Puter av lava i dyphavet

Midthavsryggen krysser fra nord til sør midt i Atlanterhavet, og består i grove trekk av en spredningsdal mellom høye spredningsrygger. Det er her ny havbunn dannes ved vulkanske utbrudd og at basaltisk lava blir til puter av basalt når den flytende, varme lavaen møter det kalde dyphavsvannet. Disse lager kule former vi dokumenterer med videobilder som samles inn med ROVen Ægir6000 / NORMAR.

Formen og teksturen på de vulkanske bergartene kan fortelle oss hva slags lava de er dannet fra, gassinnholdet og mineralsammensetning, samt hva slags miljø de er dannet i. På landjorda kalles basaltisk lava med et høyt gassinnhold ‘a’ā lava («ikke gå på den, for det gjør vondt» fra Hawaiiansk). Dette danner en lavabergart med ru overflate og skarpe, glassaktige kanter. Glattere basaltisk lava kalles pāhoehoe, og dannes på grunn av et lavere gassinnhold, at den flyter lettere (redusert viskositet) og har en høyere temperatur enn ‘a’ā lava. Ved undervannsutbrudd av basaltisk lava dannes morsomme former som minner om oppblåste basalt-puter.

Putene dannes ved nedkjøling og momentant størkning av det ytterste laget av lavastrømmen når den kommer i kontakt med det kalde atlantiske dyphavsvannet. De fortsetter å fylles opp av den flytende lavaen, og utvides til de ikke kan holde på den lenger og det ytterste laget sprekker. Her flyter ny lava ut og danner en ny pute. Slik dannes de som perler på en snor, til lavaen stopper opp eller finner en enklere utvei en annen plass.

Det ytterste glasslaget er veldig sprøtt og bryter enkelt opp, som gjør at putene ofte brekker og etterlater seg hauger av ødelagte puter med fine strukturer på den brutte overflaten. Putelaven danner rare former vi som kartlegger havbunnen kan underholde oss med om vi setter fantasien fri. Vi ser både dyr, mat og andre former.

Dette er ikke første gangen putelava dokumenteres fra den nord-atlantiske midthavsryggen, men det er første gang Mareano har vært her for å kartlegge miljø, geologi og naturtyper langs den aktive spredningssonen. Trykk her for å se mer av biologien vi kartlegger langs midthavsryggen.

I tillegg til disse flotte bildene fra dyphavet, kan du selv oppleve putelava på land i Norge. Vi finner de blant annet i Trondheim, Lyngen (Troms), Kirkenes og rundt Bergen. I tillegg finnes de flere andre steder rundt om i verden; på Island, Svalbard, Vancouver, Oman, California osv. Felles for disse er at de ble dannet langs midthavsrygger og senere brakt på land ved hjelp av platetektonikk, der tidligere havbunn er skjøvet opp på land. Et unntak er på Island, der putelava dannes under tykk bre-is. I Norge stammer putelavaen fra havbunnsskorpa til et havområde som ikke eksisterer lenger, etter at Nord-Amerika kolliderte med Skandinavia for 400-500 millioner år siden. Atlanterhavet åpnet seg mye senere, og spredningen pågår fortsatt langs Den midt-atlantiske ryggen.