Gå til hovedinnhold
Meny
☰

Om Mareano

Mareano ble opprettet i 2005 og er et nasjonalt, tverrfaglig program for kartlegging av havbunnen i norske havområder. Mareano-programmet skal øke kunnskapen om havbunnen, og bidra til en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning og næringsutvikling.

Mareano kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene. Programmet skal gi svar på spørsmål som:

  • Hvordan er landskapet på norsk sokkel?
  • Hva består havbunnen av?
  • Hvordan er det biologiske mangfoldet fordelt på havbunnen?
  • Hva er sammenhengen mellom det fysiske miljøet, biologisk mangfold og biologiske ressurser?
  • Hva er konsentrasjonene av miljøgifter i bunnsedimentene?

Mareano-programmet ble etablert på grunn av mangel på kunnskap om landskap, miljø og ressurser på havbunnen. En detaljert kartlegging av havbunnen i norsk økonomisk sone var i 2005 kun foretatt i tre-fire prosent av det totale havområdet. Mareano fungerer som et verktøy knyttet til blant annet beslutninger om forvaltningen av norske havområder.

Steinur

Organisering

Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket utgjør utøvende gruppe i Mareano, og gjennomfører den daglige faglige driften.

Det overordnete ansvaret for gjennomføringen av Mareanos aktiviteter ligger hos programgruppen, som ledes av Miljødirektoratet.

Den øverste ledelsen av Mareano ligger i styringsgruppen, som består av representanter fra fire departementer: Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Olje- og energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.

Hovedprodukter

Fram mot oppdateringer av forvaltningsplanene for norske havområder skal Mareano levere:

  • Informasjon om bunntyper, naturtyper og geologiske forhold
  • Informasjon om fordeling av bunnfauna, dyresamfunn og biologisk mangfold og produksjon
  • Miljøstatus for sedimentene
  • Detaljerte dybdekart
  • Database og karttjeneste med systematisert informasjon om norske kyst- og havområder
  • Kunnskapen fra Mareano rapporteres gjennom fellesrapporten fra Faglig forum, Overvåkningsgruppen og Risikogruppen, og gjennom stedfestet informasjon med tekst og illustrasjoner på www.mareano.no og www.geonorge.no​​​​​​​

Mareano-konferansen arrangeres annethvert år, og fungerer som en arena for dialog med brukerne.

kart om mareano

Kartlagte område 2006–2013. Raude punkt viser stasjonar som bere er kartlagte ved bruk av videorigg (Campod), mens svarte punkt viser stasjoner der alle Mareanos innsamlingsreiskaper er nytta (også grabb, bomtrål, slede).

Første fase: 2006–2010

Mareano bidro i denne perioden med betydeleg kunnskap i henhold til forventningane i forvaltningsplanen for Barentshavet og områda utanfor Lofoten, som kom i 2006.

I 2011 blei forvaltningsplanen for Barentshavet og havområda utanfor Lofoten oppdatert. Mareano bidro til eit betre kunnskapsgrunnlag overfor blant andre norske myndigheiter og den framtidige vurderinga av ein eventuell petroleumsverksemd i Nordland VII, Troms II og rundt Eggakanten (se kart). Desse områda var derfor prioriterte i kartleggingas første fase.

Andre fase: 2011–

Sidan 2011 har fokuset utvida seg til å omfatte andre deler av Norskehavet. Ein ekstra innsats blei satt inn på Nordland VI i 2011–2012, i tillegg til ei kartlegging av det tidlegare omstridte området i Barensthavet.

På bakgrunn av behovet for data til oppdatering av Forvaltningsplanen for Norskehavet i 2014, starta kartlegginga på midtnorsk sokkel i 2012.

Frå 2017 er kyst- og fjordområde på Svalbard blitt prioriterte, og frå 2019 også djupare deler av Norskehavet. Kartlegginga i Norskehavet er ei direkte oppfølging av kunnskapsbehova som blei påpeikt i Forvaltningsplanen for Norskehavet (St.meld. 37, 2008-2009) og i Oppdatering av forvaltningsplan for Norskehavet (St.meld. 35, 2016-2017).

IMG 3337

Bevilgede midler

År Beløp i millioner kroner
2023 113,7
2022 99,5
2021 100,2
2020 98,3
2019 109,2
2018 107,3
2017 105,7
2016 98,9
2015 94,0
2014 91,7
2013 90,5
2012 88,4
2011 96,4
2010 51,5
2009 51,5
2008 32,6
2007 32,6
2006 23,6
2005 5,0
Sum alle år 1 277,4