Nyheter

På MAREANOs brukerkonferanse ble nye resultater fra Barentshavet og Norskehavet lagt fram. Nytteverdien av MAREANO-data og -resultater for forvaltningen, næringsliv og miljøvernarbeid ble også belyst.

Sedimentprøver tatt på MAREANO-tokt fra havområdene utfor Finnmark, Nordland VI og Mørebankene har lave nivåer av metaller. Det viser en ny NGU-rapport.

Det lille krepsdyret Neohela monstrosa sitter i hulen sin og venter tålmodig på at det skal komme små dyr forbi som den kan spise. På videoen kan du se hva som skjer med en krill som tok en liten pause rett utenfor hulen.

Toktdagbok: Med vekslende bunnforhold tok MAREANO i sin siste uke av årets toktsesong prøver i havområdet fra Kristiansund til Vikna i Nord-Trøndelag. I tillegg til korallforekomster og store bunnområder med fargesprakende svampsamfunn, har vi også fått med oss spor etter gasslekkasjer flere tusen år tilbake i tid, en huleboer på 850 meters dyp og en barnevakt på 1000 meter.

Toktdagbok: MAREANO kartlegger nå den sørlige delen av Storegga, langs eggakanten og skråningen som har vært utsatt for periodiske skredhendelser gjennom tidene. Det berømte Storeggaraset, som gikk for ca. 8 200 år siden, endret det undersjøiske landskapet her dramatisk.

Den siste biten av Mørebankenes bunnområder er nå kartlagt etter to ukers innsats om bord på forskningsskipet G.O. Sars (se kart lenger nede). Et variert dyreliv med både raslandskap og sletteland er videofilmet i tillegg til at det er tatt prøver fra havbunnen. Kursen legges nå til havområdene utenfor kystlinjen fra Kristiansund til Haltenbanken.

Toktdagbok: Søndag 22. september la "G.O. Sars" fra kai i Kristiansund for å gjennomføre MAREANOs høst-tokt. Fram til 11. oktober skal flere områder utenfor Møre og Trøndelag kartlegges med undervannsvideo og ulike redskap for innsamling av bunnprøver.

Nye kart fra havbunnskartleggingen utenfor Trøndelag er nå på nett. De nye kartene viser store områder med sedimenter som kan være knyttet til korallrev.

Nye resultater fra områdene som er kartlagt i Barentshavet og Norskehavet kommer i fokus på MAREANO sin Brukerkonferanse 1. november.

I Europa betraktes MAREANO som et lysende eksempel på grundig kartlegging som kan levere den informasjonen som forvaltningen trenger for å oppnå en sikker bærekraftig bruk av marine ressurser uten tap av funksjonalitet og biologisk mangfold.

To nye områder med store tettheter med sjøfjær er dokumentert i Barentshavet nær kysten av Finnmark. Når videoene er analysert, vil det bli klart om tetthetene er så høye at ett eller begge områdene blir definert som sårbare etter den internasjonale OSPAR-konvensjonen. Områdene ble video-dokumentert på toktet som ble avsluttet i august.

Funn og resultater fra Norskehavet og det tidligere omstridte området i Barentshavet er blant temaene på MAREANO sin brukerkonferanse 1. november. I tillegg blir det satt fokus på mellom andre forvaltningen og næringen sin bruk av MAREANO-data.

Denne spesielle terrengformasjonen, som har fått kallenavnet «hjelmen», ble oppdaget under kartleggingen av havbunnen i Barentshavet. Det er en 30 meter høy hump med en diameter på 800 meter. Geologene i Oljedirektoratet kan bekrefte at humpen er presset opp av saltdiapirer i undergrunnen.

Toktdagbok: MAREANO har kartlagt et av Barentshavets store matfat og avdekket en havbunn full av pløyemerker etter isfjell fra siste istid, store steiner, groper etter pockmarks og trålspor på kryss og tvers. Det siste tyder på en aktiv fiskeflåte som henter ut store mengder reker og fisk fra dette produktive havområdet.

28.-30. oktober arrangeres Nordic Marine Science Conference 2013 i Oslo, med tittelen "Marine ecosystems in a changing environment". Det er stort fokus på effektene av klimaendringer - både i det fysiske miljøet og i økosystemene, og havforsuring. Dette er temaer som får økende fokus i MAREANO.

Toktdagbok: Barentshavet, med et vanndyp på opptil 600 m, dekker kontinentalsokkelen nord for Norge og Russland. Under maksimum av siste istid, for omlag 20 000 år siden, var havområdet og havbunnen dekket av tykk is, den såkalte Barentshavsisen. Isen trakk seg etter hvert gradvis tilbake i takt med varmere klima og havnivåstigning.

Toktdagbok: Denne sommeren har jeg vært så heldig å få være med på MAREANO-tokt med forskningsskipet G.O. Sars. Jeg er masterstudent i geologi på NTNU og skal skrive masteroppgave innenfor maringeologi i samarbeid med NGU.

Toktdagbok: Skjelleksperten dr. Graham Oliver fra National Museum i Wales har vært på sitt andre MAREANO-tokt om bord på G.O. Sars. Han holder på å bygge opp et bibliotek med DNA-prøver av et lite skjell med det latinske navnet “Thyasiridae”.

Toktdagbok: Fint vær har gjort at MAREANO-toktet nå ligger foran skjema, og alle stasjoner som var planlagt å få gjort på dette toktet er ferdige. ”G.O. Sars” har derfor satt kursen til kysten av Finnmark (”Finnmark Øst”) for å ta noen ekstra stasjoner i dette området de siste dagene av toktet.

Det pågående MAREANO-toktet har så langt tatt prøver i et område på ca. 12 000 km² i det tidligere omstridte området (TOO) i Barentshavet. Prøvetakingsområdet strekker seg 400 km nordover fra Finnmarkskysten. Med fint vær på havet og stor arbeidsinnsats, ble det tatt prøver på alle planlagte lokaliteter.

Undersøkelser av Tiddlybanken øst i Barentshavet avdekket et landskap med både ansamlinger av salt, gasslekkasjer og andre spennende strukturer.

Toktdagbok: Cirka 120 sjømil nord for Vardø (kysten av Finnmark) på mellom 250-320 meters dyp, har MAREANO-teamet funnet en havbunn full av leire og steiner dekket av sjøanemoner.

Toktdagbok: 31. juli var MAREANO-teamet på plass om bord på G.O. Sars for å dra opp til ”det tidligere omstridte området” vest for avgrensningslinjen i Barentshavet (kalt Barentshavet sørøst).

Toktdagbok: I store deler av Barentshavet er havbunnen pepret med groper, såkalte pockmarks. Prosessene som danner en pockmark har betydning både for dyreliv og klima, og det pågående MAREANO-toktet vil kunne bidra til å gi svar på uløste spørsmål.

Toktdagbok: Nok et MAREANO tokt er over - forskerne har gått på land og i dag har F/F Johan Hjort seilt videre på et nytt tokt, med nye forskere på et nytt prosjekt. For oss MAREANO-forskere venter nå mye arbeid på land for å bearbeide de dataene og prøvene vi har samlet inn på toktet, og om en knapp måned skal vi ut på nytt tokt - i de tidligere omstridte områdene av Barentshavet.

Toktdagbok: Mye av det vi skriver om fra MAREANO-toktene handler om de flotte og spennende videoene vi samler inn. Dette er viktige deler av MAREANO-programmet, og vi bruker mye tid til å filme. Opptakene utgjør basisen i våre beskrivelser av naturtyper, og er bakgrunnen for en del av kartene vi produserer (for eksempel kart over sårbare naturtyper). Men ingen må tro at vi drar på tokt kun for å sitte inne i et lite rom og samle videolinjer. Vi samler mange andre prøvetyper i tillegg!

Toktdagbok: Første del av toktet ble avsluttet i Kristiansund 19. juni. Da var halvparten av stasjonene på Skjoldryggen undersøkt, det vil si 30 stasjoner hvorav sju var fullstasjoner/prøvetakingsstasjoner. Vi har sett rester av korallskjellett på flere lokaliteter, da har vi sannsynligvis passert i utkanten av et rev med videoriggen som brukes til kartleggingen.

Toktdagbok: På dette MAREANO-toktet er det så langt tatt sedimentprøver fra den nordlige delen av Skjoldryggen. Skjoldryggen er en markert endemorene som ble avsatt under siste istid, da isen gikk helt ut til eggakanten. Den er ca. 65 km lang fra nord til sør, opp til 6 km bred og 100-150 m høy (til sammenligning er Tryvannstårnet 118 m høyt).

Toktdagbok: MAREANOs første biologi/geologi-tokt i 2013 startet onsdag 12. juni fra Kristiansund. Denne gangen er det forskningsfartøyet Johan Hjort som blir brukt. Det har vært knyttet mye spenning til dette siden denne båten er forskjellig fra ”G.O. Sars” på mange måter. På MAREANOs første tokt i 2006 ble forskningsfartøyet Håkon Mosby brukt, men fra 2007 og fram til nå har alle toktene hvor det blir tatt video og prøver fra havbunnen foregått med ”G.O. Sars”.

Karttjenesten som viser terrenget på havbunnen i Barentshavet er oppdatert med nye data og flere bilder. Området er relativt flatt og med mange strukturer på havbunnen: Kanaler, forhøyninger, pockmarks og pløyemerker etter isfjell.