Gå til hovedinnhold

Nyheter 2025

stream

Vi sender direkte frå havbotnen

Video: Bli med når havforskarane filmar ved den varme kjelda Ægir på Den midt-atlantiske rygg.  

Bildet viser en knallrød fisk med sammenhengende finner som svømmer over en havbunn i lyse og mørke sjatteringer. Det er satt inn et nærbilde av et lite krepsdyr i en hule, det er disse dyrene som lager de lyse områdene. Krepsdyret kan minne om en hummer.

Stille dykk før stormen

Toktdagbok: Mareano sitt første dykk i det norske dyphavet ble vellykket gjennomført fredag.

BambooCoral kobberlia SoDirData2024

Her står ein ukjend korallskog tett i tett på havbotnen

Videoar viser korallskogen som veks på havbotnen, men avslører ikkje kva art det er. No legg forskarane inn eit ekstra stopp på Mareano-tokt for å ta prøver.

Landskap. Sjø i forgrunnen, høye og bratte fjell med snø på toppen og blå himmel.

Start for Mareano sitt tokt i Norskehavet

Toktdagbok: Forskningsskipet "Kronprins Haakon" forlot Longyearbyen om morgenen 24. september med kurs for Den midtatlantiske ryggen. Målet for toktet er kartlegging av havbunnsmiljøet i utvalgte områder innenfor området som er åpnet for leting etter mineraler på havbunnen. Om bord var 17 forskere og teknikere foruten skipets faste mannskap.

En kvinne med hjelm, hansker og oransje regnklær spyler oppi en metallbeholder med en vannslange. HUn smiler.

Mareano 20 år: – Det enorme artsmangfoldet i havet er uendelig interessant

– Å først se bunnens beboere på skjerm og deretter ta noen av de opp på dekk for nærmere undersøkelse er et drømmescenario for en biolog, sier Heidi Gabrielsen ved Havforskningsinstituttet.

I anledning jubileet får du hilse på noen av de som jobber med Mareano. Heidi er en av disse.

To kvinner står utenfor et bygg. I bakgrunnen er det blå himmel og bybegyggelse.

Ny leiar i programgruppa

Siri Sorteberg har frå i haust overtatt ansvaret for å leie arbeidet i Mareano si programgruppe. 

ff kronprins haakon

Mareano går brattare og djupare

Omtrent 4000 meters djup og bratte fjell ventar når Mareano-forskarane denne veka set kursen mot Atlanterhavsryggen og Norskehavet. 

Jubileum Nicole1 Mareano Foto Henning Jensen NGU

Mareano 20 år: – Spennende å se områder ingen har sett før

– På havbunnen finner vi områder som ingen har sett før. Det er ofte vi som er de første som filmer eller tar prøver, og som finner ut hva som befinner seg der, sier forsker Nicole J. Baeten ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

I anledning jubileet får du hilse på noen av de som jobber med Mareano. Nicole er en av disse.

To kvinner står og snakker sammen. Mellom seg har deen boks med ulike prøveglass. I bakgrunnen er flere personer opptatt med å studere ulike prøver. Bildet er tatt på et laboratorium.

Flere kompenente hender til Mareano

Tidligere i år deltok 20 HI-ansatte på kurs i artsidentifisering i Tromsø. Målet var å sette flere i stand til å sortere og identifisere bunndyr for Mareano.

Forskningsfartøyet FF Kronprins Haakon utenfor King George Island i Antarktis.

Beslutninger om havet bygger på kunnskap

Havet rommer en verden av uante muligheter. Et vellykket norsk fellesprosjekt øker kunnskapen vi har om havbunnen. Det er gode nyheter for næringslivet, fiskeriene og miljøet.

Figur dannet på havbunnen

Det mystiske mønsteret på bunnen av Barentshavet

Husker du ni-tallet? Den mystiske figuren ble funnet på 250 meters dyp under et tokt i Barentshavet i 2013.

Dette funnet ble første gang omtalt i 2013 og er en av flere saker vi henter fram fra arkivet i forbindelse med Mareanos 20-årsjubileum i år.

En firkantet stålkonstruksjon henger langs siden av en båt, rett over sjøen

Enda ett vellykket tokt er i boks

Toktdagbok: Forskerne er ferdige med å kartlegge alle de 127 stasjonene som var planlagt til dette toktet, og har i tillegg undersøkt noen av reserve-stasojnene.

Sammensatt foto. Det høyre viser en mann som holder en plate med ulike innpakkete prøver på. Det venster viser en kvinne som undersøker innhold i en metallbeholder.

Mareano jakter nye miljøgifter

Toktdagbok: Mareano foretar prøvetaking av havbunnssedimenter for å bestemme innhold av tungmetaller, mikroplast og organiske miljøgifter inkludert nye miljøgifter som ennå ikke er omfattet av statlige reguleringer.

Mikal A Samuelsen og Anders Lyngvaer MS Hydrograf 2025

Dybdekartlegger stadig nye områder i Norskerenna

Mareano har gjennomført årets andre tokt i Norskerenna i Nordsjøen for å dybdekartlegge særlig verdifulle og sårbare områder, inklusiv Raet nasjonalpark.

Modiolus close up

Kartla o-skjellbunn i Nordsjøen

Toktdagbok: En vanlig dag om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars begynner. Biologer og geologer samler inn data for vitenskapelig kartlegging av habitatene på havbunnen. Under kartleggingen vår med slepevideo langs bunnen, oppdager vi noen store muslinger, halvveis begravet i sedimentet mellom småstein og blokker.

En person undersøker deler på et stort apparat som er utstyrt med flere lange rør for å hente opp kjerneprøver fra havbunnen. En person noterer på en sjekkliste.

Mareano bidrar til overvåkning av radioaktivitet

Toktdagbok: Mareano samler kjerner av havbunnssedimenter for å måle om de inneholder tungmetaller, organiske miljøgifter inkludert nye miljøgifter (f.eks. flammehemmere, PFAS, stoffer fra kosmetikk osv.) og mikroplast. Nytt av året er at det også samles inn kjerner som brukes for å overvåke radioaktivitet.

Cover photo

Fint vær, sjøstjerner og flyndrer

Toktdagbok: Årets Mareano-tokt til Nordsjøen er i full gang. Det er første gang for mange av oss at vi kan jobbe i t-skjorte og shorts, og til og med sole oss på dekk i pausene. På dette toktet fortsetter Mareano å samle inn videolinjer og fysiske prøver i studieområdet Sørvest F, som er aktuelt for vindkraftutbygging. Toktet er en fortsettelse av vintertoktet i 2024, da værforholdene tidvis var dårlige.

Havbunnen har fått et mønster nesten som en sprukket fotball som er lagt flatt.

Oppdaget spektakulært bakteriemønster på havbunnen i Nordsjøen

Toktdagbok: På vei til Mareanos kartlegging av havvindområdet Sørvest F stoppet G.O. Sars ved et område hvor det tidligere var indikert at det lekker gass fra havbunnen. Videoer bekrefter gasslekkasjer, og avslører spektakulære mikrorygger med bakterier.

Videolab Mareano_Foto_TerjeThorsnes

Kartlegger aktuelle havvindområder i Nordsjøen

Toktdagbok: Nå gjennomfører Mareano et 16-dagers tokt i Nordsjøen. Kartlegging av området Sørvest F, som er aktuelt for havvind, og særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i Norskerenna, er hovedmålene for toktet.

Skredgrop Bjørnøyraset Mareano

Kartla Bjørnøyraset

En enorm skredgrop! Fire ganger så stor som Oslo kommune, eller nesten 80 prosent av Luxembourgs størrelse.

Dette funnet ble første gang omtalt i 2009 og er en av flere saker vi henter fram fra arkivet i forbindelse med Mareanos 20-årsjubileum i år.

GeoHab Maritimt museum

Sterkt til stede på GeoHab-konferanse i USA

Forskerhjørnet: Fire forskere fra Mareano-programmet deltok på GeoHab 2025, som nylig ble arrangert i Key West i Florida, USA.

Bilde av uer som svømmer blant restene av en ankervinsj.

Dampskipet på havets botn

På ein elles flat havbotn stakk nokre merkelege strukturar opp frå sanden – det viste seg å vere eit lenge sakna dampskip.

Dette funnet vart fyrste gong omtala i 2021, og er ei av fleire kuriøse saker vi finn fram frå arkivet i samband med Mareano sitt 20-årsjubileum i år.

USV på seilas inni ei hamn.

Banebrytande kartlegging med USV i Nordsjøen

For første gong i historia skal Mareano bruke ubemanna overflatefartøy (USV) til å kartlegge djup over eit større område – totalt 675 km2 i Nordsjøen.

Utsikt fra om bord et større fartøy ut mot havet med skyer og rød himmel i horisonten.

Dybdekartlegger nye områder i Norskerenna

Mareano er på tokt i Norskerenna i Nordsjøen for å dybdekartlegge særlig verdifulle og sårbare områder.

Terrengmodell av Eggakanten utenfor Lofoten og Vesterålen.

Behov for betre data til marint naturrekneskap

Eit tverretatleg forprosjekt har evaluert om Noreg har gode nok data frå hav og kyst til å lage økosystemkart til bruk i naturrekneskap. Her er data frå Mareano sentrale. Les resultata i prosjektrapporten.

Fotokolasj tre bilder. En person, et bilde der deler av en stamp viser, innholdet i stampen er ulike sjøstjerner i rødnyanser. Det siste bilde er fra havbunnen der det vokser et slags belegg på berg, en stor snegle med lyserosa sneglehus og noen buskaktige små vekster.

Fant 70 “ekstra” arter med miljø-DNA

Alle dyr skiller ut små mengder DNA til omgivelsene sine. Det kan forskerne bruke til å se hvilke dyr som lever i et område.

Kolasj av bilder som viser søppel på havbunnen: hansker, poser, fiskeutstyr.

Foreslår overvåking av søppel på havbunnen

Det ligger mye søppel på havbunnen. Nå foreslår forskerne et overvåkingsprogram for å følge med på utviklingen.

En mann skyller en metallskål med væske fra en spruteflaske. Innholdet i skålen renner ned i en større beholder.

Fant mikroplast i alle prøvene fra Nordsjøen og Skagerrak

Og det var flest av de minste plastbitene.

Publikum ser på en mann som holder foredrag. Han peker mot en stor skjerm som viser kart.

Presenterte Mareano-resultat i Hong Kong

Sårbare habitater, kunstig intelligens og metoder for kartlegging av hva som lever på havbunnen var temaene da Mareano ble presentert i Hong Kong.

HI sin Kongsberg Discovery Sounder USV (ubemanna overflatefartøy), Frigg, ute på havet.

Anbodskonkurranse: Kartlegging med USV

Mareano skal kartlegge med ubemanna overflatefartøy (USV) i Nordsjøen i år. Ein open anbodskonkurranse er publisert.

Montasje av fire bilder.

I fjor undersøkte Mareano 222 stasjoner på havbunnen

Hele 44,4 km med havbunn ble filmet, og det ble hentet opp prøver av sedimenter og bunndyr fra 20 steder.

Geohab

Studentstipend til internasjonal konferanse om havbunnskartlegging

Forskerhjørnet: I mai 2025 holdes GeoHab2025-konferansen i Florida Keys, USA. Fordi konferansen i 2024 ble arrangert i Arendal, er studenter fra Norge spesielt invitert til å delta og motta reisestøtte. Søknadsfristen er 17. januar.