Nyheter 2025

Toktdagbok: Mareano kartlegger havbunnsmiljøene på AMOR, også kjent som Den midtatlantiske spredningsryggen i Norskehavet.

Toktdagbok: Som ved alle tidligere Mareano tokt, undersøker vi kjemisk forurensning på havbunnen i dyphavet. Mikroplast og menneskeskapte organiske miljøgifter som ikke finnes naturlig i miljøet blir studert, i tillegg til naturlig forekommende stoffer som hydrokarboner og metaller.

Toktdagbok: På dette toktet har vi gjort en rekke observasjoner av store individer av lysestakehydroider i slekten Candelabrum på Mohnsryggen 

Toktdagbok: Vi utforsker ukjente landskap og dyresamfunn på Den midtatlantiske ryggen.

Det mogelege revet strekk seg over 800 meter i Norskehavet.

Toktdagbok: Mareano er godt i gang med undersøker på Den midtatlantiske ryggen (AMOR) mellom Jan Mayen og Spitsbergen.

Video: Bli med når havforskarane sender direkte frå Den midtatlantiske ryggen - eller sjå opptaka.  

Toktdagbok: Mareano sitt første dykk i det norske dyphavet ble vellykket gjennomført fredag.

Videoar viser korallskogen som veks på havbotnen, men avslører ikkje kva art det er. No legg forskarane inn eit ekstra stopp på Mareano-tokt for å ta prøver.

Toktdagbok: Forskningsskipet "Kronprins Haakon" forlot Longyearbyen om morgenen 24. september med kurs for Den midtatlantiske ryggen. Målet for toktet er kartlegging av havbunnsmiljøet i utvalgte områder innenfor området som er åpnet for leting etter mineraler på havbunnen. Om bord var 17 forskere og teknikere foruten skipets faste mannskap.

– Å først se bunnens beboere på skjerm og deretter ta noen av de opp på dekk for nærmere undersøkelse er et drømmescenario for en biolog, sier Heidi Gabrielsen ved Havforskningsinstituttet.

I anledning jubileet får du hilse på noen av de som jobber med Mareano. Heidi er en av disse.

Siri Sorteberg har frå i haust overtatt ansvaret for å leie arbeidet i Mareano si programgruppe. 

Omtrent 4000 meters djup og bratte fjell ventar når Mareano-forskarane denne veka set kursen mot Atlanterhavsryggen og Norskehavet. 

– På havbunnen finner vi områder som ingen har sett før. Det er ofte vi som er de første som filmer eller tar prøver, og som finner ut hva som befinner seg der, sier forsker Nicole J. Baeten ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

I anledning jubileet får du hilse på noen av de som jobber med Mareano. Nicole er en av disse.

Tidligere i år deltok 20 HI-ansatte på kurs i artsidentifisering i Tromsø. Målet var å sette flere i stand til å sortere og identifisere bunndyr for Mareano.

Havet rommer en verden av uante muligheter. Et vellykket norsk fellesprosjekt øker kunnskapen vi har om havbunnen. Det er gode nyheter for næringslivet, fiskeriene og miljøet.

Husker du ni-tallet? Den mystiske figuren ble funnet på 250 meters dyp under et tokt i Barentshavet i 2013.

Dette funnet ble første gang omtalt i 2013 og er en av flere saker vi henter fram fra arkivet i forbindelse med Mareanos 20-årsjubileum i år.

Toktdagbok: Forskerne er ferdige med å kartlegge alle de 127 stasjonene som var planlagt til dette toktet, og har i tillegg undersøkt noen av reserve-stasojnene.

Toktdagbok: Mareano foretar prøvetaking av havbunnssedimenter for å bestemme innhold av tungmetaller, mikroplast og organiske miljøgifter inkludert nye miljøgifter som ennå ikke er omfattet av statlige reguleringer.

Mareano har gjennomført årets andre tokt i Norskerenna i Nordsjøen for å dybdekartlegge særlig verdifulle og sårbare områder, inklusiv Raet nasjonalpark.

Toktdagbok: En vanlig dag om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars begynner. Biologer og geologer samler inn data for vitenskapelig kartlegging av habitatene på havbunnen. Under kartleggingen vår med slepevideo langs bunnen, oppdager vi noen store muslinger, halvveis begravet i sedimentet mellom småstein og blokker.

Toktdagbok: Mareano samler kjerner av havbunnssedimenter for å måle om de inneholder tungmetaller, organiske miljøgifter inkludert nye miljøgifter (f.eks. flammehemmere, PFAS, stoffer fra kosmetikk osv.) og mikroplast. Nytt av året er at det også samles inn kjerner som brukes for å overvåke radioaktivitet.

Toktdagbok: Årets Mareano-tokt til Nordsjøen er i full gang. Det er første gang for mange av oss at vi kan jobbe i t-skjorte og shorts, og til og med sole oss på dekk i pausene. På dette toktet fortsetter Mareano å samle inn videolinjer og fysiske prøver i studieområdet Sørvest F, som er aktuelt for vindkraftutbygging. Toktet er en fortsettelse av vintertoktet i 2024, da værforholdene tidvis var dårlige.

Toktdagbok: På vei til Mareanos kartlegging av havvindområdet Sørvest F stoppet G.O. Sars ved et område hvor det tidligere var indikert at det lekker gass fra havbunnen. Videoer bekrefter gasslekkasjer, og avslører spektakulære mikrorygger med bakterier.

Toktdagbok: Nå gjennomfører Mareano et 16-dagers tokt i Nordsjøen. Kartlegging av området Sørvest F, som er aktuelt for havvind, og særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i Norskerenna, er hovedmålene for toktet.

En enorm skredgrop! Fire ganger så stor som Oslo kommune, eller nesten 80 prosent av Luxembourgs størrelse.

Dette funnet ble første gang omtalt i 2009 og er en av flere saker vi henter fram fra arkivet i forbindelse med Mareanos 20-årsjubileum i år.

Forskerhjørnet: Fire forskere fra Mareano-programmet deltok på GeoHab 2025, som nylig ble arrangert i Key West i Florida, USA.

På ein elles flat havbotn stakk nokre merkelege strukturar opp frå sanden – det viste seg å vere eit lenge sakna dampskip.

Dette funnet vart fyrste gong omtala i 2021, og er ei av fleire kuriøse saker vi finn fram frå arkivet i samband med Mareano sitt 20-årsjubileum i år.

For første gong i historia skal Mareano bruke ubemanna overflatefartøy (USV) til å kartlegge djup over eit større område – totalt 675 km² i Nordsjøen.

Mareano er på tokt i Norskerenna i Nordsjøen for å dybdekartlegge særlig verdifulle og sårbare områder.

Eit tverretatleg forprosjekt har evaluert om Noreg har gode nok data frå hav og kyst til å lage økosystemkart til bruk i naturrekneskap. Her er data frå Mareano sentrale. Les resultata i prosjektrapporten.

Alle dyr skiller ut små mengder DNA til omgivelsene sine. Det kan forskerne bruke til å se hvilke dyr som lever i et område.

Det ligger mye søppel på havbunnen. Nå foreslår forskerne et overvåkingsprogram for å følge med på utviklingen.

Og det var flest av de minste plastbitene.

Sårbare habitater, kunstig intelligens og metoder for kartlegging av hva som lever på havbunnen var temaene da Mareano ble presentert i Hong Kong.

Mareano skal kartlegge med ubemanna overflatefartøy (USV) i Nordsjøen i år. Ein open anbodskonkurranse er publisert.

Hele 44,4 km med havbunn ble filmet, og det ble hentet opp prøver av sedimenter og bunndyr fra 20 steder.

Forskerhjørnet: I mai 2025 holdes GeoHab2025-konferansen i Florida Keys, USA. Fordi konferansen i 2024 ble arrangert i Arendal, er studenter fra Norge spesielt invitert til å delta og motta reisestøtte. Søknadsfristen er 17. januar.