Dumboblekkspruten, Cirroteuthis muelleri ble observert på 2580 m dyp, et stykke over bunnen. Akkurat som elefanten Dumbo har den «ører» som den bruker til å svømme med.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)
Dumboblekkspruten, Cirroteuthis muelleri ble observert på 2580 m dyp, et stykke over bunnen. Akkurat som elefanten Dumbo har den «ører» som den bruker til å svømme med.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)Publisert: 14.10.2025 Oppdatert: 22.10.2025
Mareano er på tokt til Mohnsryggen mellom Island og Jan Mayen. Med rov'en Ægir6000 filmer vi et variert undersjøisk landskap med alt fra mudderflater til bratte skråninger av størknet lava – og et fascinerende dyreliv som spenner fra koraller og glassvamper til fisk, sjøpølser og bakteriematter rundt varme kilder.
I dette området av Den midtatlantiske ryggen undersøker vi havbunnen på dybder mellom 950 og 3500 meter. Vi har dokumentert et mangfold av terrengtyper – fra jevne flater med sandig slam til skråninger dominert av lavaputer og blokker av knuste lavamasser og bratte lavavegger. I de mer kuperte områdene finner vi et rikere dyreliv, med mange hardbunnsorganismer som krever fast underlag.
På de bløtere flatene finner vi store mengder av ulike foraminifera, encellede organismer som bygger skall av kalk eller sedimenter. Til å være encellete, er forminiferene store, opp til rundt én cm.
I samme områder finner vi stilkete sjøliljer (Bathycrinus carpenterii (Danielssen & Koren, 1877)) og sjøpølsene Kolga hyalina (Danielssen & Koren, 1879) og Elpidia (Théel, 1876).
Kolga kan enkelte steder forekomme i store tettheter, med opptil rundt 25 individer per kvadratmeter.
Vi observerte denne sjøpølsen nær «Aegir vent field». I norrøn mytologi var Kolga en av de ni døtrene til jotnen Ægir, alle oppkalt etter ulike former for bølger på havet. Begge disse sjøpølsene tilhører familien Elpidiidae, dyphavsarter tilpasset kalde, mørke og næringsfattige miljøer. De er detritusspisere, det vil si at de lever av organisk materiale som synker ned fra de øvre vannlagene. Disse sjøpølsene spiller en viktig økologisk rolle i dypet ved å resirkulere organisk karbon og bidra til nedbrytning og omsetning av næringsstoffer i sedimentene. En annen viktig detritusspiser er kråkebollen Pourtalesia (A. Agassiz, 1869) som graver seg gjennom sedimentene mens den spiser organisk materiale.
I hardbunnsområdene har vi observert tette bestander av en hittil ukjent bambuskorall i familien Keratoisididae, samt et rikt mangfold av glassvamper med imponerende og varierte former.
To typer av fjærstjerner er vanlige i området, sjøliljer som har stilk og fjærstjerner, som ikke har stilk. Mens sjøliljene er vanligst på bløt bunn finner vi de største tetthetene av fjærstjernene på hardbunn.
Blant fiskene som vi har observert er arktisk ålebrosme (Lycodes frigidus) og kongeringbuk (Rhodichthys regina) de vanligste artene.
En av de mer spektakulære naturtypene på Mohnsryggen er varme kilder (eng: hydrothermal vents) som vi viste fra tidligere undersøkelser av Universitetet i Bergen finnes på «Aegir hydrothermal vent field». Her dannes det skorsteiner som slipper ut varme og mineralrike væsker fra jordens indre.
Rundt disse strukturene finnes spesialiserte samfunn dominert av børstemark Sclerolinum contortum i gruppen skjeggbærere (Siboglinidae), samt bakteriematter som danner grunnlaget for et unikt økosystem.