Start for Mareano sitt tokt i Norskehavet

Planen for dette toktet er å dokumentere bunntyper, forurensning, artsmangfold og økosystemer på havbunnen i områdene som er vist på kartet:

Den midtatlantiske ryggen er en midthavsrygg som strekker seg fra Sør-Atlanteren nord til Gakkelryggen i Nord-Ishavet. Vi skal undersøke økosystemene på havbunnen i den delen som heter Mohnsryggen, som strekker seg ca. 500 km fra nordøst for Jan Mayen til sørspissen av Spitsbergen. Mohnsryggen er ca. 550-3500 m dyp og danner en geografisk barriere mellom dyphavsområdene i Grønlandshavet i vest (3500 m dyp) og Lofotenbassenget i øst (3200 m dyp).

Mohnsryggen er en spredningsrygg der kontinentalplatene beveger seg meget langsomt fra hverandre (ca. 14 mm i året). Området bærer merke av skorpebevegelser, vulkansk og hydrothermal aktivitetet som store forkastninger, lavafelt og kratere, og varme kilder på havbunnen. Havbunnen i dyphavet er lite undersøkt, men vi vet fra tidligere undersøkelser i regi av Universitetet i Bergen at det finnes artsrike og unike bunnsamfunn langs den midt-Atlantiske ryggen, f.eks. knyttet til varme kilder på havbunnen og såkalte svarte skorsteiner.

Disse områdene er klassifisert som Særlig verdifulle og sårbare områder i Norges havforvaltningsplaner. Det er behov for mer kunnskap om disse områdene, spesielt siden det er behov for kunnskapsbasert forvaltning i forbindelse med mulig gruvedrift på havbunnen. Områdene vi besøker i år sammenfaller med områder foreslått for første lisensieringsrunde. Det er viktig at naturmiljøet dokumenteres i tilstrekkelig grad til å kunne underbygge gode beslutninger om videre aktivitet i disse og nærliggende områder. 

Alle de planlagte lokalitetene vil bli filmet med ROVen (fjernstyrt miniubåt) Ægir6000, men kun en tiendedel av disse vil bli undersøkt med et utvalg av andre bunnredskaper.

Ægir6000 kan gå ned til 6000 meters dyp, og kan utstyres med en rekke redskap for innsamling av bunnprøver og dyr. Dyrene som samles inn med Ægir6000 gir oss mulighet til å sette riktige vitenskapelige navn på artene som vi ser på video fra havbunnen. Mange arter er vanskelige å sette navn på basert på bilder. Da hjelper det å ha et innsamlet eksemplar slik at vi kan studere detaljene på nært hold, gjerne i lupe eller mikroskop.

Fra et utvalg av innsamlingsstasjonene vil det bli tatt kjerneprøver av sedimenter. Disse blir undersøkt for sedimentegenskaper, dannelse og innhold av ulike miljøgifter, både de «klassiske», som tungmetaller, hydrokarboner, klorerte og bromerte miljøgifter og såkalte «nye miljøgifter» som omfatter (bl.a.) siloksaner (fra kosmetikk), fluor- og fosforholdige flammehemmere, klorerte parafiner og dekloraner og prøvetaking for mikroplast.

I tillegg skal vi samle inn materiale for e-DNA analyser (miljø-DNA) fra grabbprøver og fra vannprøver nær bunnen på samme lokaliteter som undersøkes for miljøgifter. Dette er DNA-prøver som kan fortelle oss hvilke arter som kan finnes i nærheten. Resultatene vil bli sammenliknet med hvilke dyr som blir funnet i prøvene. Samarbeid med Museet i Bergen sørger for at DNA-profilene til stadig nye arter blir innlemmet i «DNA-biblioteket». På den måten vil e-DNA-analyser gi mer og mer informasjon i fremtiden.