Gå til hovedinnhold
tralfangst

Vi finner skattene i gjørmen

Toktdagbok: Om bord på MS «Hydrograf» har dekket skiftet farge, fra renskurt tredekk til gråbrunt mudder. Støvelspor ser ut til å være på vandring inn mot messa på leting etter en godbit midt i arbeidet. Kaffekanne, kake og kopper kommer ut på dekk hvor de nytes i ettermiddagssola innimellom sedimentslicing og muddervask.

Trålfangst
Når trålen er på dekk er det bare en ting å gjøre. Her har vi lagt ut pressenignen for å ikke grise til for mye. Anne og Anders måker sedimenter i store bøtter i oppsyn av Kurt Gjertsen. Foto: MAREANO

En stor, grønn presenning er bredt ut for å ta imot det meste av innholdet fra bomtrålen. Børstemarken kommer ikke alltid opp renvasket og ferdig sortert, nei. Stamper med mudder fylles, siktes, og det letes etter mark. Sedimentkjerner settes opp på stativ og det skjæres skiver av de øverste sedimentlagene.

Sikting av trålprøver
Anders, Valeire og Anne sikter trålprøvene i leten etter børstemarker. Foto: MAREANO

To geologer fra NGU, en kjemiker og meg selv som er biolog fra Havforskningsinstituttet, har kommet om bord for å jobbe sammen med hydrografer fra Kartverket. Etter at et fiskefelt ble stengt utenfor Sklinnabanken i fjor på grunn av for høye nivåer av miljøgifter i kveite, er oppgaven vår nå å ta prøver av sedimenter og børstemark både i og utenfor det stengte fiskefeltet.

Prøvetaking
Rør skyves ned i sedimentene fra boxcorern for å ta så like prøver som mulig. Foto:MAREANO

Mannskapet gjør en iherdig innsats for at prøveinnsamlingen skal gå smertefritt og at redskap med sedimenter og dyr skal komme trygt tilbake på dekk, hvor de tas hånd om av forskerne. Tunge kjerneprøvetakere sikres med tau i alle himmelretninger for å hindre farlig slingring i bølgene. Men et erfarent mannskap får fort godt håndlag med ny type redskap, vinsjen går og stasjonene legges bak oss. Men noen ganger kan bølger og sjø bli i største laget, og vi må smøre oss med tålmodighet til vinden har løyet litt og det igjen er trygt å ha flere hundre kilo i bevegelse i lufta på dekk.

foto av bølger på skipsdekk
Bølgene vasker dekket. Foto: MAREANO

 

Men selv når man er ute etter bare én dyregruppe i en bomtrål, kan man ikke unngå å treffe på alt det andre som har blitt med trålen opp. Det tyter noe som minner om glitter ut av en snabeluer. Men i lupa stirrer øynene fra små uerlarver opp, med hver sin lille, gule plommesekk på magen. En liten blekksprut vaskes også ut av mudderet i trålen – og den lever!!! – i hvert fall nesten.

alt
Ser du godt etter kan du se plommesekken til uerlarvene.Foto: MAREANO
person holder frem håndflaten
En liten blekksprut dukket opp i fangsten.Foto: MAREANO


Svamper, kråkeboller, reker og en skjellbrosme er andre arter som har blitt med opp på dekk. Den røde sjøpølsa er en trofast gjenganger fra alle trålhal i området. Også den ender opp i fryseren i noen eksemplarer per stasjon. Man kan aldri vite om den òg kan gjøre nytten for å si noe om miljøgiftsnivåer hos mudderspisende dyr i området.

Dagens fangst
Masse spennende dyr kommer opp i trålen. Blant annet rød sjøpølse, reker, sjøstjerner, trollhummer og selvfølgelig børstemark. Foto: MAREANO

 

Kontaktpersoner:

Anne K. Sveistrup
Biolog, Havforskningsinstituttet

Kommunikasjonsrådgiver
Beate Hoddevik, HI
tlf.: 908 21 630

Kommunikasjonsrådgiver
Sissel Kanstad, Kartverket
tlf.: 995 13 848

Kommunikasjonsrådgiver
Gudmund Løvø, NGU
tlf.: 990 91 742