Nyheter

Karttjenesten som viser terrenget på havbunnen i Barentshavet er oppdatert med nye data og flere bilder. Området er relativt flatt og med mange strukturer på havbunnen: Kanaler, forhøyninger, pockmarks og pløyemerker etter isfjell.

Det er lite tungmetaller i havbunnen utenfor Nord-Norge. Det viser MAREANOs undersøkelser. Men det finnes spor etter menneskenes bruk av kull og blyholdig bensin, i tillegg til radioaktive avfallsstoffer.

Det første kartleggingstoktet på Aktivneset ved eggakanten er avsluttet. Resultatene viser et dramatisk landskap langs raskanten og ned mot dyphavet.

Hele seks fartøy skal delta på MAREANO-tokt i 2013. I Norskehavet skal det blant annet kartlegges ved eggakanten (der sokkelen går ned i dyphavet), her varierer dybden fra 200 meter til om lag 1000 meter. I Barentshavet skal den norske delen av det tidligere omstridte området langs grensen mot Russland på 200-300 meters dyp undersøkes.

Aktivneset ligger ved eggakanten, der kontinentalsokkelen går ned i dyphavet. Dette området sjømåler nå Forsvarets forskningsinstitutts fartøy M/S H.U. Sverdrup II for MAREANO.

Gjennom hele vinteren har ett fartøy dybdekartlagt i Barentshavet, langs grensen mot Russland, i regi av MAREANO. I mars ble enda et fartøy mobilisert.

Tilsynelatende helt uforstyrret av lyset fra videoutstyret ”danser” den lille blekkspruten foran kameraet på Moskenesgrunnen utenfor Lofoten i Nord-Norge. Den beveger seg rundt i vannet med små, nesten gjennomsiktige vinger, mens resten av dyret har kraftige farger. Som blekkspruter flest har også denne arten armer som er klare til å fange byttedyr.

Havbunnen i området Nordland VI varierer fra grunne og artsrike bankområder på et par hundre meters dyp til mindre komplekse naturtyper ned mot 2500 meter. Her finner vi også Røstrevet, som er verdens største kjente kaldtvannskorallrev-kompleks med en utstrekning på 35 kilometer.

Nå er kan du laste ned nye kart som er spesielt tilpasset fiskeri- og havbruksnæringen, såkalte marine grunnkart. Kartene er laget av NGU og Kartverkets sjødivisjon, og dekker området rundt Andøya og Astafjorden. Nedlasting av kartfilene er gratis.

En ny karttype er tilgjengelig på mareano.no. De undersjøiske landskapene er klassifisert ved hjelp av verktøyet "Naturtyper i Norge", og følger dermed den norske standarden for beskrivelse av naturmangfoldet.

MAREANO flytter fokus sørover, og store områder i Norskehavet venter på kartlegging. Mengden detaljerte dybdedata fra midtnorsk kontinentalsokkel er foreløpig begrenset, men allerede nå er det mulig å tegne opp de store linjene i et variert undersjøisk landskap med banker, strandflate og mektige dalformer.

MAREANO sin karttjeneste er oppdatert med et nytt kart som viser den modellerte fordelingen av biotoper i området Tromsøflaket-Eggakanten. Biotoper er områder med særegne bunndyrsamfunn og likt fysisk miljø. Dette er første gang det er laget et detaljert biotopkart for Eggakanten basert på ferdige analyser av alle bunnprøver og annen tilgjengelig informasjon, tidligere kart har vært basert på foreløpige resultater fra observasjoner gjort i felt.

En digital terrengmodell for den sørligste delen av tidligere omstridt området i Barentshavet er nå kvalitetssikret og publisert.

En ny rapport beskriver hvordan det er mulig å produsere MAREANO-kart ved hjelp av alternative data. I dag produseres kartene basert på blant annet data fra multistråleekkolodd som er dyrt i drift. NGU og Havforskningsinstituttet har testet muligheten til å bruke ekkoloddata fra blant annet fiskefartøy

Karttjenesten som viser terrenget på havbunnen er blitt oppdatert med data i Norskehavet.

MAREANO har fått tilgang til eksisterende dybdedata som er samlet inn av andre aktører. Dette er svært viktig for programmet og bidrar til økt fremdrift.

Ny karttjeneste viser sammenhengende dybdekurver for norskekysten og de store havområdene utenfor. Tidligere manglet man dybdekurver for store deler av havområdene.

I bunnprøver som MAREANO har innhentet det siste året er det registrert flere titalls nye arter for vitenskapen i den omfattende dyregruppen flerbørstemark (vitenskapelig navn: Polychaeta). I tillegg er det påvist nye utbredelsesområder for en rekke arter. Funnene bidrar til økt innsikt i artsmangfoldet i en lite kjent og "usynlig" dyreverden i bunnsedimenter på dypt vann utenfor norskekysten og i Norskehavet.

Fartøyet MS Hydrograf samler nå inn dybdedata for MAREANO utenfor kysten av Møre og Trøndelag. Under kommer noen smakebiter av havbunnsterrenget på Sularevet som har blitt kartlagt i sommer.

Internasjonal workshop om metoder og teknologi for kartlegging av havbunnen – Trondheim 17-18 oktober 2012.

I slutten av komande veke startar årets hausttokt med ”G.O. Sars”. Då skal mellom anna korallrevet Sularevet utanfor Sør-Trøndelag undersøkjast, i tillegg til fleire fiskerike område på strekninga Kristiansund–Halten og utvalde område nordaust på Mørebanken og Storegga.

Nye kart og ferske resultater fra havbunnskartleggingen på Finnmarkskysten og Nordland IV er på nett. I tillegg er kartene i tidligere kartlagte områder oppdatert, og en serie på 32 splitter nye havbunnskart er tilgjengelige for nedlasting.

Toktdagbok: Så langt på MAREANOs høsttokt har forskerne om bord på ”G.O. Sars” oppdaget 15 nye korallrev utenfor Trøndelag og Møre og Romsdal.

En nasjonal ekspertgruppe har i flere år jobbet med å identifisere nye børstemark-arter i prøvene som er hentet opp fra havbunnen i MAREANO-regi. Nylig har Artsdatabanken bevilget 2,6 millioner kroner slik at arbeidet kan fortsette.

Gigantiske undersjøiske skred er årsak til ei rekkje merkelege grotter i havbotnen utanfor Troms og Vesterålen. På over to kilometers djup har det vore lekkasjar frå sedimenta under havbotnen – og kanskje lekk det enno.

Karttjenesten som visualiserer havbunnen er nå oppdatert med skyggerelieff laget av høyoppløselige terrengmodeller. Dette betyr at flere detaljer i terrenget er synlige i kartbildet.

Toktdagbok: Hvis man drar 65 kilometer rett vestover fra den ytterste spissen av Vikna i Nord-Trøndelag, kommer man til Iverryggen på Haltenbanken. I et ellers temmelig flatt havbunnslandskap rager Iverryggen mer enn 130 meter opp fra havbunnen. På flankene av Iverryggen finner vi mange korallrev, og området er fredet.

Toktdagbok: For omtrent 55 millioner år siden var det vulkansk aktivitet i den nordøstlige delen av Mørebanken. I dag finner vi rester av vulkanismen i form av temmelig bratte søyleformede fjell med et yrende dyre- og fiskeliv på en ellers temmelig flat havbunn.

Toktdagbok: På årets høsttokt har vi hatt gleden av å ha med oss to gjester i tillegg til den vanlige blandingen av forskere og teknikere. Kunstneren Pippip Ferner og journaliststudenten Silje Pileberg var med for å samle kunnskap og forståelse til sine egne prosjekter, og samtidig tilføre oss et blikk på forskningen vår som vi ikke har.

Toktdagbok: Sularevet på kontinentalsokkelen utenfor Trøndelag er kjent for å bestå av mange korallrev. En vet mindre om utbredelsen av korallrev utenfor det som er definert som Sularevet SVO (særlig verdifullt område). Under transportetappen fra Iverryggen til Sularevet med forskningsskipet G.O. Sars benyttet vi derfor anledningen til å lete etter ukjente korallrev.