Nyheter

Toktdagbok: På årets høsttokt har vi hatt gleden av å ha med oss to gjester i tillegg til den vanlige blandingen av forskere og teknikere. Kunstneren Pippip Ferner og journaliststudenten Silje Pileberg var med for å samle kunnskap og forståelse til sine egne prosjekter, og samtidig tilføre oss et blikk på forskningen vår som vi ikke har.

Toktdagbok: Sularevet på kontinentalsokkelen utenfor Trøndelag er kjent for å bestå av mange korallrev. En vet mindre om utbredelsen av korallrev utenfor det som er definert som Sularevet SVO (særlig verdifullt område). Under transportetappen fra Iverryggen til Sularevet med forskningsskipet G.O. Sars benyttet vi derfor anledningen til å lete etter ukjente korallrev.

I forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram tidligere i dag, foreslår Regjeringen en bevilgning til MAREANO på 90,5 millioner kroner.

Toktdagbok: I forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold med video ser man ofte ”animal tracks” på havbunnen. Dette kan dreie seg om gravehull eller spor dyrene etterlater seg når de beveger seg over havbunnen. På Sunnmørsbankene fant vi, på 200 meters dyp, dekorative spor på bunnen som tydet på stor ”trafikk”.

For å øke dataleveransen til den kommende oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet i 2014, er MAREANO sin aktivitetsplan for 2012 nylig oppdatert. Siden data som skal brukes i arbeidet med forvaltningsplanen må leveres innen september 2013, er enkelte områder nå prioritert i 2012 for å nå fristen.

Tre sjømålingsfartøy samler nå inn dybdedata for MAREANO. Kartleggingen har hatt en noe treg start på grunn av mye vind og bølger, men vi håper å ta igjen noe av det tapte.

Årets første MAREANO-tokt er avsluttet etter en vellykket måned med undersøkelser utenfor Vesterålen/Nordland VI og i havområdene utenfor Trøndelag og Nord-Møre. De siste 2-3 døgnene ble benyttet til videofilming på den nordlige delen av Storegga. Både dybder og dyresamfunn var vekslende. På dypt vann var samfunnene dels preget av minusgrader i vannet og et flere tusen år gammelt undervannsras.

Andre del av MAREANOs vårtokt har nå vært sørover til midtnorsk sokkel. Et 3900 kvadratkilometer stort område mellom Kristiansund og Halten og et 2900 kvadratkilometer stort område på nordlige del av Storegga har blitt kartlagt med video.

Toktdagbok: Et gammelt fossil er funnet i overflatesedimentene på 2451 meters dyp i havområdet sørvest for Lofoten. Fossilet har vist seg å være en blekksprut som levde i Juratiden - for to hundre millioner år siden.

Toktdagbok: Tre til nå ukjente korallrev er registrert utenfor Frohavet i Trøndelag som en del av kartleggingen som gjennomføres av MAREANO-programmet. Ett av korallrevene er trolig flere hundre meter langt, mens de to andre ser ut til å være noen titalls meter i utbredelse.

Toktdagbok: Andre del av MAREANOs vårtokt er i gang, og ventes å avsluttes i Tromsø 22. mai etter et 10-dagers tokt utenfor kysten av Trøndelag og på eggakanten utenfor. MAREANO har etter to dagers undersøkelser registrert tre ukjente korallrev, hvorav ett trolig er flere hundre meter langt.

Toktdagbok: MAREANO samler inn et mangfold av prøver og marine organismer. Mange av disse vil bli oppbevart ved Museet i Bergen og gjort tilgjengelig for forskere over hele verden. Beskrivelse og klassifisering av organismer er hovedfunksjonen til museumsansatte, og det er slik taksonomisk forskning som er årsaken til at vi har funnet veien fra Nasjonalmuseet i Wales (National Museum of Wales) til Norskehavet.

Toktdagbok: MAREANOs vårtokt med FF G.O. Sars har nå pågått i litt over en uke. Formålet med toktet er å gjøre ferdig kartleggingen av naturtyper, bunndyr og miljøgifter i Nordland VI utenfor Lofoten, samt å filme havbunnen på Storegga og på sokkelen mellom Kristiansund og Halten.

Dersom du har lurt på hvor på havbunnen bildene som vises på www.mareano.no er tatt, kan du få noen av svarene ved å gå inn på karttjenesten. Her kan du se bilder av dyr og sedimenter som er plassert utover kartet der de ble observert. I tillegg er det lagt ut illustrasjoner som viser hvordan landskapet på bunnen ser ut.

Åtte sedimentkjerner fra MAREANO-områder er datert ved hjelp av bly-210 (210Pb) og cesium-137 (137Cs). Datering av sedimentkjerner er nyttig i forbindelse med tolking av resultater fra analyser av metaller og organiske miljøgifter. Cesium-137 er menneskeskapt, og i tillegg til at dette stoffet kan brukes til datering er det viktig å kartlegge nivåene for å få et mer komplett bilde av forurensningssituasjonen i MAREANO-området.

Til nå har all MAREANO-kartlegging foregått utenfor Nordland, Troms og Finnmark. I år kommer også områder utenfor Møre og Romsdal til å bli kartlagt. Målet er å levere naturtypekart til revisjonen av forvaltningsplanen for Norskehavet innen september 2013.

6. og 7. februar arrangeres NGU-dagen 2012. Tema i år er en videreutvikling av MAREANO-programmet, der kystsonen settes i fokus.

Kartene over nivåer av hydrokarboner er nå oppdatert med resultatene fra de 23 lokalitetene som ble undersøkt i 2010. Også denne gangen er nivåene lave alle steder hvor det ble tatt prøver.

Bio-prospektering og kartlegging av Portugals store kontinentalsokkel sto i fokus under konferansen ”On exploration and utilizing the resources of the sea”, som ble arrangert i historiske lokaler i Lisboa sist uke. MAREANO var blant de inviterte foredragsholderne.

På MAREANO sin karttjeneste har det i flere år vært mulig å se på terrenget på havbunnen (der det finnes detaljerte dybdedata). Nå har Statens kartverk åpnet denne karttjenesten slik at den fritt kan brukes i andre kartapplikasjoner eller GIS-verktøy.

- MAREANO gir innsikt i en ganske forunderlig verden. Det er funnet arter vi ikke ante fantes i norske farvann og vi har sett bilder av fantastiske landskap. På tross av storm og kuling i det siste, har dere fått til mye, sa Kristine Gramstad, statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet, da hun på onsdag åpnet MAREANO sin brukerkonferanse i Tromsø.

Dybdemålingene i det tidligere omstridte området ved grensen mellom Norge og Russland er ferdig for i år. Det første datasettet er levert, og viser en havbunn preget av pockmarks og isfjellpløyemerker. Før årets oppmåling ble avsluttet, var 8 050 km² i den sørligste delen av området dybdemålt.

Karttjenesten som viser skyggerelieff er nå oppdatert med alle dybdedata som er samlet inn i Nordland VI i 2011. De innsamlede dybdedataene er brukt til å lage terrengmodeller, som igjen er brukt til å lage skyggerelieff som vises i karttjenesten på www.mareano.no.

På årets brukerkonferanse kommer foreløpige resultater fra Nordland VI til å stå i fokus. Også MAREANO som kunnskapsleverandør og i et internasjonalt perspektiv blir viktige tema på konferansen som arrangeres i Tromsø 2. november.

Under filming med videoriggen campod på MAREANO-toktene svømmer det ofte fisk forbi. Mens noen blir tiltrukket av lyskasterne på riggen og er nysgjerrige på campoden, kommer andre for å fange krill og andre små byttedyr som er tiltrukket av lyset.

Toktdagbok: MAREANO sitt høsttokt går sin gang i vind og vær. De mange lavtrykkene som kaster kuling og storm over den norske kysten, rammer også toktet. Når bølgene er opp til 6-10 meter høye, er de alt for store til at vi kan senke videoriggen ned på havbunnen. Likevel har vi fått filmet 15 nye stasjoner siden del 2 av toktet startet 6. oktober.

Toktdagbok: Så langt er 99 av 179 planlagte lokaliteter på MAREANOs høsttokt på Nordland VI undersøkt. Dybden har variert fra 50 til 2460 m. Ett av mange høydepunkter de siste dagene var et mulig rasområde på kontinentalsokkelen i sørlige deler av Nordland VI. Dette område likner raset i Trænadjupet som kan være så gammelt som 3000 år.

Ett av MAREANO sine mål er å gjøre kunnskap om norske havområder tilgjengelig for brukerne. På programmets brukerkonferanse formidles blant annet informasjon om hva programmet har oppnådd og hvilke planer som er lagt for den videre kartleggingen.

I forslaget til Statsbudsjett foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til MAREANO med 36 millioner kroner i 2012 for å kartlegge havbunnen i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen mot Russland. Totalt er det foreslått at MAREANO skal få 88,4 millioner kroner neste år.

I de øvre sedimentlagene i Barentshavet finnes det lite forurensing av hydrokarboner av type PAH. Likevel klarer forskerne å se tydelige spor av disse hydrokarbonene i prøver som er tatt nær kysten og i sørlige deler av området, spesielt litt lenger nede i sedimentlagene.