Gå til hovedinnhold
Et langt tynt dyr. Ser ut som et rør med åpning i toppen. Halvparten er bøyd opp fra bunnen, det ser nesten ut som det er dekket av små hår. Den andre delen ligger påbunnen og har små tentakler med hvite klumper i enden.

Et stort individ av lysestakehydroiden Candelabrum festet til sandig slam på Mohnsryggen.

Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med ROV Ægir6000 / NORMAR)

Store lysestakehydroider på Mohnsryggen

Toktdagbok: På dette toktet har vi gjort en rekke observasjoner av store individer av lysestakehydroider i slekten Candelabrum på Mohnsryggen 

Disse bløte, ormelignende dyrene ble funnet på 10 av de undersøkte 32 undersøkte lokalitetene i kartleggingsområde med navn Box 6, på dyp mellom 2050 og 3200 meter.

Et kart med fargeskala som viser ulike dyp. Det er markert hvor det er observert Candelabrum.
Lokaliteter hvor Candelabrum-hydroider er observert under videofilming av havbunnen.
(Kart: Marano / Havforskningsinstituttet)

Hydroidene ble observert med rov Ægir6000 / NORMAR på de sørvendte skråningene av Mohnsryggen. Forekomsten var størst på en lokalitet, der 28 individer ble registrert over en strekning på 800 meter. På de fleste lokalitetene der Candelabrum ble observert, bestod bunnen av sandig slam. Kun på to lokaliteter satt den festet på fjell.

Candelabrum-individene er frittlevende hydroider med en ormelignende kroppsform. Kroppslengden varierer mellom 10 og 300 mm. Den bløte kroppen er delt inn i tre deler:

  1. Fotregionen; med festeorganer dannet av tentakler ved kroppens basis. Formen varierer mellom arter og med individets alder.
  2. Stilken; som hos kjønnsmodne individer bærer kjønnsorganer i form av runde eller avlange utvekster.
  3. Tentakkeldelen; som ender i en sirkelformet munnåpning og er dekket av tallrike tentakler utstyrt med nesleceller, brukt til å fange små organismer fra vannmassene.
Et avlangt rørformet dyr. En tilsynelatende hårete halvdel står opp fra havbunnen, mens den andre delen ligger på bunnen. Denne delen har tentakler med klumper.
Individene som ble observert på Mohnsryggen var festet til den bløte bunnen med et rotlignende festeorgan dannet av tentakler ved basis av kroppen, og kunne bli opptil 25 cm lange. På dette bilde ser vi modne kjønnsorganer på «stilken» nedenfor tentakkeldelen.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR).

På verdensbasis er det beskrevet 15 arter i slekten Candelabrum. Ifølge Artsdatabanken er seks arter registrert i Norge: C. cocksi, C. giganteum, C. minutum, C. mitra, C. phrygium og C. verrucosum. Av disse er Candelabrum phrygium den vanligste. Hvilken art vi har observert på Mohnsryggen er foreløpig usikkert, og det er tatt prøver for videre morfologiske og genetiske analyser. Det kan også godt hende at vi har observert flere ulike arter, men å bestemme dem fra bilder er krevende siden de er ganske varierende i form.

Tidligere er det ikke gjort mange observasjoner av denne gruppen hydroider i norske havområder. Det skyldes trolig at de forekommer på store dyp hvor det er gjort få undersøkelser, samt at de er svært skjøre og lett går i stykker i tradisjonelt fangstutstyr som bunntrål. Observasjoner ved hjelp av fjernstyrt undervannskamera gir derfor en unik mulighet til å dokumentere forekomst og utbredelse av slike arter uten å skade dem.

Toktet vi er på nå inngår i Mareano sin kartlegging av Norskehavet, der formålet er å undersøke artsmangfold og bunnforhold i dyphavsområdene langs Mohnsryggen og ellers i dyphavet i Norskehavet. Funn som dette bidrar til økt kunnskap om sammensetningen av dyphavsfaunaen og miljøforholdene i disse lite utforskede områdene.

Næringsatferd og levevis

Det er påvist at arter i slekten Candelabrum er rovdyr som lever av små krepsdyr som amfipoder og hoppekreps. De tallrike neslecellene som finnes konsentrert i tuppen av tentaklene gjør det mulig å fange relativt store byttedyr, som enten kan transporteres til munnen eller svelges etter at kroppen bøyes mot festepunktet.

Som andre nakne (athecate) hydroider har Candelabrum-artene en vid munn som gjør det mulig å fortære byttedyr av betydelig størrelse. Vanligvis ser man hydroiden ligge flatt like over bunnen, der den kan fange små krepsdyr som kryper på eller svømmer rett over bunnen. Grunnvannsarter av samme slekt er observert å reagere raskt ved kontakt med byttedyr, og bruker tentaklene til å føre byttet til munnen. Under årets tokt ble det ofte sett at tuppen av hydroiden stod bøyd ned mot bunnen. Kanskje kan den også spise direkte fra bunnsubstratet?

Tidligere dagbøker fra toktet:

Bli med på Mareano-konferansen 23. oktober

I 20 år har Mareano samlet kunnskap om norske havområder. 23. oktober deler vi litt av kunnskapen med alle interesserte.
Det er ikke lenger mulig å melde seg på den fysiske konferansen, men den sendes også digitalt her på mareano.no (åpent for alle).
Se programmet til Mareano-konferansen 2025. 

Kontakt

Bilde av Pål Buhl-Mortensen

Pål Buhl-Mortensen

Havforskningsinstituttet
Biologisk kartlegging, leder utøvende gruppe
Biolog
484 03 792
Bilde av Beate Hoddevik

Beate Hoddevik

Havforskningsinstituttet
Kommunikasjonsrådgiver
908 21 630