Tema

3D-Perlekjederevet_2m.png

Bioklastiske sedimenter

Bioklastiske sedimenter er et begrep benyttet til å beskrive karbonatholdige sedimenter bestående av skjelett/skall fra døde organismer. På kontinentalsokkelen finner vi bioklastiske sedimenter som har et høyt innhold av rester av steinkoraller. Disse sedimentene danner mange steder hauger og rygger, ofte med levende koraller.

Metopa-glacialis.jpg

Biomangfold

Biomangfold er et generelt begrep for å beskrive mangfold av livsformer, arter og de samfunn de utgjør. Dette mangfoldet kan beskrives på ulike nivåer for å klassifisere livet i naturen.

Biotoper på havbunnen

Biotoper på havbunnen

Artene som lever på havbunnen er ikke jevnt fordelt, men opptrer flekkvis knyttet til ulike miljø og bunntyper, eller naturtyper. Denne fordelingen er viktig å kjenne til for å kunne forvalte havbunnen på en mest mulig bærekraftig måte.

Stony_sand_bottom.jpg

Bunnsedimenter (kornstørrelse)

Hva er egentlig materialet som dekker havbunnen, og som gjør at noen områder gir et godt feste for koraller og svamper, mens andre områder vrimler av børstemark og slangestjerner? Bunntypen er viktig i mange sammenhenger - derfor er bunnsedimenter (kornstørrelse) et av MAREANOs mest etterspurte kartprodukter.

Hydrograf-sjomåler-web.jpg

Dybdekartlegging

I regi av Mareano har Kartverkets sjødivisjon ansvar for å skaffe dybdedata i de områdene som skal kartlegges av Mareano-programmet.

No image

Kaldtvannskoraller

Korallrevene og korallskogene i dypet har mange likhetstrekk med tilsvarende naturtyper i grunne, varme strøk. De fargerike kaldtvannskorall-naturtypene er levested for et fantastisk rikt dyreliv og utgjøres av rundt fem arter hornkoraller og steinkorallen Lophelia pertusa.

Marine landformer

Marine landformer

Havområdene utenfor Norge framviser et vidt spekter av landformer, som varier i alder fra noen få år til flere millioner år, og i størrelse fra bare noen centimeter til flere titalls kilometer.

landskap_norske_havområder_figur.jpg

Marine landskap

I MAREANO kartlegges de store trekkene i havbunnstopografien under navnet Marine landskap. Landskapsklassifiseringen foregår gjennom en automatisert GIS-prosess som følger definisjonene til Naturtyper i Norge (NiN). 

arsen-kart.jpg

Miljøkjemi og forurensning

Sjøbunnen mottar forurensning, og sedimentene utgjør et betydelig lager for miljøgifter. Sedimentene kan derfor fungere som kilde til spredning av forurensning i fjordene, og føre til opptak av miljøgifter i organismer.

NorKyst800_UVmean_2010_web.jpg

Modellering av bunnstrømmer

Bunnstrømmer har stor påvirkning på hvordan bunnen ser ut og hvilke dyr som kan leve der. Det er vanskelig å måle bunnstrømmen over store områder, men bedre modeller har nå gjort at disse kan beregnes forholdsvis nøyaktig. I MAREANO brukes resultatene i arbeidet med naturtypekart.

Relativ bunnhardhet

Relativ bunnhardhet

Bunnreflektivitet gir en indikasjon på om bunnen er relativt hard eller myk. Bunnreflektivitet er en type data som samles inn samtidig med detaljerte dybdedata ved hjelp av multistråleekkolodd. Denne typen data er til stor nytte ved framstilling av bunnsedimentkart.

Sannsynlige forekomster av korallrev

Sannsynlige forekomster av korallrev

Kaldtvannskorallrev er sårbare økosystemer som finnes i store deler av norske havområder – spesielt på midtnorsk sokkel og i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms.  De er bygd opp av steinkoraller og er levested for et rikt dyreliv. Etter hvert som korallene vokser og dør, dannes haugformede rev med korallmateriale som kan gjenkjennes på detaljerte dybdedata.

kartutstnitt-sedimentasjonsmiljo.jpg

Sedimentasjonsmiljø

Havbunnen, som de fleste landskap, formes langsomt, og det har tatt tusener av år å komme til dagens tilstand. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag.