Nyheter

Toktdagbok: Tre til nå ukjente korallrev er registrert utenfor Frohavet i Trøndelag som en del av kartleggingen som gjennomføres av MAREANO-programmet. Ett av korallrevene er trolig flere hundre meter langt, mens de to andre ser ut til å være noen titalls meter i utbredelse.

Toktdagbok: Andre del av MAREANOs vårtokt er i gang, og ventes å avsluttes i Tromsø 22. mai etter et 10-dagers tokt utenfor kysten av Trøndelag og på eggakanten utenfor. MAREANO har etter to dagers undersøkelser registrert tre ukjente korallrev, hvorav ett trolig er flere hundre meter langt.

Toktdagbok: MAREANO samler inn et mangfold av prøver og marine organismer. Mange av disse vil bli oppbevart ved Museet i Bergen og gjort tilgjengelig for forskere over hele verden. Beskrivelse og klassifisering av organismer er hovedfunksjonen til museumsansatte, og det er slik taksonomisk forskning som er årsaken til at vi har funnet veien fra Nasjonalmuseet i Wales (National Museum of Wales) til Norskehavet.

Toktdagbok: MAREANOs vårtokt med FF G.O. Sars har nå pågått i litt over en uke. Formålet med toktet er å gjøre ferdig kartleggingen av naturtyper, bunndyr og miljøgifter i Nordland VI utenfor Lofoten, samt å filme havbunnen på Storegga og på sokkelen mellom Kristiansund og Halten.

Dersom du har lurt på hvor på havbunnen bildene som vises på www.mareano.no er tatt, kan du få noen av svarene ved å gå inn på karttjenesten. Her kan du se bilder av dyr og sedimenter som er plassert utover kartet der de ble observert. I tillegg er det lagt ut illustrasjoner som viser hvordan landskapet på bunnen ser ut.

Åtte sedimentkjerner fra MAREANO-områder er datert ved hjelp av bly-210 (210Pb) og cesium-137 (137Cs). Datering av sedimentkjerner er nyttig i forbindelse med tolking av resultater fra analyser av metaller og organiske miljøgifter. Cesium-137 er menneskeskapt, og i tillegg til at dette stoffet kan brukes til datering er det viktig å kartlegge nivåene for å få et mer komplett bilde av forurensningssituasjonen i MAREANO-området.

Til nå har all MAREANO-kartlegging foregått utenfor Nordland, Troms og Finnmark. I år kommer også områder utenfor Møre og Romsdal til å bli kartlagt. Målet er å levere naturtypekart til revisjonen av forvaltningsplanen for Norskehavet innen september 2013.

6. og 7. februar arrangeres NGU-dagen 2012. Tema i år er en videreutvikling av MAREANO-programmet, der kystsonen settes i fokus.

Kartene over nivåer av hydrokarboner er nå oppdatert med resultatene fra de 23 lokalitetene som ble undersøkt i 2010. Også denne gangen er nivåene lave alle steder hvor det ble tatt prøver.

Bio-prospektering og kartlegging av Portugals store kontinentalsokkel sto i fokus under konferansen ”On exploration and utilizing the resources of the sea”, som ble arrangert i historiske lokaler i Lisboa sist uke. MAREANO var blant de inviterte foredragsholderne.

På MAREANO sin karttjeneste har det i flere år vært mulig å se på terrenget på havbunnen (der det finnes detaljerte dybdedata). Nå har Statens kartverk åpnet denne karttjenesten slik at den fritt kan brukes i andre kartapplikasjoner eller GIS-verktøy.

- MAREANO gir innsikt i en ganske forunderlig verden. Det er funnet arter vi ikke ante fantes i norske farvann og vi har sett bilder av fantastiske landskap. På tross av storm og kuling i det siste, har dere fått til mye, sa Kristine Gramstad, statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet, da hun på onsdag åpnet MAREANO sin brukerkonferanse i Tromsø.

Dybdemålingene i det tidligere omstridte området ved grensen mellom Norge og Russland er ferdig for i år. Det første datasettet er levert, og viser en havbunn preget av pockmarks og isfjellpløyemerker. Før årets oppmåling ble avsluttet, var 8 050 km² i den sørligste delen av området dybdemålt.

Karttjenesten som viser skyggerelieff er nå oppdatert med alle dybdedata som er samlet inn i Nordland VI i 2011. De innsamlede dybdedataene er brukt til å lage terrengmodeller, som igjen er brukt til å lage skyggerelieff som vises i karttjenesten på www.mareano.no.

På årets brukerkonferanse kommer foreløpige resultater fra Nordland VI til å stå i fokus. Også MAREANO som kunnskapsleverandør og i et internasjonalt perspektiv blir viktige tema på konferansen som arrangeres i Tromsø 2. november.

Under filming med videoriggen campod på MAREANO-toktene svømmer det ofte fisk forbi. Mens noen blir tiltrukket av lyskasterne på riggen og er nysgjerrige på campoden, kommer andre for å fange krill og andre små byttedyr som er tiltrukket av lyset.

Toktdagbok: MAREANO sitt høsttokt går sin gang i vind og vær. De mange lavtrykkene som kaster kuling og storm over den norske kysten, rammer også toktet. Når bølgene er opp til 6-10 meter høye, er de alt for store til at vi kan senke videoriggen ned på havbunnen. Likevel har vi fått filmet 15 nye stasjoner siden del 2 av toktet startet 6. oktober.

Toktdagbok: Så langt er 99 av 179 planlagte lokaliteter på MAREANOs høsttokt på Nordland VI undersøkt. Dybden har variert fra 50 til 2460 m. Ett av mange høydepunkter de siste dagene var et mulig rasområde på kontinentalsokkelen i sørlige deler av Nordland VI. Dette område likner raset i Trænadjupet som kan være så gammelt som 3000 år.

Ett av MAREANO sine mål er å gjøre kunnskap om norske havområder tilgjengelig for brukerne. På programmets brukerkonferanse formidles blant annet informasjon om hva programmet har oppnådd og hvilke planer som er lagt for den videre kartleggingen.

I forslaget til Statsbudsjett foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til MAREANO med 36 millioner kroner i 2012 for å kartlegge havbunnen i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen mot Russland. Totalt er det foreslått at MAREANO skal få 88,4 millioner kroner neste år.

I de øvre sedimentlagene i Barentshavet finnes det lite forurensing av hydrokarboner av type PAH. Likevel klarer forskerne å se tydelige spor av disse hydrokarbonene i prøver som er tatt nær kysten og i sørlige deler av området, spesielt litt lenger nede i sedimentlagene.

Prøvene av biologisk materiale som blir hentet opp fra havbunnen utenfor Nord-Norge på MAREANO-toktene er unike. For at de skal bli bevart for ettertiden og for at de skal bli tilgjengelige for flere forskere, er det inngått en avtale om deponering av MAREANO-materiale ved De naturhistoriske samlinger (DNS) ved Bergen Museum.

Toktdagbok: Det er et stort mangfold av arter og naturtyper som avdekkes etter hvert som nye lokaliteter undersøkes på MAREANOs høsttokt. Så langt er 58 lokaliteter på dybder mellom 150 og 2460 m dyp undersøkt. Noen av høydepunktene har vært en spennende ravine øverst i skråningen utenfor kontinentalsokkelen med sjeldent dyreliv og bakteriematter og flere nye korallrev.

Toktdagbok: På havets bunn er det hastigheten på strømmen som bestemmer om partikler kan synke ned og avsettes eller om de transporteres videre. Der strømhastigheten langs havbunnen er lav nok, vil finkornig materiale kunne samle seg opp. Ved å studere sammensetningen av slike sedimenter i bassenger på kontinentalsokkelen kan vi danne oss et bilde av hvordan miljøforholdene er i dag og hvordan de har forandret seg over tid.

Toktdagbok: MAREANOs høsttokt har pågått en uke nå, og vi har dratt inn til Sortland for å skifte mannskap på ”G.O. Sars”. Etter et døgn med godt vær i starten av toktet måtte vi avbryte dybdekartleggingen av de to gjenstående områdene (samlet areal på ca 2000 km²) ytterst i Nordland VI, utenfor Lofoten. Da var bølgene opp til seks meter høye.

Toktdagbok: Det tredje MAREANO-toktet i år startet fra Bodø søndag 11. september i strålende vær. Formålet med toktet er å fullføre kartleggingen av området vest for Røst, også kjent som Nordland VI.

MS Franklin startet dybdekartleggingen i Nordland VI april i år, og ble ferdig 16. august.

MAREANOs sommertokt med "G.O. Sars" på Nordland VI har avslørt at det er mye grus, stein og blokk på havbunnen. Særlig i forsenkninger finnes noen partier med sand. Lokalt er også lag av sedimentære bergarter blottet. Mange planlagte stasjoner skal undersøkes senere, og i Vesterdjupet forventer en å finne leirig slambunn i et område med såkalte pockmarks.

MAREANOs sommertokt begynte 21. juli da FF G.O. Sars dro fra Tromsø og sørover til Nordland VI som ligger sørvest for Lofoten. Toktet startet i stille vær og med trente folk om bord med kvalifikasjoner innen dybdekartlegging, geologi og biologi, kjemi, instrumentering og data.

I revidert statsbudsjett for 2011 ble det bevilget 30 millioner kroner til oppstart av Mareano-kartlegging i de tidligere omstridte områdene i Barentshavet, langs den nye grensen mot Russland. Statens kartverk Sjø ønsker å komme i gang med arbeidet så raskt som mulig.