Nyheter

Toktdagbok: Etter en utfordrende start på toktet med mye dårlig vær er vi nå godt i gang med kartleggingen. Akkurat nå er vi på fiskebankene utenfor Trøndelag. Vi har alt sett mange store og små svamper, og forventer å finne enda flere på de neste stasjonene vi skal undersøke.

Forskerhjørnet: Mareano har nå gitt ut nye geologiske kart over den marine dalen Kveithola ved Bjørnøya og over kontinentalskråningen vest for Kveithola.

Toktdagbok: I den første dagboken fra toktet forteller forskerne litt om hvilke kjemiprøver de tar fra havbunnen for å undersøke ulike former for forurensing.

To tokt for å kartlegge geologi, biologi og kjemi og eige tokt for å kartlegge djupneforhold er nokre av aktivitetane som skal gjennomførast gjennom Mareano i løpet av året. Det fyrste toktet er i startgropa, men krev tilpassingar på grunn av korona-viruset.

Sentralt i Barentshavet møter det varme vannet fra sør det kalde vannet fra nord. Dette området kalles polarfronten og bukter seg bortover i vannmassene. I noen områder er det ekstra mye liv på havbunnen.

En nylig publisert MAREANO-rapport, og karttjenester, viser at det er høye arsennivåer i overflatesedimentene i store deler av Barentshavet. Det er samtidig funnet mikroplast i analyserte sedimentprøver fra havområder nær Bjørnøya, Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard.

På den grunne Spitsbergenbanken trives brunpølsene i så stor grad at de dekker store deler av bunnen. Her suger de seg bokstavelig talt fast i det de finner for å unngå å bli tatt av strømmen.

Toktlivet har mange hyggelige opplevelser å by på og noen utfordringer, men for det meste består dagene av arbeid der man følger bestemte rutiner og standarder. Mens vi er på tokt er FF «G.O. Sars» vår lille verden, der vi jobber, spiser, sover, trener og slapper av. Slik lever vi her.

En video fra Mareano-programmet viser at snøkrabbe fanger levende krill. Det overrasker havforskerne.

Toktdagbok: MAREANO er på forskningstokt i Arktis for å samle inn informasjon om havbunnen, i form av videofilmer og fysiske prøver i flere områder rundt Svalbard. Det er mange gode grunner vest av Kongsfjorden… Her er litt om hva vi har sett de siste dagene.

Toktdagbok: Mareano har vært på tokt i Kongsfjorden nordvest på Svalbard for å samle inn prøver fra havbunnen. Akkurat her ser vi store forskjeller i farge på havbunnssedimentene, og det er litt uvanlig. Det pleier å gå mest i nyanser av grått og brunt. Hvorfor er sedimentene så fargerike her?

Toktdagbok: Har du noen gang lurt på hva slags skumle skapninger som egentlig skjuler seg i mørket nede på havets bunn? Alle har hørt om sjømonstre, men det er få som har sett de med egne øyne. Vi har underspøkt havbunnen med et videokamera – og veldig sterke lys! Bli med og se hva vi har funnet.

Som nevnt i tidligere nyhetssaker, så måtte G.O. Sars «rømme» fra Kvitøyrenna, på østsida av Svalbard over til Kongsfjorden, på vestsida. Her har vi gått fri for drivis og storm, og arbeidet går som på skinner. Dvs, i dag, mandag har vi måtte gi tapt for vinden fra nord som har gitt oss for store bølger til å kunne håndtere utstyret. Denne vinden var heldigvis kortvarig, og etter 12 timer var arbeidet i gang igjen.

Etter å ha analysert finkornete prøver fra bunnen i Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard og en «korridor» (transekt) som går vest for Bjørnøya, kan forskerne fastslå at det er mikroplast i disse områdene.

Da er vårt arbeid i Kvitøyrenna over for i år. Et polart lavtrykk meldte sin ankomst og isen var på rask fremmarsj sørover – i retning oss.

Mareano-programmet hadde egen «side event» under Our Ocean 2019, som har samlet ledere fra regjeringer, næringsliv, samfunnsliv og forskningsinstitusjoner for å dele erfaringer, identifisere løsninger og forplikte seg til handling for rene, sunne og produktive hav.

Toktdagbok: Etter noen dagers lek som katt og mus i Kvitøyrenna, der drivisen var katten og FF «G.O. Sars» var musen, var havet fortsatt overraskende stille og arbeidsforholdene gode. Men gradvis begynte drivisen å bli mer listig, nå kom den snikende med et horn på hver side av Kvitøya for å stenge oss inne. Det ble derfor bestemt at det var nødvendig å sikre seg så mange stasjoner som mulig sørøst for Kvitøya før drivisen kunne lukke sitt grep.

Mareano har nå publisert et oppdatert kart over generelle biotoper for Barentshavet. Med dette kartet er arealet av kart over predikerte generelle biotoper mer enn doblet. Kartet presenterer blant annet biotoper som er unike for arktiske vannmasser og områder nord for Polarfronten.

Toktdagbok: Den er liten, men god. Minigrabben vi tester ut på det pågående Mareano-toktet er montert på en videorigg. Det gjør det mulig å sjekke videopptakene fra havbunnen direkte med en fysisk prøve.

Toktdagbok: Som en del av Svalbard, langt i nord, ligger Kvitøya. Dette er også den østligste øya i Norge.

Toktdagbok: - Skipet danset frem og tilbake langs iskanten. Isen snek seg stadig nærmere – nesten uansett hvor vi dro. Det var nesten som den kjente vårt nærvær og sendte ut lange, smale følere i all hast for å «ta oss»…, skriver våre forskere om bord på FF «G. O. Sars».

På Our Ocean 2019-konferansen som arrangeres 23.-24.10. i Oslo møtes leder fra regjeringer, næringsliv, samfunnsliv og forskningsinstitusjoner for å dele erfaringer, identifisere løsninger og forplikte seg til handling for rene, sunne og produktive hav. Det arrangeres en rekke «side events» som er åpne for publikum.

Høyoppløselig dybdekartlegging har avdekket mer enn 200.000 sannsynlige korallrev i norske havområder fra Lofoten til Møre. Det er langt mer enn forskerne hittil har trodd, og tallet kan være enda høyere.

Toktdagbok: Vi var alle spente da vi forlot Tromsø den 10. Nå bar det så sannelig langt mot nord – helt nord til Nordaustlandet og Kvitøya skulle vi, og der skulle vi være de neste fire ukene. Mellom disse bredekte øyene ligger Kvitøyrenna, en nord-sør gående marin dal full av overraskelser. Den får dere høre mer om etterhvert. Hit skulle vi for å dokumentere havbunnen, dens sammensetning og utseende, og beboere rett under, på og over bunnen.

Under kan du følge med på streamen til Mareano-konferansen 2019. Klikk her for å se programmet.

Etter at bunnprøver fra Barentshavet og Norskehavet har blitt undersøkt for enda en type miljøgift, er det klart at også stoffgruppen dekloraner finnes på bunnen i disse havområdene. Alle funnene viser lave konsentrasjoner.

Toktdagbok: På torsdag ettermiddag, i forrige uke la forskningsskipet G.O. Sars fra kai i Tromsø. Strålende høstvær og stille hav. Det er langt til Kvitøya, og turen opp dit skulle i utgangspunktet ta to og ett halvt døgn. Imidlertid tok turen litt lengre tid da det midtveis begynte å blåse opp med vind fra nord.

Flere områder på sokkelen i Norskehavet er blitt kartlagt med flerstråle ekkolodd i 2018 og 2019. I terrengmodellene kan det observeres korallformasjoner i store områder. De ferdige terrengmodellen er nå klare til bruk for alle interesserte.

Forskere har påvist grunnstoffet arsen i overflate-sedimenter i de østlige delene av Barentshavet.

Fiskere har gjort seg gode erfaringer med bruk av nye detaljerte sjøbunnskart. Fangsten er blitt større, drivstofforbruket mindre, og skadene på utstyret redusert.