Gå til hovedinnhold

Gjenbruk av havbunnsdata fra Equinor gir verdifulle erfaringer

Mareano-prosjektet for eksterne data (EKSDAT) har gitt nyttig innsikt i hvordan data fra petroleumsnæringen kan gjenbrukes. Arbeidet viser lovende resultater, men også behov for å justere rammer og bedre standardisering for enklere datadeling.

Da Energidepartementet i 2019 innførte et nytt vilkår i Tildeling av forhåndsdefinerte områder (TFO 2019), ble petroleumsnæringen forpliktet til å gjøre havbunnsdata tilgjengelig for Mareano. 

Frivillig pilot og samarbeid om datadeling

For å følge opp dette meldte Equinor seg frivillig som pilotaktør. Samarbeidet bygger på en datadelingsavtale og veileder utarbeidet av Offshore Norge, som har dannet et viktig grunnlag for hvordan deling av havbunnsdata skal gjennomføres.

Erfaringene fra piloten har vist at enkelte av vilkårene i avtaleverket mellom Mareano-programmet og Equinor skaper begrensninger og gjør intern deling og gjenbruk av data mer komplisert enn nødvendig. 

– Det videre arbeidet bør derfor, i dialog med Equinor, ha som mål å justere rettigheter og delingsbetingelser for å legge til rette for gjenbruk og en enklere og mer effektiv dataflyt mellom Mareano-partene, sier Hanne Hodnesdal i Kartverket.

Lovende funn

Prosjektet har til nå bare undersøkt en liten del av Equinor sitt omfattende datamateriale, men de innledende funnene er lovende. 

Kartverket, Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har analysert et utvalg datasett for å vurdere både kvalitet og relevans. 

Dybdedata og videomateriale

Batymetridataene har høy oppløsning og god kvalitet, med potensial til å øke dekningsgraden i Mareano. Backscatter-dataene viste derimot variasjoner i intensitet (dB) mellom måleoppdragene, noe som begrenser nytteverdien. 

Videomaterialet varierte i format og kvalitet – fra transekt- og korallopptak til mer spesialiserte forundersøkelser. Observasjoner fra naturlige havbunnstransekter ble vurdert som interessante for kartlegging av arter og sedimenttyper (figur 1).

Skjermdump som viser et Navimodel-prosjekt satt opp i et visningsprogram.
Figur 1: Slik er et Navimodel-prosjekt er satt opp – et visningsprogram for å se ulike typer data i en helhetlig visning. Det er en primær kartvisning som viser en terrengmodell med videotransekt-linjer. To ulike kameravinkler tilhørende transektet er vist

Verdifull ressurs

Dokumentasjonen fra Equinor er gjennomgående god og standardisert, særlig for nyere leveranser, men det mangler fortsatt tilstrekkelig informasjon om prosesshistorikk for batymetri og backscatter. Dette er avgjørende for etterprøvbarhet og kvalitetssikring, spesielt fordi petroleumsnæringen som regel forvalter avledede produkter i form av grid fremfor punktskyer.

Samlet sett bekrefter funnene at Equinor-dataene representerer en betydelig og verdifull ressurs. 

– Erfaringene fra denne første fasen gir et solid grunnlag for videre innsamling, metodeutvikling og samarbeid om standardisering, slik at dataene kan utnyttes enda bedre i Mareano-sammenheng fremover, sier Hodnesdal.

Et komplekst landskap av datakilder

Parallelt med Equinor-dataene har Mareano-prosjektet for eksterne data (EKSDAT), startet arbeidet med å kartlegge andre mulige kilder til havbunnsdata (figur 2). 

Det finnes et stort og komplekst aktørbilde – fra olje- og gassoperatører og konsulentselskaper, til forskningsinstitusjoner og statelige aktører. 

En bred dataoversikt er under utvikling for å gi et helhetlig bilde av hvilke data som finnes, hvem som eier dem og hvilke rammer som gjelder for deling og bruk.

Illustrasjonen viser ulike virksomheter gruppert etter bransje
Figur 2: Illustrasjonen viser ulike virksomheter gruppert etter bransje. Det er viktig å understreke at dette på ingen måte er en uttømmende liste, men den gir et visst overblikk over landskapet med dataeiere. Figuren synliggjør at enkelte aktører er til stede innenfor flere. Kilde: EKSDAT-prosjektet / Mareano

Skal videreutvikle datadelingsavtalene

Fremover vil EKSDAT-prosjektet fortsette innsamlingen av mer data fra Equinor. Det vil også utvikle datadelingsavtalene slik at både bruk av data og dataflyt mellom Mareano-partene, kan forbedres. 

Prosjektet vil også se på hvordan datamottaket kan styrkes, og samle erfaringer fra pilotfasen, slik at samarbeidet på sikt kan utvides til flere dataeiere.

Kontakt

Bilde av Hanne Hodnesdal

Hanne Hodnesdal

Kartverket
Dybdekartlegging, med i utøvende gruppe
51 85 88 23 / 473 17 222
Bilde av Sissel Kanstad

Sissel Kanstad

Kartverket
Kommunikasjonsrådigver
51 85 88 28 / 995 13 848