Nyheter

Mye godt vær og lite sjøis førte til et effektivt sjømålingstokt på Svalbard for Kartverkets fartøy MS Hydrograf. Til sammen ble 823 km² dybdekartlagt. 

Toktdagbok: Både mikroplast, nye kjemikalier og DNA er inkludert i prøvetaking og analyser på Mareano-toktet som nå er godt i gang i Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard. På toppen av det hele har Mareano-forskerne gjennomgått isbjørnkurs, og er nå kvalifiserte isbjørnvakter.

Toktdagbok: Etter ett døgns seilas fra Kongsfjorden nærmer vi oss den første av om lag 60 lokaliteter (stasjoner) som skal video-filmes og prøvetas i Rijpfjorden.

Toktdagbok: Vårt første møte med Nordaustlandet søndag 26. august 2018 var kanskje litt mindre spektakulært enn vi hadde håpa. Skyene hang nesten heile vegen ned til fjøresteinane og einast ei lita stripe av dei yste øyer og holmar var synlege, sjølv om vi gjekk ganske nært land.

Toktdagbok: I tillegg til å kartlegge sjøbunnen på dypt vann slik som vi pleier på Mareano-tokt, skal vi denne gangen også kartlegge naturtyper på grunt vann i Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard. «G.O. Sars» er for stor til dette arbeidet, derfor har vi med oss lettbåten «Kobben II». Det er en åtte meter lang polarcirkel-båt med styrhus, noe som er bekvemmelig tatt utetemperaturen i betraktning.

Toktdagbok: Tidlig langfredag ankom G.O. Sars Tromsø etter 14 vellykkede toktdøgn ved Bjørnøya. Området som er kartlagt på årets første kombinerte geologi-biologi-kjemi-tokt dekker Kveithola nordvest for Bjørnøya, samt nærliggende kontinentalsokkel og skråning.

Ny kunnskap fra områdene nord for Svalbard er blant temaene når Mareano-konferansen arrangeres 17. oktober. Alle interesserte er velkomne til å melde seg på.

Aldri før har MAREANO kartlagt havbunnen så langt nord. Lite sjøis i 2018 gjorde det mulig å dybdekartlegge på sokkelen nord for Svalbard – så langt ut i Polhavet som ekkoloddet opererte effektivt.

Omfattende undersøkelser av fiskefeltet Sklinnadjupet utenfor kysten av Trøndelag og Nordland har foreløpig ikke ført til funn av forurensningskilder i området.

Toktdagbok: Det 7. semesteret mitt på UiT som biologi-student startet med å mønstre på G.O. Sars i Longyearbyen 20. august. I våres møtte jeg Børge (HI) og Bodil (UiT), vi så på muligheten om å skrive en bachelor-oppgave basert på tidligere innsamlet MAREANO-materiale. Denne høsten skal jeg se på og skrive om materiale samlet inn nord og sør for den populære polarfronten. En motivasjons-boost er å starte det hele med et MAREANO-tokt 78-80 grader nord for å lære om hvordan materialet som inngår i bachelor-oppgaven er samlet inn og hvordan redskapene brukes.

Toktdagbok: Sent mandag kveld (3.6.) ankommer vi Longyearbyen, der fire større skip ligger på reden, og vi må ta i bruk lettbåt for å komme i havn. Senere på natten ankommer det tyske forskningsskipet "Polarstern" som heller ikke legger til kai. Det er tilsynelatende høy aktivitet i havnen, og Longyearbyen er fortsatt i en travel sesong med stor pågang av forskere og turister.

Toktdagbok: På dette toktet blir det også tatt prøver for kjemiske analyser av sedimenter i fjordene rundt Svalbard. Prøvene skal også analyseres for mikroplast.

Toktdagbok: Vi kan fortsatt se kapp Mitra. Nå har G.O. Sars seilt inn i Krossfjorden, rett nord for Kongsfjorden. En av mannskapet forteller oss at her har han vært på reketråling for lenge siden.

Toktdagbok: Havblikk, breslam og store mengder tanglopper foran videokamera kan være en passende beskrivelse av Mareano-hverdagen i Kongsfjorden på Svalbard. Men bunnmudderet skjuler likevel et variert arktisk dyreliv og sedimenter som gjennom årtusener er transportert fra kalvende isbreer rundt Kongsfjorden.

17 fiskefartøy fra sju trålrederi er i gang med å teste ut Mareano-kart på kartplotterne sine. Kartene som testes viser terreng og bunntyper.

MS «Hydrograf» med følge har for lengst lagt til kai etter ni dager på havet. Miljøtoktet til Sklinnadjupet var vellykket.

Toktdagbok: Om bord på MS «Hydrograf» har dekket skiftet farge, fra renskurt tredekk til gråbrunt mudder. Støvelspor ser ut til å være på vandring inn mot messa på leting etter en godbit midt i arbeidet. Kaffekanne, kake og kopper kommer ut på dekk hvor de nytes i ettermiddagssola innimellom sedimentslicing og muddervask.

Her er det tverrfaglige teamet som jakter på forurensningskilder på Sklinnadjupet. Medarbeidere i tre institusjoner fullfører et helt tokt sammen.

Vi har satt kursen mot Sklinnadjupet på sokkelen mellom Trøndelag og Nordland. Her skal vi lete etter forurensningskildene som i fjor høst stengte et fiskefelt.

Vi søker nå etter en medarbeider som skal bidra til administrativ drift og videre utvikling av Mareanoprogrammet. Programmet har høy politisk prioritet med sitt fokus på hav, og du vil her få mulighet til å bidra til utvikling av både programmet og egen rolle.

Les hele stillingsutlysningen

MAREANO fungerer godt for sine viktigste brukere. Produktene oppleves som relevante, brukervennlige og tilgjengelige, framgår det i en brukerevaluering av kartleggingsprogrammet.

10 sedimentprøver fra kartleggingsprogrammet MAREANO er undersøkt for innhold av mikroplast.

MAREANO fortsetter med dybdekartlegging ved Svalbard, i Barentshavet og Norskehavet. En ny åpen anbudskonkurranse for dybdekartlegging ble publisert 16. desember 2017.

Sju trålrederier med havgående fiskefartøy skal delta i et forsøk med aktiv bruk av nye bunntypedata. Målet er et mer effektivt og miljøvennlig fiske.

Havbunnen vest av Sklinnabanken i Nord-Trøndelag skal kartlegges i 2018. MAREANO-programmet er tilført fire millioner kroner over statsbudsjettet for å gjennomføre arbeidet.

Kontinentalsokkelen kan ses som en gigantisk fylling utenfor kysten, bygget opp av sedimenter transportert ut fra land og avsatt utfor eggakanten. Mesteparten av utbyggingen har isbreer stått for.

Toktdagbok: Det 26. Mareano-toktet med geologisk, biologisk og kjemisk prøvetaking ble avsluttet i Tromsø sist fredag. Video og bunnprøver fra toktets andre del ble samlet inn i sokkelskråningen vest for Svalbard.

Toktdagbok: Det ble tidligere i år kjent at jeg fikk muligheten til å skrive en oppgave basert på MAREANO-materiale, noe jeg så klart ikke nølte med å takke ja til. Lite visste denne førstereisjenta om at det hele kom til å ende opp med å få den fantastiske muligheten til å være med på ett skikkelig Mareano-tokt i forbindelse med bacheloroppgaven min. Den 8. november la vi ut fra Longyearbyen om bord i forskningsskipet G.O. Sars med kurs for dyphavet vest for Svalbard.

Mot slutten av siste istid begynte de store isdekkene over Barentshavet og Svalbard å smelte bort. Langs brefrontene i havet kalvet det løs isfjell i store mengder. De store isfjellene drev rundt med vind og strøm, og skrapte ofte ned i havbunnen.

For første gang har Mareano samlet inn video og bunnprøver fra sokkelen og dyphavet vest for Svalbard. Bunndyrsamfunnene her har store likheter med det vi har sett på sokkelskråningen utenfor norskekysten. Men en stor rosa stein, med øyne, har vi aldri sett før!