Figur 2: Feltarbeid ved iskanten i det nordligste transektet NS06 med fartøyet Geograph operert av DOF Subsea. Foto: Fabio Santi, DOF Subsea Norway

Kartlegger Norges dypeste havbasseng

Molloydypet ligger i Framstredet mellom Svalbard og Grønland, og er det dypeste bassenget i norske havområder. Havdypet ble kartlagt med multistråle ekkolodd og sedimentekkolodd i august 2019, og inngår i en større kartlegging av dyphavet i Norskehavet.

Molloydypet er 5 569 meter dypt (relativt middelvann). Havbunnen som omgir Molloydypet er på ca. 2 200 meters dyp, slik at det relative dypet er ca. 3 400 meter i forhold til omgivelsene. Det undersjøiske fjellet Molloyryggen, som ligger rett nord for Molloydypet, er 1 330 m dypt (på toppen). Utstrekningen på Molloydypet er ca. 15 km x 15 km. Vi snakker altså om en stor forsenkning i havbunnen. Norges nasjonalfjell Stetind (1 395 moh.) er plassert inn i figur 4 for å illustrere størrelsen på havdypet.

Geografi:

Molloydypet ligger i Framstredet mellom Svalbard og Grønland (se figur 7 nederst). Framstredet forbinder Norskehavet med Polhavet, og er den eneste dype forbindelsen mellom Polhavet og resten av dyphavene. Molloydypet er det dypeste bassenget i norske havområder, og det ligger langs den midt-atlantiske ryggen, som strekker seg fra Gakkelryggen nordøst for Grønland til Sør-Atlanteren, nær Bouvetøya.

Geologisk dannelse:

Molloydypet og den tilhørende Molloyryggen ble dannet for 30-40 millioner år siden. I hovedsak går bevegelsen i havbunnen i den midt-atlantiske ryggen vinkelrett på ryggen. Men det er ikke tilfellet der hvor ryggen svinger, slik som i Framstredet. I slike svinger vil det også bli sidelengs bevegelser mellom forkastningssoner i havbunnen, noe som kan føre til store forsenkninger slik som Molloydypet.

Geologien i området er svært variert. Langs kantene av Molloydypet ser vi utrasinger og små marine gjel (canyoner). Nord for det dypeste området ligger Molloyryggen, et undersjøisk fjell som reiser seg mer enn 4 000 meter fra Molloydypet, på mindre enn 20 kilometer. Overflaten er til dels meget kupert, og noen steder ser vi en tydelig bånding i fjellet som kan være resultat av at fjellmasser har beveget seg relativt til hverandre. Dette er sannsynligvis et såkalt «core complex», hvor dypbergarter er brakt opp til havbunnen av tektoniske prosesser. Vi ser også mange forkastninger med bevegelser på opptil 1000 meter.

Figur 1: Skyggerelieffbilde som viser 3D-modell fra Molloydypet og Molloyryggen, med marine gjel, utrasinger, forkastninger og bånding. De grunneste områdene er 1 330meter dype (rød) og de dypeste områdene er 5 569 meter dype (mørk blå).

Tokt:

Havbunnskartleggingsprogrammet MAREANO kartlegger havbunnen i norske havområder, og i 2019 er det dyphavet som har stått for tur.. Dybdekartleggingen gjennomføres av underleverandør DOF Subsea med fartøyet Geograph. Det havgående fartøyet er utstyrt med moderne flerstråle ekkolodd (EM304) og sediment-ekkolodd (SBP29) fra Kongsberg Maritime, noe som gir så detaljert informasjon om havbunnen og de øverste sedimentene som det er mulig å få fra et overflateskip.

Molloydypet er en del av det nordligste området som skal sjømåles i 2019, og dette området kan være utsatt for sjøis. Toktet til Molloydypet ble gjennomført i august 2019, og mye sjøis gjorde sjømålingen krevende. Hele det planlagte området kunne ikke sjømåles i august, men heldigvis så var selve Molloydypet utenfor iskanten. Det har vært noe mindre sjøis i september, og sjømålingen i området er gjenopptatt.

Figur 2: Feltarbeid ved iskanten i det nordligste transektet NS06 med fartøyet Geograph operert av DOF Subsea (Foto: Fabio Santi, DOF Subsea Norway).

På toktet blir det også målt saltholdighet, temperatur og trykk i en vertikal profil fra overflaten og ned i havdypet. Til dette benyttes en CTD-måler (CTD = Conductivity, Temperature, Density) som senkes ned i havet. Dette er nødvendig for å beregne lydhastigheten i vannet og dermed lydbanen til ekkoloddet, slik at de målte dybdene blir korrekte. Den dypeste målingen med CTD på dette toktet er 5 542 meter, omtrent 27 meter over bunnen. Her nede var det temperatur på -0,4 ˚C og et trykk på 5 671 dbar. I overflatevannet var temperaturen 3,9 ˚C.

Figur 3: Skyggerelieffbilde av Molloydypet (5 569 meter dyp) basert på data fra multsitråle-ekkolodd. Dette området er en del av transektet NH06 som krysser Norskehavet fra øst til vest (nord er oppover på bildet). Fargeskalaen angir dybde og de grunneste områdene er 2 200 meter dype (oransje) og de dypeste områdene er 5 569 meter dype (mørk blå). Oppløsningen på terrengmodellen er 25 meter x 25 meter. Linjen i bildet er 5 km.

Figur 4: Skyggerelieffbilde av Molloydypet (5 569 meter dyp) sett i perspektiv fra nordøst. En terrengmodell av Stetind (1 395 meter høyt) er plassert på bunnen av Molloydypet for å illustrere størrelsen. Fargeskalaen på havbunnen angir dybde, og de grunneste områdene på Molloyryggen er 1 330 meter dype (rød) og de dypeste områdene er 5 569 meter dype (mørk blå). Oppløsningen på terrengmodellen er 25 meter x 25 meter.

Bunnreflektivitetsdata fra flerstråle-ekkolodd indikerer store forskjeller i bunntype (figur 5). Data fra sedimentekkolodd (figur 6) viser at områder med høye verdier for bunnreflektivitet korresponderer med områder der havbunnskorpe er eksponert på overflaten, mens der skorpen er dekket av løse sedimenter er verdiene lavere. Forsenkninger i havbunnen tjener ofte som sedimentfeller, og løse sedimenter vil fortrinnsvis bli avsatt i slike basseng.

Figur 5: Bunnreflektivitet fra flerstråle-ekkolodd i Molloydypet og området rundt. Den røde linjen viser plasseringen av sedimentekkoloddprofilet som er vist i figur 6.

Figur 6: Data fra sedimentekkolodd langs det dypeste området av Molloydypet. Profilet viser at det ligger omtrent 40 meter med løse sedimenter over nydannet havbunnsskorpe.

Hensikten med MAREANOs kartlegging av de dype delene av Norskehavet er å dokumentere naturmangfoldet, og årets dybdekartlegging følges opp med geologiske, biologiske og kjemiske undersøkelser fra og med 2020. Områdene som skal kartlegges krysser Norskehavet fra øst til vest og fra sør til nord. Områdene er valgt for å gi et representativt utvalg av naturtyper, som grovt sett består av kontinentalskråning, dyphavssletter og undersjøiske fjell knyttet til sprednings- og bruddsoner. Det er mange dype områder i Norskehavet, og det dypeste området er Molloydypet vest for Svalbard. Se kart over planlagt feltarbeid lenger ned.

Flere resultater fra arbeidet vil bli publisert etter hvert som arbeidet skrider frem. Planene for årets dybdekartlegging er vist i figuren under. I denne andre nyhetssaken fra dette toktet har vi vist bilder fra Molloydypet i det nordligste transektet som krysser Norskehavet fra øst til vest.

Figur 7: Plan for feltarbeid i 2019: Det skal kartlegges med multistråle ekkolodd og med sediment ekkolodd langs 6 transekter som krysser Norskehavet fra øst til vest. Molloydypet (angitt med pil) ligger i det nordligste transektet i Framstredet.

 

Kontakt

Hanne Hodnesdal portrett.jpg

Hanne Hodnesdal

Kartverket
Dybdekartlegging, med i utøvende gruppe
51 85 88 23