Nyheter

Toktdagbok: Etter noen dagers lek som katt og mus i Kvitøyrenna, der drivisen var katten og FF «G.O. Sars» var musen, var havet fortsatt overraskende stille og arbeidsforholdene gode. Men gradvis begynte drivisen å bli mer listig, nå kom den snikende med et horn på hver side av Kvitøya for å stenge oss inne. Det ble derfor bestemt at det var nødvendig å sikre seg så mange stasjoner som mulig sørøst for Kvitøya før drivisen kunne lukke sitt grep.

Mareano har nå publisert et oppdatert kart over generelle biotoper for Barentshavet. Med dette kartet er arealet av kart over predikerte generelle biotoper mer enn doblet. Kartet presenterer blant annet biotoper som er unike for arktiske vannmasser og områder nord for Polarfronten.

Toktdagbok: Den er liten, men god. Minigrabben vi tester ut på det pågående Mareano-toktet er montert på en videorigg. Det gjør det mulig å sjekke videopptakene fra havbunnen direkte med en fysisk prøve.

Toktdagbok: Som en del av Svalbard, langt i nord, ligger Kvitøya. Dette er også den østligste øya i Norge.

Toktdagbok: - Skipet danset frem og tilbake langs iskanten. Isen snek seg stadig nærmere – nesten uansett hvor vi dro. Det var nesten som den kjente vårt nærvær og sendte ut lange, smale følere i all hast for å «ta oss»…, skriver våre forskere om bord på FF «G. O. Sars».

På Our Ocean 2019-konferansen som arrangeres 23.-24.10. i Oslo møtes leder fra regjeringer, næringsliv, samfunnsliv og forskningsinstitusjoner for å dele erfaringer, identifisere løsninger og forplikte seg til handling for rene, sunne og produktive hav. Det arrangeres en rekke «side events» som er åpne for publikum.

Høyoppløselig dybdekartlegging har avdekket mer enn 200.000 sannsynlige korallrev i norske havområder fra Lofoten til Møre. Det er langt mer enn forskerne hittil har trodd, og tallet kan være enda høyere.

Toktdagbok: Vi var alle spente da vi forlot Tromsø den 10. Nå bar det så sannelig langt mot nord – helt nord til Nordaustlandet og Kvitøya skulle vi, og der skulle vi være de neste fire ukene. Mellom disse bredekte øyene ligger Kvitøyrenna, en nord-sør gående marin dal full av overraskelser. Den får dere høre mer om etterhvert. Hit skulle vi for å dokumentere havbunnen, dens sammensetning og utseende, og beboere rett under, på og over bunnen.

Under kan du følge med på streamen til Mareano-konferansen 2019. Klikk her for å se programmet.

Etter at bunnprøver fra Barentshavet og Norskehavet har blitt undersøkt for enda en type miljøgift, er det klart at også stoffgruppen dekloraner finnes på bunnen i disse havområdene. Alle funnene viser lave konsentrasjoner.

Toktdagbok: På torsdag ettermiddag, i forrige uke la forskningsskipet G.O. Sars fra kai i Tromsø. Strålende høstvær og stille hav. Det er langt til Kvitøya, og turen opp dit skulle i utgangspunktet ta to og ett halvt døgn. Imidlertid tok turen litt lengre tid da det midtveis begynte å blåse opp med vind fra nord.

Flere områder på sokkelen i Norskehavet er blitt kartlagt med flerstråle ekkolodd i 2018 og 2019. I terrengmodellene kan det observeres korallformasjoner i store områder. De ferdige terrengmodellen er nå klare til bruk for alle interesserte.

Forskere har påvist grunnstoffet arsen i overflate-sedimenter i de østlige delene av Barentshavet.

Fiskere har gjort seg gode erfaringer med bruk av nye detaljerte sjøbunnskart. Fangsten er blitt større, drivstofforbruket mindre, og skadene på utstyret redusert.

Metodene som brukes for prøvetaking, prøvebeskrivelse, registrering og analyser av sedimentprøver er oppdatert og samlet i et dokument på MAREANOs hjemmeside.

De tre største havbunnskartleggingsprogrammene i Europa, MAREANO (Norge), INFOMAR (Irland) og MAREMAP (Storbritannia), vil jobbe for mer like havbunnskart på tvers av landegrensene. Samarbeidet sikrer at MAREANOs kart er på høyde med de beste i verden.

For første gang har MAREANO åpnet en anbudskonkurranse for leiefartøy til kartlegging av geologiske, biologiske og kjemiske forhold på havbunnen. Utlysningen er publisert på Doffin.

Ved hjelp av ørsmå detaljar nedteikna i gamle bøker, klarar Arne Hassel å identifisere havedderkoppar og sjøstjerner på sprit. Vår eigen detektiv har bygd opp eit unikt arkiv over alt det vakre, rare, mystiske og magiske som lever i havet - og svært mykje av tida brukar han på å identifisere artar som har dukka opp i prøvane på MAREANO-tokt. 

Toktdagbok: Ikke siden Nordland VI i 2012 har MAREANO vært på forskningstokt på de virkelig store dyp. Denne gangen skal vi dykke ned til 2000 meter vest for Bjørnøya.

Toktdagbok: Havstrømmene rundt Bjørnøya er sterke, og sanden på havbunnen fyker av gårde som om det skulle være sandstorm i en ørken.

Toktdagbok: Et merkelig avtrykk ble oppdaget i en steinblokk under det pågående MAREANO-toktet nord for Bjørnøya. Nå er påskemysteriet oppklart.

Toktdagbok: Halvveis i toktet har vi seilt gjennom Polarfronten og så vidt kommet ned i høyarktiske vannmasser på om lag 800 meters dyp. Bunnterrenget og faunaen har så langt vært varierende, fra stein, fjell og grus på relativt grunt vann nær Bjørnøya, til mer finkornete sedimenter på dypere vann i Kveithola. Og vi har også sett dramatiske scener fra en aggressiv huleboer.

Toktdagbok: Under siste del av årets MAREANO-tokt nordvest for Bjørnøya ble det tatt videoopptak og bunnprøver i et stort skred på kontinentalskråningen. Skredet, som er ca. 30 km langt, har gått en eller annen gang etter siste istid, muligens samtidig med ett av de store skredene utenfor Midt-Norge.

Toktdagbok: Bare 2-3 km fra Bjørnøya, etter halvannet døgns seilas med forskningsskipet G.O. Sars, kom vi frem til «påsketoktets» første videolokalitet, der vi filmet tre vakre nakensegler som klamret seg fast til bunnen i den kraftige strømmen.

Nye analyser tyder på at kvikksølvforurensingen som ble funnet i kveite fra Ytre Sklinnadjupet kan ha lokale kilder. Det er fremdeles uklart hvor de organiske miljøgiftene i kveite kom fra. Et fiskefelt i Ytre Sklinnadjupet har vært stengt for kveitefiske siden 2017 på grunn av høye nivåer av miljøgifter.

Forskere har påvist over 1000 sannsynlige gasslekkasjer - såkalte gassoppkommer - fra havbunnen ved Bjørnøya. Funnet er gjort i det store kartleggingsprogrammet MAREANO.

Havbunnen rundt Svalbard har i mange år vært et sort hull på kartet. Klimaendringene og muligheter for framtidig fiske gjør at dette området nå er prioritert for bunnkartlegging gjennom Mareano-programmet.

Molloydypet ligger i Framstredet mellom Svalbard og Grønland, og er det dypeste bassenget i norske havområder. Havdypet ble kartlagt med multistråle ekkolodd og sedimentekkolodd i august 2019, og inngår i en større kartlegging av dyphavet i Norskehavet.

MAREANO kartlegger dyphavet i Norskehavet med ekkolodd i 2019. De første terrengmodellene av havbunnen viser stor variasjon i dybde og terreng.

Selvstyrende farkoster og droner gir oss helt nye muligheter til å kartlegge bunnforhold og dyreliv på grunt vann og i fjæresonen. I juni testet MAREANO ut tverrfaglig kartlegging med nye ubemannede og autonome fartøy.