Gå til hovedinnhold
Mikal A Samuelsen og Anders Lyngvaer MS Hydrograf 2025

Kaptein Mikal A. Samuelsen og overstyrmann Anders Lyngvær har vært på dybdekartleggingstokt med MS «Hydrograf» i Norskerenna. Foto: Kartverket

Dybdekartlegger stadig nye områder i Norskerenna

Mareano har gjennomført årets andre tokt i Norskerenna i Nordsjøen for å dybdekartlegge særlig verdifulle og sårbare områder, inklusiv Raet nasjonalpark.

Det første dybdekartleggingstoktet i 2025 var med Forsvarets forskningsinstitutts fartøy «H.U. Sverdrup II», og ble gjennomført i april. Årets andre tokt i mai var med fartøyet MS «Hydrograf», som eies av Kartverket og driftes av Havforskningsinstituttet.

MS «Hydrograf» kartlegger med flerstråle-ekkolodd, som gir data om dybde (batymetri), reflektivitet (backscatter) og vannkolonnedata (refleksjoner av lyd i vannmassene). 

På toktet i mai kartla MS «Hydrograf» deler av Norskerenna, i territorialfarvannet mellom 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen og 12 nautiske mil (territorialgrensen), utenfor kyststrekningen fra Arendal i øst til Kristiansand i vest. Dybden i området er 100–500 meter, og er godt egnet for det skrogmonterte ekkoloddet EM712, som fartøyet  bruker. 

Nordsjøen er vindutsatt, og vind og bølger har stor betydning for toktets fremdrift og kvalitet på innsamlet data. Det var mye godt vær i starten av toktet, men noe mer krevende forhold i siste del av perioden. Stabil lydhastighet i overflatevannet bidro til god kvalitet på data. Erfaring fra toktene i Nordsjøen de to siste årene viser at det er en fordel med tokt om våren, spesielt når det gjelder stabil lydhastighet, men også i forhold til vind og bølger.

Ny programvare tatt i bruk

På toktet med MS «Hydrograf» ble ny programvare «Støytett» tatt i bruk. Programmet kontrollerer om kravspesifikasjonen for datatetthet er oppfylt. Dette har medført at hydrografen underveis på toktet, raskere ser om det er behov for tettere målelinjer, eller om været er så dårlig at målingen må avbrytes. Programvaren brukes også ved kontroll av data i ettertid.

Tilgang til dybdedata

Data vil bli ferdigprosessert på Kartverkets kontor. Deretter vil terrengmodeller med 50 meters oppløsning bli publisert gjennom karttjenester og API på Geonorge. Siden området er i territorialfarvannet, så vil høyoppløselige data være sikkerhetsgradert. Det er mulig å søke om tilgang: Bestill høyoppløselige dybdedata

Kartustnitt med markerte områder for hvor det skal dybdekartlegges i 2025, tokt i 2024, mulig framtidige områder i Norskerenna.
Områder som skal dybdekartlegges av Mareano i 2025. Kilde: Kartverket

Særlig verdifulle og sårbare områder og Raet nasjonalpark

Norskerenna i Nordsjøen er prioritert av Mareano-programmet på grunn av behov for mer kunnskap om særlig verdifulle og sårbare områder (SVO). SVO er områder med særlige miljøverdier som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, også utenfor områdene selv (ref. Meld. St. 21 (2023–2024)). Det er deler av SVO med navn NS3 som kartlegges av Mareano-programmet i 2025.

På toktet med MS «Hydrograf» ble også ytre deler av Raet nasjonalpark utenfor Arendal kartlagt.

Særlig verdifulle og sårbare områder i Nordsjøen og Skagerrak merket i et kart.
Kart fra Meld. St. 21 (2023-2024 viser særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i Nordsjøen og Skagerrak.

 

Kontakt

Bilde av Hanne Hodnesdal

Hanne Hodnesdal

Kartverket
Dybdekartlegging, med i utøvende gruppe
51 85 88 23 / 473 17 222
Bilde av Sissel Kanstad

Sissel Kanstad

Kartverket
Kommunikasjonsrådigver
51 85 88 28 / 995 13 848

Mer om kartlegging i Nordsjøen

Kolasj av bilder som viser søppel på havbunnen: hansker, poser, fiskeutstyr.

Foreslår overvåking av søppel på havbunnen

Det ligger mye søppel på havbunnen. Nå foreslår forskerne et overvåkingsprogram for å følge med på utviklingen.

Bilde av sandbunn som er delvis dekket av plast.

Svært mye plast i Norskerenna i Skagerrak

– Vi har aldri sett så store mengder plast over et større område som det vi observerte i Norskerenna utenfor Skagerrak, sier forsker.

Træna blogg bilde 1 nett

Havbunnen lagrer mye karbon

Sedimenter på havbunnen tar hånd om store mengder organisk karbon. - De naturlige lagrene av karbonforbindelser på kontinentalsokkelen må beskyttes bedre for å hindre økte klimagassutslipp, fastslår en gruppe forskere.

Kart som viser Norge og havområdene i sør, vest og nord. I havområdene er kartlagte områder markert.

Oversikt over forvaltningsplanområder (blå strek), områder hvor Mareano har kartlagt (tynn hvit strek) med årstall for perioden kartleggingen har funnet sted, og status for kartlegging.

Kart: Mareano

Mareano – 20 år med bunnkartlegging

I 20 år har Mareano kartlagt dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske havområder. Nå i 2025 feirer vi jubileum.

Kartleggingen utføres i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet (HI), Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Kartverket.

De tre samarbeidspartnerne utgjør også utøvende gruppe i Mareano, og gjennomfører den daglige driften.

Det overordnete ansvaret ligger hos programgruppen som ledes av Miljødirektoratet.