Nyheter

Toktdagbok: Da var årets siste biologi/geologi-tokt i MAREANO-regi i gang! 16 entusiastiske forskere og teknikere har satt baugen mot nord om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars. Denne gangen er oppgaven å gjøre ferdig “Finnmarksbeltet” og å fortsette med kartleggingen i de tidligere omstridte områdene i Barentshavet, langs grensen til Russland.

De siste fem årene har MAREANO gjennomført flere kartleggingstokt langs kysten av Finnmark. På årets siste MAREANO-tokt skal det samles inn data i en sone langs kysten med hovedvekt på områdene nord for Sørøya, Magerøya og Nordkinnhalvøya.

MS Hydrograf har i sommer dybdekartlagt på eggakanten vest for Aktivneset på Mørekysten, og områder utenfor kysten av Trøndelag og Nordland. Toktet er avsluttet, og vi gir deg en liten sniktitt på deler av terrengmodellene som er under produksjon.

Brosme, havmus og korallrev var noe av det som ble observert på MAREANO-toktet på Storneset utenfor Møre i juni. På filmen kan du se noe av det som dukket opp foran kameraet.

Video-opptak er et viktig redskap i MAREANO-kartleggingen av havbunnen. En av toktdeltakerne på MAREANO-toktet i juni har laget en film som viser hvordan video-riggen brukes.

Årets kontrakt for sjøkartlegging i regi av MAREANO startet opp i juni: Ett kartleggingstokt nordover i Barentshavet og ett tokt i Norskehavet.

Se VIDEO: Den minste trollhummeren er sjanseløs når den største bestemmer seg for at det er på tide med lunsj. På et øyeblikk sitter den bokstavelig talt i saksen. Etter bare få sekunder har den store klippet av den kjøttfulle bakkroppen og er i gang med måltidet.

Toktdagbok: Storegga er mest kjent for det store undersjøiske raset, de gode fiskeplassene og korallrevene som vokser der. I den siste dagboken fra dette toktet fokuserer vi på korallene som påvirker både landskapet og naturtypene i dette området. Selve toktet er ferdig og forskningsfartøyet Johan Hjort har reist hjem til Bergen.

Toktdagbok: MAREANOs sommertokt med FF Johan Hjort foregår i Norskehavet i et område som heter Storneset. Prøvetaking av sedimenter for forurensingsundersøkelser er blant annet gjennomført på to stasjoner på ca. 760 m og 1000 m vanndyp. På denne del av skråningen gikk det et enormt skred for ca. 8150 år siden i det som kalles Storeggaraset.

Djupnekartlegginga i Barentshavet beveger seg stadig lenger nordover. No er fleire bilete av terrengmodellar av havbotnen tilgjengeleg i MAREANO si kartteneste. Bileta viser ein havbotn med mange strukturar.

Toktdagbok: Sist høst ble geologien og biologien langs den sørlige delen av Storegga kartlagt og dokumentert av forskere i MAREANO-programmet. Storegga er et område langs kanten av kontinentalsokkelen utenfor midt-Norge. Vi er nå tilbake for å avslutte reisen i dette fascinerende undervannslandskapet, utstyrt med nye detaljerte dybdedata.

Toktdagbok: Mandag 16. juni la forskningsfartøyet Johan Hjort fra kai i Kristiansund for å gjennomføre MAREANO sitt sommertokt. Fram til 27. juni skal Storneset på eggakanten nordvest av Kristiansund kartlegges med undervannsvideo og ulike redskap for innsamling av bunnprøver. Storneset er del av den produktive og artsrike kanten av kontinentalsokkelen, også kalt eggakanten.

Toktdagbok: Havbunnen på Storneset utenfor Møre er rik på arter.  Vi har sett ”enger” med fjærstjerner (sannsynligvis Heliometra), tette forekomster av dypvannsjøfjæren Umbellula, korall- og svampskoger, korallrev og mudderbunn gjennomhullet av amfipoden Neohela. Vanligst er likevel bunn hvor det er vanskelig å peke på bestemte arter som dominerer.

Et mer oppdatert utseende og enklere navigering er de mest synlige endringene i den nye karttjenesten på www.mareano.no. Ved hjelp av få tastetrykk kan du sette sammen dine egne kart basert på interesseområde.

SE VIDEO: Kongekrabber, sjøpølser som ”slikker” i seg mat, torsk og hyse var blant de mange artene som ble observert på MAREANO sitt tokt utenfor Finnmark i påsken.

Se VIDEO: På MAREANO-toktet i påsken ble det observert forholdsvis mye kongekrabbe på 43 meters dyp utenfor Berlevåg i Finnmark. Det er fra før velkjent at det er kongekrabbe i dette området, og sannsynligvis var de på vei mot dypet igjen etter å ha vært en tur oppe på grunna for å klekke den gamle rogna og gyte ny.

Toktdagbok: Siden påskeaften har været vært preget av snøstormer med små opphold hvor vi kunne fortsette kartleggingen. Mens vi var værfaste i Tanafjorden lørdag og søndag, benyttet vi tiden til å ta ekstra grabbprøver.

Toktdagbok: Varangerfjorden øst for Varangerhalvøya kartlegges på vårens MAREANO-tokt langs Finnmarkskysten. Havbunnen er kartlagt med video, det er samlet inn sonardata som viser sedimentlagene under havbunnen og det er gjennomført sedimentprøvetaking av selve havbunnen. Figur 1 viser hvor det er tatt bilder av havbunnen og hvor det er tatt prøver. Kartet viser at det er stor variasjon mellom grunne områder med oppstikkende grunnfjell, og dypere områder med myk slambunn.

Toktdagbok: Til nå på dette toktet har vi gjennomført 26 videotransekt og seks fullstasjoner. Vi har observert det som sannsynligvis er det østligste funnet av risengrynkorall, og har også sett en flokk retningsbevisste kongekrabber.

Toktdagbok: Søndag 13. april kl. 13.30 la ”G.O. Sars” fra kai i Tromsø i et utrolig vakkert vær. Vår første stasjon var rett nord for Sørøya. Vi startet med videoopptak på 200 meters dyp ved midnatt, og observerte sandbunn med mye grus og stein hvor bunnforhold og bunndyr var lite variert.

Grisehalekorall (Radicipes sp.) er en hornkorall som i Norge kun er funnet i Bjørnøyaraset i nordlig del av Eggakanten-området (700-900 m dyp). Den danner ”skoger” på bløtbunn og utgjør på lik linje med Isidella lofotensis naturtypen ”bløtbunnskorallskog”.

I sitt tiende år kartlegger MAREANO i 2014 områder i Norskehavet og Barentshavet. Dybdekartlegging i Barentshavet langs grensen mot Russland har pågått siden nyttår, og startet opp i Norskehavet i siste halvdel av mars. Biologisk, geologisk og kjemisk prøvetaking starter utenfor Finnmark-kysten og sørøst i Barentshavet 13. april, og i Norskehavet nordøst for Mørebankene 16. juni.

Havbunnskart utarbeidet av MAREANO fra området ved Skjoldryggen i Norskehavet viser at sjøbunnen i bunnen av pockmark er hardere enn sjøbunnen utenfor. Dette framkommer spesielt tydelig på bunnreflektivitetskart. Videoopptak på 440 meters vanndyp viser at det finnes karbonatskorper i bunnen av pockmarkene, og kan forklare hvorfor bunnen er hardere enn omgivelsene (Fig. 1).

Enda en gang er det oppdaget en ny flerbørstemark i prøver som er tatt på MAREANO-tokt. Den nye arten har fått navnet Scalibregma hanseni og er funnet i prøver fra kontinentalskråningen i Norskehavet.

MAREANO 2006 - 2012: Etter å ha tatt prøver på 124 forskjellige plasser, er koklusjonen at det er lite forurensning av tungmetaller i de undersøkte havområdene utenfor norskekysten. Utviklingen av bly og kvikksølv er det grunn til å følge med på videre, siden verdiene her har økt i takt med utviklingen av industri de siste hundre og femti årene.

MAREANO fortsetter med dybdekartlegging i Norskehavet og Barentshavet i 2014. En åpen anbudskonkurranse for dybdekartlegging ble publisert 6. desember 2013.

På over 2000 meters dyp utenfor Lofoten ble to julerøde små krepsdyr filmet mens de svømmer rundt. Ved første øyekast ser de helt like ut, men dersom du ser nærmere etter kan du se at de svømmer på helt forskjellig måte og at det er to ulike arter.

Ett nytt kartlag som viser fem hornkorall-arter som er funnet i MAREANO sitt kartleggingsområde, er nylig publisert.

Biotoper er områder med særegne bunndyrsamfunn og likt fysisk miljø. Biotoper for de deler av Norskehavet som MAREANO undersøkte i 2012 er identifisert ved analyser av videoopptak fra havbunnen. Fordelingen av disse er modellert ved hjelp av dybdedata fra flerstråleekkolodd og Olex, terrengvariabler beregnet fra dybdedata, samt sediment- og landskapskart.

MAREANO-forskere har nå laget et biotopkart for Nordland VI-området utenfor Lofoten. "Biotop" er en kombinasjon av biologisk samfunn og miljøet som karakteriserer dette samfunnet. Resultater fra analyser av video-opptak fra havbunnen er brukt til å identifisere de ulike biologiske samfunnene. Disse ble sammenstilt med dybdedata, terreng og geologiske data for å modellere den generelle fordelingen av biotoper.