Nyheter

De siste resultatene fra kartleggingen, kunnskapsdeling og bruk av Mareano-data er blant temaene når Mareano-konferansen 2021 arrangeres digitalt 21. oktober.

Forskerne har gjort et vrakfunn utenfor Bodø som de antar er DS Malmberget. Etter 108 år kan mysteriet om skipet som forsvant i stormen med 43 mennesker om bord, være nær oppklaring.

Arctia Meritaito Oy skal djupnekartlegge tre mindre område i Barentshavet for Mareano-programmet i år. Deira fartøy MPV «Pohjanmeri» startar sitt kartleggingstokt 15. juni.

Toktdagbok: Selv om Aktivneset som fiskebank ble oppdaget så tidlig som i 1885 er det lite liv å se rundt oss fra ‘G.O. Sars’ sitt rorhus. Ikke er det andre skip å se, og etter at vi forflyttet oss lenger øst til dyphavet utenfor Garsholbanken, bare en og annen enslig måke. På 1000 meters dyp derimot, er de tusener av år gamle bunnsamfunnene i full aktivitet.

Toktdagbok: På den nordøstlige kanten av Norskerenna, vest for Aktivneset har vi sett hvordan bl.a. istidens prosesser har lagt premisser for hvor man finner verdifulle og sårbare habitater i vår tid. Der, i et område med mange flyttblokker står myke blomkålkoraller tett i tett på hver stein og blokk, faktisk såpass tett at området defineres som en blomkålkorallskog (cauliflower garden).

Toktdagbok: Etter en reise på 16 timer fra Garsholbanken kom vi til vårt andre kartleggingsområde på dette toktet, vest for Aktivneset. Dette er et spesielt område helt ytterst i Norskerenna, en dyp kanal som starter utenfor Oslofjorden og bukter seg rundt Sørlandet og Vestlandet før den ender i Norskehavet vest for Aktivneset.

Toktdagbok: Etter to dager ved kai i Bergen er forskningsskipet G.O. Sars klar for nytt Mareano-tokt i «vesterled». Etter 3-4 uker til sjøs på bankene utenfor Midt-Norge, og etter avløsning av forskere og mannskap, nye forsyninger og påfylling av drivstoff, startet det andre av årets Mareano-tokt fra Bergen 28. april. Toktet er todelt med skifte av Mareano-medarbeidere 12. mai.

Det er bare å benke seg foran skjermen på fredag 30. april kl. 19.40. Da kickstarter Mareano gullrekka – med storfint besøk av Norge Rundt på tokt med «G.O. Sars».

Toktdagbok: Etter flere dagers kartlegging på Garsholbanken står videoriggen «Chimaera» på kanten av en ensom, krummet rygg som ruver opp i det ellers ganske flate landskapet nord i området.

Toktdagbok: Etter ti døgn med kartlegging på Garsholbanken er det tatt prøver for kjemiske analyser på åtte stasjoner. Vi fikk multikjerneprøver på fem av stasjonene og overflateprøver fra tre stasjoner, en fangst vi er godt fornøyde med.

Strenge smittevernreglar og gode risikovurderingar har gjort det mogleg å gjennomføre alle Mareno-tokt som planlagt det siste året.

Toktdagbok: G. O. Sars har vært to uker på havet og kartleggingsområdet på Garsholbanken er undersøkt med video og bunnprøvetakingsredskap. Garsholbanken er et ganske flatt område på sokkelen vest av Vikna i Trøndelag, som ligger på et dyp mellom 250 og 400 m.

Toktdagbok: Vi er på Garsholbanken, en fiskebanke nær Eggakanten vest for Sklinna i Trøndelag. Her skal vi filme havbunnen og hente inn sedimentprøver. Vi skal undersøke hvilke sedimenter som finnes her og analysere prøvene for kjemisk innhold.

Mikroskop, lupe og fotoapparat er hovudverktøya når Arne Hassel skal finne ut kva dyr som er henta opp frå havbotnen utanfor Norge.

Toktdagbok: Etter en uke på tokt, har vi hatt fire døgn med brukbart vær på Garsholbanken. Vi har nå unnagjort en tredel av de 84 lokalitetene som skal undersøkes i dette området.

Toktdagbok: På ettermiddagen første påskedag la forskningsskipet G.O. Sars fra kai i Bergen. Om bord var syv forskere og syv teknikere foruten skipets faste mannskap. Været var stormfullt og grått. Ved Stad ble det meldt om 20 m høye bølger og sterk storm.

Petroleumsindustrien skal dele data med Mareano-programmet. Områder som kartlegges i olje- og gassvirksomheten kan dermed gi viktige bidrag til Mareanos arbeid i norske havområder.

Forskerhjørnet: Deling av informasjon er viktig for å ha god sameksistens mellom alle aktørene på sokkelen. Onsdag 17. mars blir det et digitalt seminar om hvordan slik informasjonsdeling kan gjøres.

Radioaktive stoffer finnes naturlig i havbunnen. Men oljenæringen slipper de også ut i forhøyete konsentrasjoner. Nå vil forskerne kartlegge hvor mye som fantes i havbunnen fra før ved hjelp av sedimentprøver fra Mareano. Målet er å finne ut om de radioaktive utslippene vi mennesker står for kan spores.

En liter vann eller et lite glass med bunnsedimenter er nok til å avsløre hundrevis av arter i et økosystem. Nå tester forskere ut om metoden kan brukes til bedre overvåking av dyresamfunnene og miljøet på havbunnen.

I år vil Mareano-programmet dybdekartlegge tre mindre områder i Barentshavet. En ny åpen anbudskonkurranse for dybdekartlegging ble publisert 8. mars 2021.

Mareano har i 2020 vidareført kartlegginga av særleg verdifulle og sårbare område på Spitsbergenbanken. Om lag 3600 km² er djupnekartlagt. Sjå dei første terrengmodellane frå området.

En ny undersøkelse viser at det fremdeles er forhøyet nivå av kvikksølv i kveiter i ytre Sklinnadjupet, et havområde vest for Trøndelag og Nordland. Det er ikke grunnlag for å gjenåpne området for kveitefiske – snarere kan det være behov for å utvide det.

Med nytt utstyr og moderne metoder har Mareano-programmet saumfart 64 000 kvadratkilometer av dyphavet utenfor Norge for å danne seg et bilde av bunnforholdene.

Analyser av sediment fra havbunnen utenfor Norge viser at den naturlige mengden hydrokarboner fra tiden før den industrielle revolusjon er annerledes enn tidligere antatt. Resultatet kan føre til endring i grenseverdiene som avgjør om det er menneskeskapt forurensing på havbunnen.

Forskerhjørnet: Nivåer av forurensende stoffer i havbunnssedimenter i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er stort sett stabile eller nedadgående. Det framgår av en rapport fra gruppen for overvåking av de marine økosystemene, Overvåkingsgruppen.

Mer enn 1000 sannsynlige naturlige gassøyler er kartlagt i Norskehavet og Barentshavet de siste ti årene. Mareano-programmet har kartlagt gasslekkasjer fra havbunnen siden 2010.

Fjordene og havbunnen vår er dekket av ulike naturtyper – på tilsvarende måte som vi har myr, bjørkeskog og enger på land. Andfjorden og området utover mot dyphavet er spesielt rik på ulike naturtyper og er utvalgt av myndighetene som kandidatområde for marint vern.

Når Gjertrud Jensen studerer timevis med undervannsvideo, er det noen dyr hun aldri blir lei av å se: de norske haiene.