Gå til hovedinnhold
En blekksprut som har store

Dumboblekkspruten, Cirroteuthis muelleri ble observert på 2580 m dyp, et stykke over bunnen. Akkurat som elefanten Dumbo har den «ører» som den bruker til å svømme med.

Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)

Livet i dypet på Mohnsryggen

Toktdagbok: Vi utforsker ukjente landskap og dyresamfunn på Den midtatlantiske ryggen.

Mareano er på tokt til Mohnsryggen mellom Island og Jan Mayen. Med rov'en Ægir6000 filmer vi et variert undersjøisk landskap med alt fra mudderflater til bratte skråninger av størknet lava – og et fascinerende dyreliv som spenner fra koraller og glassvamper til fisk, sjøpølser og bakteriematter rundt varme kilder.

Variert landskap i stor dybde

I dette området av Den midtatlantiske ryggen undersøker vi havbunnen på dybder mellom 950 og 3500 meter. Vi har dokumentert et mangfold av terrengtyper – fra jevne flater med sandig slam til skråninger dominert av lavaputer og blokker av knuste lavamasser og bratte lavavegger. I de mer kuperte områdene finner vi et rikere dyreliv, med mange hardbunnsorganismer som krever fast underlag.

Bunntyper og karakteristiske arter

På de bløtere flatene finner vi store mengder av ulike foraminifera, encellede organismer som bygger skall av kalk eller sedimenter. Til å være encellete, er forminiferene store, opp til rundt én cm.

I samme områder finner vi stilkete sjøliljer (Bathycrinus carpenterii (Danielssen & Koren, 1877)) og sjøpølsene Kolga hyalina (Danielssen & Koren, 1879) og Elpidia (Théel, 1876).

Kolga kan enkelte steder forekomme i store tettheter, med opptil rundt 25 individer per kvadratmeter.

Vi observerte denne sjøpølsen nær «Aegir vent field». I norrøn mytologi var Kolga en av de ni døtrene til jotnen Ægir, alle oppkalt etter ulike former for bølger på havet. Begge disse sjøpølsene tilhører familien Elpidiidae, dyphavsarter tilpasset kalde, mørke og næringsfattige miljøer. De er detritusspisere, det vil si at de lever av organisk materiale som synker ned fra de øvre vannlagene. Disse sjøpølsene spiller en viktig økologisk rolle i dypet ved å resirkulere organisk karbon og bidra til nedbrytning og omsetning av næringsstoffer i sedimentene. En annen viktig detritusspiser er kråkebollen Pourtalesia (A. Agassiz, 1869) som graver seg gjennom sedimentene mens den spiser organisk materiale.

Grå sandbunn. Et rosa, hårete pølselignende dyr ligger delvis begraveti sanden.
Kråkebollen Pourtalesia pløyer seg gjennom bunnen på 2640 m dyp. 
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)
Det vokser en lang stilk opp fra en grå sandbunn. På toppen av den stikker det ut  flere lange stilker som ligner på fjær.
Stilkete fjærstjerner av arten Bathycrinus carpenteri på 3200 m dyp. 
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)
Et pølseformet, lys lilla dyr ser ut som det står på havbunnen på korte føtter. En slags snutelignende ende stikker ned mot bunnen.
Kolga hyalina er vanlig på dyp mudderbunn, og kan forekomme i store tettheter. Dyp 3205 m.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)
Et dyr med samme farge som den grå havbunnen står tilsynelatende i ro på korte bein.
Sjøpølsen Elpidia, eller sjøgris som vi kaller den, inspirert av det engelske navnet seapig, er en karakteristisk art på dyp, bløtbunn, her på 3205 m dyp.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)
Svarte steiner ligger på sandbunn. Oppå en av de vokser det et dyr som ser ut som en svamp.
På lavasteinene på Mohnsryggen kan kiselsvamper av arten Lissodendoryx complicata ofte være vanlig. Her er den på 2580 m dyp.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)

I hardbunnsområdene har vi observert tette bestander av en hittil ukjent bambuskorall i familien Keratoisididae, samt et rikt mangfold av glassvamper med imponerende og varierte former.

Noe som ser ut som lyserosa pinner vokser hulter til bulter oppå et mørkere underlag av det som ser ut som uttørkete, brune pinner.
Tett bestand av en uidentifisert bambuskorall på toppen av et sjøfjell (930 m dyp) på Mohnsyggen.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)
En hvit svamp vokser på havbunnen. Den ser ut som en litt avlang badesvamp. På toppen sitter et lite knallrødt dyr med lange bein.
Amphidiscella monai er en urneformet glassvamp med stilk på 1420 m dyp. (Center-20250928153010x)
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)
Hvite avlange svamper.
Glassvamp i Rossellidae familien på 1450 m dyp. I bildet ellers ser vi bildet hvit skorpeformet svamp til høyre, fjærstjerne på glassvampen, en liten hvit grenformet Cladorhizidae svamp til venstre, små runde svamper og ulike mindre busker av mosdyr. De to grønne prikkene er laserpunkter som brukes som skala (9 cm mellom prikkene).
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)

To typer av fjærstjerner er vanlige i området, sjøliljer som har stilk og fjærstjerner, som ikke har stilk. Mens sjøliljene er vanligst på bløt bunn finner vi de største tetthetene av fjærstjernene på hardbunn.

Dyr med samme fasong som en sjøstjerne, men armene ser ut som fjær og står opp fra bunnen nesten som kronblad på en blomster.
Fjærstjerner like å sitte på underlag som stikker litt opp fra bunnen. Her sitter de på en vifteformet svamp på 2160 m dyp.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)
En kvallrød reke står på habunnen.
Den røde reken Bythocaris leucopis er også vanlig på mudderbunnen. Artsnavnet leucopis referer til de karakteristiske hvite øynene. 2320 m dyp.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)

Blant fiskene som vi har observert er arktisk ålebrosme (Lycodes frigidus) og kongeringbuk (Rhodichthys regina) de vanligste artene.

En avlang rød fisk svømmer over steiner.
Kongeringbuk (Rhodichthys regina), 2410 m dyp.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)

 

En lang grå fisk med litt smalnende hale ligger på sandbunn.
Arktisk ålebrosme, Lycodes frigidus på 2230 m dyp. 
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)

Varme kilder og spesialiserte samfunn

En av de mer spektakulære naturtypene på Mohnsryggen er varme kilder (eng: hydrothermal vents) som vi viste fra tidligere undersøkelser av Universitetet i Bergen finnes på «Aegir hydrothermal vent field». Her dannes det skorsteiner som slipper ut varme og mineralrike væsker fra jordens indre.

Noe som kan minne om en lang skorstein som smalner mot toppen stikker opp fra havbunnen som består av samme materiale.
En såkalt «black smoker» på Ægir varme-kilde-felt, 2300 m dyp.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)

Rundt disse strukturene finnes spesialiserte samfunn dominert av børstemark Sclerolinum contortum i gruppen skjeggbærere (Siboglinidae), samt bakteriematter som danner grunnlaget for et unikt økosystem.

Havbunn med et slags brunt belegg som vokser utover. Noen få flekker er hvite.
Nær de varme kildene finner vi samfunn dominert av børstemark i gruppen skjeggbærere (Sclerolinum contortium), samt bakteriematter på 2309 m dyp.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)

Tidligere dagbøker fra toktet:

Bli med på Mareano-konferansen 23. oktober

I 20 år har Mareano samlet kunnskap om norske havområder. 23. oktober deler vi litt av kunnskapen med alle interesserte.
Det er ikke lenger mulig å melde seg på den fysiske konferansen, men den sendes også digitalt her på mareano.no (åpent for alle).
Se programmet til Mareano-konferansen 2025. 

Kontakt

Bilde av Pål Buhl-Mortensen

Pål Buhl-Mortensen

Havforskningsinstituttet
Biologisk kartlegging, leder utøvende gruppe
Biolog
484 03 792
Bilde av Beate Hoddevik

Beate Hoddevik

Havforskningsinstituttet
Kommunikasjonsrådgiver
908 21 630