Nyheter

Når Gjertrud Jensen studerer timevis med undervannsvideo, er det noen dyr hun aldri blir lei av å se: de norske haiene.

Toktdagbok: Etter 17 døgn til havs er det siste av Mareanos tokt vel i havn. Alle har gått som planlagt uten værhindringer på sokkelen utenfor Nordland og Trøndelag.

Toktdagbok: Mareano-toktet arbeider seg vestover fra Sklinnabanken. Bunnen er mer variert enn det vi har sett tidligere i toktet, og med funn av uregistrerte korallrev.

Toktdagbok: Bli med til den velkjente fiskebanken Trænabanken – og den pussige formasjonen Hesteskoen, dannet under siste istid, som har en 350 meter dyp grop.

Toktdagbok: Transitten fra Tromsø til Trænadjupet i Norskehavet tok cirka 24 timer. Når FF «G.O. Sars» går i transitt, starter geologene det kraftige ekkoloddet Topas for å se hva slags bunn vi passerer. Topas viser sedimentlagene under sjøbunnen.

Toktdagbok: Det andre og årets siste Mareano-tokt er i gang. Første stopp er Trænabanken og Trænadjuet. Deretter går turen til områdene utenfor Sklinna i Nordland fylke, og videre mot vest.

De ulike artene innen familien blomkålkoraller er vanskelige å skille på grunn av at beskrivelsen i bestemmelseslitteraturen er sparsom. Nå gjør nye detaljerte studier av koloniene deres artsbestemmelsen lettere.

Havforskningsinstituttet anbefaler å opprette verneområder sør for Svalbard for å beskytte sårbare brunpølse-samfunn.

Norge har store havområder som er rike på ressurser. Dybdekartlegging i 2020 skal videreføre arbeidet på Spitsbergenbanken, som er et grunt havområdet og et viktig beiteområde for sjøfugl og fisk.

Modelleringa av kvar det veks kaldtvasskorallar er no blitt så nøyaktig at den kan brukast til å lage kart over kvar det er forventa å finne dei mest vanlege korallartane i norske havområde.

Deler av geologi-, biologi- og kjemikartleggingen som skal gjøres i Mareano neste år er lyst ut på anbud. Kontrakten har en verdi på 16 millioner kroner. Rederi som oppfyller kravene til fartøy, inviteres til å sende inn anbud innen 12. juni 2020.

Toktdagbok: I dag klapper G.O. Sars til kai ved Nykirken i Bergen. Paller med utstyr skal losses, to konteinere med prøver skal i land og distribueres ut på laboratoriene våre for videre analyser. Videoriggen Chimaera, som er oppkalt etter det latinske navnet til havmus, skal på service slik at den er klar til nye dykk på neste tokt som går til Norskehavet i sommer.

Toktdagbok: Etter nesten to uker på havet med store værutfordringer, er vi klare for å sette ut videoriggen «Chimera» på det første transektet på Sulabanken.

Toktdagbok: Etter en rekke stormer, som gjorde arbeidet krevende i starten av toktet, har FF «G.O. Sars» og mannskapet fra HI og NGU igjen fått fart på kartleggingen ved Frøyabanken utenfor Trøndelagskysten. Se, så flott vær det ble!

Toktdagbok: Etter en utfordrende start på toktet med mye dårlig vær er vi nå godt i gang med kartleggingen. Akkurat nå er vi på fiskebankene utenfor Trøndelag. Vi har alt sett mange store og små svamper, og forventer å finne enda flere på de neste stasjonene vi skal undersøke.

Forskerhjørnet: Mareano har nå gitt ut nye geologiske kart over den marine dalen Kveithola ved Bjørnøya og over kontinentalskråningen vest for Kveithola.

Toktdagbok: I den første dagboken fra toktet forteller forskerne litt om hvilke kjemiprøver de tar fra havbunnen for å undersøke ulike former for forurensing.

To tokt for å kartlegge geologi, biologi og kjemi og eige tokt for å kartlegge djupneforhold er nokre av aktivitetane som skal gjennomførast gjennom Mareano i løpet av året. Det fyrste toktet er i startgropa, men krev tilpassingar på grunn av korona-viruset.

Sentralt i Barentshavet møter det varme vannet fra sør det kalde vannet fra nord. Dette området kalles polarfronten og bukter seg bortover i vannmassene. I noen områder er det ekstra mye liv på havbunnen.

En nylig publisert MAREANO-rapport, og karttjenester, viser at det er høye arsennivåer i overflatesedimentene i store deler av Barentshavet. Det er samtidig funnet mikroplast i analyserte sedimentprøver fra havområder nær Bjørnøya, Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard.

På den grunne Spitsbergenbanken trives brunpølsene i så stor grad at de dekker store deler av bunnen. Her suger de seg bokstavelig talt fast i det de finner for å unngå å bli tatt av strømmen.

Toktlivet har mange hyggelige opplevelser å by på og noen utfordringer, men for det meste består dagene av arbeid der man følger bestemte rutiner og standarder. Mens vi er på tokt er FF «G.O. Sars» vår lille verden, der vi jobber, spiser, sover, trener og slapper av. Slik lever vi her.

En video fra Mareano-programmet viser at snøkrabbe fanger levende krill. Det overrasker havforskerne.

Toktdagbok: MAREANO er på forskningstokt i Arktis for å samle inn informasjon om havbunnen, i form av videofilmer og fysiske prøver i flere områder rundt Svalbard. Det er mange gode grunner vest av Kongsfjorden… Her er litt om hva vi har sett de siste dagene.

Toktdagbok: Mareano har vært på tokt i Kongsfjorden nordvest på Svalbard for å samle inn prøver fra havbunnen. Akkurat her ser vi store forskjeller i farge på havbunnssedimentene, og det er litt uvanlig. Det pleier å gå mest i nyanser av grått og brunt. Hvorfor er sedimentene så fargerike her?

Toktdagbok: Har du noen gang lurt på hva slags skumle skapninger som egentlig skjuler seg i mørket nede på havets bunn? Alle har hørt om sjømonstre, men det er få som har sett de med egne øyne. Vi har underspøkt havbunnen med et videokamera – og veldig sterke lys! Bli med og se hva vi har funnet.

Som nevnt i tidligere nyhetssaker, så måtte G.O. Sars «rømme» fra Kvitøyrenna, på østsida av Svalbard over til Kongsfjorden, på vestsida. Her har vi gått fri for drivis og storm, og arbeidet går som på skinner. Dvs, i dag, mandag har vi måtte gi tapt for vinden fra nord som har gitt oss for store bølger til å kunne håndtere utstyret. Denne vinden var heldigvis kortvarig, og etter 12 timer var arbeidet i gang igjen.

Etter å ha analysert finkornete prøver fra bunnen i Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard og en «korridor» (transekt) som går vest for Bjørnøya, kan forskerne fastslå at det er mikroplast i disse områdene.

Da er vårt arbeid i Kvitøyrenna over for i år. Et polart lavtrykk meldte sin ankomst og isen var på rask fremmarsj sørover – i retning oss.

Mareano-programmet hadde egen «side event» under Our Ocean 2019, som har samlet ledere fra regjeringer, næringsliv, samfunnsliv og forskningsinstitusjoner for å dele erfaringer, identifisere løsninger og forplikte seg til handling for rene, sunne og produktive hav.