kjennetegn til stede eller fravær av kjennetegn. Finner man et registrert kjennetegn sender det deg videre til neste nivå i nøkkelen, frem til du ender opp på riktig art som siste steg.

– En del av kjennetegnene, som detaljer på gjellesekk og tarm hos sekkedyrene og type børster hos børstmarkenen, krever forstørrelse i lupe som kan være for tidskrevende og vanskelig å få til ute på tokt, sier Sveistrup.

Når arter skal identifiseres fra video, er mange av kjennetegnene umulige å se.

– Vi har derfor utviklet bildekompendier for bruk på tokt og til videoidentifisering. Disse har fokus på kjennetegn som kan ses på bilder og i trålfangst, som likevel gir sikker identifisering, forklarer Sveistrup.

Må snakke samme «språk»

Standardisert identifisering er grunnlag for kartlegging av artsmangfold og utbredelse, som igjen kan si noe om tilstanden til et økosystem.

– Det er viktig at bentosekspertene som identifiserer dyr snakker samme «språk», slik at artene som identifiseres på tokt og i lab får samme navn.

Gjennom kurset ønsker HI å bygge kompetanse hos ansatte som er interessert i å jobbe med bentos i store og viktige prosjekter, som for eksempel Mareano.

– For de som allerede har litt bakgrunnskunnskap om bunndyr, er dette et godt første steg videre, avslutter Sveistrup.