Gå til hovedinnhold
Meny
☰

Biologiske data frå Havforskingsinstituttet (HI)

Biologisk data samlet inn gjennom Mareano-programmet er åpent tilgjengelig og publisert som kartlag. En komplett oversikt over disse kan man se på i Mareanos kartinnsyn, og i den nasjonale kartkatalogen Geonorge finner man beskrivelser for alle datasettene, med lenker til nedlastning og karttjenester som WMS og WFS. Tjenestene gjør det enkelt å inkludere temakartene i egne kartløsninger eller verktøy for geografiske informasjonssystem (GIS).

Datasettene kan fritt brukes under disse lisensvilkårene:

CC BY 4.0 og NLOD - fritt bruk mot at kilden oppgis.

Tre lilla koraller med hvit stamme

Artsdatabasen Marbunn

I Marbunn får du tilgang til metadata om tokt og stasjoner som har blitt undersøkt gjennom Mareano, og mulighet til å laste ned denne informasjonen. Databasen har et web-grensesnitt men det er ikke den mest brukervennlige, send gjerne en epost til datahjelp@hi.no ved spørsmål.

Rådata fra Havforskningsinstituttet

Alle rådata som samles inn på Havforskningsinstituttet sine skip, herunder Mareano sine geologi- og biologitokt, er tilgjengelig omkring en uke etter toktslutt. Dette er rådata, de er ikke kvalitetssikret og heller ikke KI-klare, og vil dermed ha et begrenset bruksområde.

De er tilgjengelig for eksterne via en Amazon S3 løsning, kontakt datahjelp@hi.no for veiledning og bruker. 

Modellering av bunnstrømmer

Bunnstrømmer har stor påvirkning på hvordan bunnen ser ut og hvilke dyr som kan leve der. Det er vanskelig å måle bunnstrømmen over store områder, men bedre modeller gjør at disse kan beregnes forholdsvis nøyaktig. I Mareano brukes resultatene fra NorKyst-800 i arbeidet med naturtypekart. For tilgang til modellresultat, kontakt datahjelp@hi.no.

Les mer om modellering av bunnstrømmer på temasidene

 

Les mer om modellering av bunnstrømmer på temasidene
R1536VL1585 00 24 10 06c

Rådata for grabb-rapport

På oppdrag frå Mareanos programgruppe leverte Havforskingsinstituttet i april 2018 ein rapport der dei kvantitative fangsteigenskapene for liten og stor grabb blei sammenlikna. Liten grabb samlar inn sediment frå eit botnareal på 0,1 m2, mens stor grabb har eit innsamla areal på 0,25 m2.

Bakgrunnen for prosjektet er at Mareano sidan oppstarten i 2006 og fram til og med 2017 har brukt stor grabb i kartlegginga av norske havområde, og det har vore behov for å finne ut om desse grabbresultata kan samanliknast med data innsamla med liten grabb av petroleumsindustrien ved overvaking av forureining rundt offshore-installasjonane på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone. Undersøkinga er gjennomført for å klargjere om Mareano sine faunadata innsamla med grabb kan bidra med grunnlagsdata for petroleumsindustriens rutinemessige offshore-overvaking.