2005 - 2011: Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen, Troms og Eggakanten
Mareanos kartlegging startet i 2005 på Tromsøflaket i tråd med anbefalinger gitt i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (St.meld. 8, 2005-2006 – Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)). Etter hvert ble områdene utenfor Lofoten, Vesterålen, Troms og Eggakanten også kartlagt. Resultatene ble brukt i den oppdaterte forvaltningsplanen som kom i 2011 (St.meld. 10, 2010-2011 – Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten). Mareano bidro til et bedre kunnskapsgrunnlag for norske myndigheter og den fremtdige vurderingen av en eventuell petroleumsvirksomhet i Nordland VI og VII, Troms II, Tromsøflaket og Eggakanten.
2012 - 2015, 2020 - 2021: Mørebankene, Eggakanten, Sularevet og Haltenbanken
Forvaltningsplanen for Norskehavet (St.meld.37, 2008-2009 – Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan)) pekte på viktige kunnskapsbehov, og Mareanos kartlegging startet i 2011, med særlig oppmerksomhet mot de særlig verdifulle og sårbare områdene (SVO-områdene). Mørebankene, Sularevet og Eggakanten var høyest prioritert i de første årene, og kunnskapen ble brukt i oppdateringen av forvaltningsplanen i 2017 (St.meld. 35, 2016-2017 – Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet). Områdene Haltenbanken, Sklinnadjupet og området vest for Aktivneset ble kartlagt i den siste perioden.
2012 - 2017: Barentshavet Øst
I 2011 inngikk Norge og Russland en avtale om grenselinjer i Barentshavet. Mareano startet kartlegging i 2012, og kartla ca. 60% av områdene som ble tilkjent Norge gjennom avtalen. Kunnskapen fra kartleggingen ble brukt i den helhetlige forvaltningsplanen som ble lagt frem i 2020 (St.meld. 20, 2019-2020 - Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak).
2016 - 2024: Barentshavet
Kunnskapsbehov påpekt i oppdateringen av forvaltningsplanen i 2011 (St.meld. 10, 2010-2011 – Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten) la grunnlaget for kartleggingsstrategien. Lange klimarelevante transekter med bokser som strekker seg over N-S-gradienter, og bokser som dokumenterer forholdene på havbunnen før omfattende fiskeriaktivitet var sentrale føringer. Det er også utført undersøkelser i blant annet Kongsfjorden og Rijpfjorden som grunnlag for vurdering av effekter av klimaendringer.
2019, 2025 - …: Norskehavet
Økt oppmerksomhet knyttet til mulig mineralutvinning og behovet for bedre kunnskap om SVO-områdene i dyphavet ble påpekt i oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet i 2017 (St.meld. 35, 2016-2017 – Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet). Mareano kartla dybdeforholdene og annen akustikk i 40 bokser i 2019 med et totalt areal på ca. 65 000 km2. I 2023 kom stortingsmeldingen om mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel (St.meld. 25, 2022-2023 – Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane), hvor behov for Mareano-kartlegging ble påpekt. Som en oppfølging av dette vil Mareano i 2025 gjennomføre et fire ukers tokt for å kartlegge geologi, biologi og kjemi i tre til fire bokser, med spesiell vekt på områder som er foreslått utlyst i første konsesjonsrunde. Videre kartlegging planlegges i de kommende årene.
2022 - …: Nordsjøen og Skagerrak
Nordsjøen og Skagerrak har lenge hatt stor menneskelig aktivitet (fiskeri, petroleum, maritim transport etc.) og i de siste årene har havvind og havbruk til havs blitt aktualisert. Forvaltningsplanen fra 2013 (St.meld 37, 2012-2013 – Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak)) pekte på at systematisk kartlegging av havbunnen gjennom Mareano-programmet vil være viktig for kunnskapsoppbygging om miljøforhold. Mareano har blant annet kartlagt områder som er aktuelle for havvind (Vestavind F og Sørvest F), og områder som er viktige med hensyn til SVO-områder. I de kommende årene planlegges videre kartlegging.
