Nyheter

Denne spesielle terrengformasjonen, som har fått kallenavnet «hjelmen», ble oppdaget under kartleggingen av havbunnen i Barentshavet. Det er en 30 meter høy hump med en diameter på 800 meter. Geologene i Oljedirektoratet kan bekrefte at humpen er presset opp av saltdiapirer i undergrunnen.

Toktdagbok: MAREANO har kartlagt et av Barentshavets store matfat og avdekket en havbunn full av pløyemerker etter isfjell fra siste istid, store steiner, groper etter pockmarks og trålspor på kryss og tvers. Det siste tyder på en aktiv fiskeflåte som henter ut store mengder reker og fisk fra dette produktive havområdet.

28.-30. oktober arrangeres Nordic Marine Science Conference 2013 i Oslo, med tittelen "Marine ecosystems in a changing environment". Det er stort fokus på effektene av klimaendringer - både i det fysiske miljøet og i økosystemene, og havforsuring. Dette er temaer som får økende fokus i MAREANO.

Toktdagbok: Barentshavet, med et vanndyp på opptil 600 m, dekker kontinentalsokkelen nord for Norge og Russland. Under maksimum av siste istid, for omlag 20 000 år siden, var havområdet og havbunnen dekket av tykk is, den såkalte Barentshavsisen. Isen trakk seg etter hvert gradvis tilbake i takt med varmere klima og havnivåstigning.

Toktdagbok: Denne sommeren har jeg vært så heldig å få være med på MAREANO-tokt med forskningsskipet G.O. Sars. Jeg er masterstudent i geologi på NTNU og skal skrive masteroppgave innenfor maringeologi i samarbeid med NGU.

Toktdagbok: Skjelleksperten dr. Graham Oliver fra National Museum i Wales har vært på sitt andre MAREANO-tokt om bord på G.O. Sars. Han holder på å bygge opp et bibliotek med DNA-prøver av et lite skjell med det latinske navnet “Thyasiridae”.

Toktdagbok: Fint vær har gjort at MAREANO-toktet nå ligger foran skjema, og alle stasjoner som var planlagt å få gjort på dette toktet er ferdige. ”G.O. Sars” har derfor satt kursen til kysten av Finnmark (”Finnmark Øst”) for å ta noen ekstra stasjoner i dette området de siste dagene av toktet.

Det pågående MAREANO-toktet har så langt tatt prøver i et område på ca. 12 000 km² i det tidligere omstridte området (TOO) i Barentshavet. Prøvetakingsområdet strekker seg 400 km nordover fra Finnmarkskysten. Med fint vær på havet og stor arbeidsinnsats, ble det tatt prøver på alle planlagte lokaliteter.

Undersøkelser av Tiddlybanken øst i Barentshavet avdekket et landskap med både ansamlinger av salt, gasslekkasjer og andre spennende strukturer.

Toktdagbok: Cirka 120 sjømil nord for Vardø (kysten av Finnmark) på mellom 250-320 meters dyp, har MAREANO-teamet funnet en havbunn full av leire og steiner dekket av sjøanemoner.

Toktdagbok: 31. juli var MAREANO-teamet på plass om bord på G.O. Sars for å dra opp til ”det tidligere omstridte området” vest for avgrensningslinjen i Barentshavet (kalt Barentshavet sørøst).

Toktdagbok: I store deler av Barentshavet er havbunnen pepret med groper, såkalte pockmarks. Prosessene som danner en pockmark har betydning både for dyreliv og klima, og det pågående MAREANO-toktet vil kunne bidra til å gi svar på uløste spørsmål.

Toktdagbok: Nok et MAREANO tokt er over - forskerne har gått på land og i dag har F/F Johan Hjort seilt videre på et nytt tokt, med nye forskere på et nytt prosjekt. For oss MAREANO-forskere venter nå mye arbeid på land for å bearbeide de dataene og prøvene vi har samlet inn på toktet, og om en knapp måned skal vi ut på nytt tokt - i de tidligere omstridte områdene av Barentshavet.

Toktdagbok: Mye av det vi skriver om fra MAREANO-toktene handler om de flotte og spennende videoene vi samler inn. Dette er viktige deler av MAREANO-programmet, og vi bruker mye tid til å filme. Opptakene utgjør basisen i våre beskrivelser av naturtyper, og er bakgrunnen for en del av kartene vi produserer (for eksempel kart over sårbare naturtyper). Men ingen må tro at vi drar på tokt kun for å sitte inne i et lite rom og samle videolinjer. Vi samler mange andre prøvetyper i tillegg!

Toktdagbok: Første del av toktet ble avsluttet i Kristiansund 19. juni. Da var halvparten av stasjonene på Skjoldryggen undersøkt, det vil si 30 stasjoner hvorav sju var fullstasjoner/prøvetakingsstasjoner. Vi har sett rester av korallskjellett på flere lokaliteter, da har vi sannsynligvis passert i utkanten av et rev med videoriggen som brukes til kartleggingen.

Toktdagbok: På dette MAREANO-toktet er det så langt tatt sedimentprøver fra den nordlige delen av Skjoldryggen. Skjoldryggen er en markert endemorene som ble avsatt under siste istid, da isen gikk helt ut til eggakanten. Den er ca. 65 km lang fra nord til sør, opp til 6 km bred og 100-150 m høy (til sammenligning er Tryvannstårnet 118 m høyt).

Toktdagbok: MAREANOs første biologi/geologi-tokt i 2013 startet onsdag 12. juni fra Kristiansund. Denne gangen er det forskningsfartøyet Johan Hjort som blir brukt. Det har vært knyttet mye spenning til dette siden denne båten er forskjellig fra ”G.O. Sars” på mange måter. På MAREANOs første tokt i 2006 ble forskningsfartøyet Håkon Mosby brukt, men fra 2007 og fram til nå har alle toktene hvor det blir tatt video og prøver fra havbunnen foregått med ”G.O. Sars”.

Karttjenesten som viser terrenget på havbunnen i Barentshavet er oppdatert med nye data og flere bilder. Området er relativt flatt og med mange strukturer på havbunnen: Kanaler, forhøyninger, pockmarks og pløyemerker etter isfjell.

Det er lite tungmetaller i havbunnen utenfor Nord-Norge. Det viser MAREANOs undersøkelser. Men det finnes spor etter menneskenes bruk av kull og blyholdig bensin, i tillegg til radioaktive avfallsstoffer.

Det første kartleggingstoktet på Aktivneset ved eggakanten er avsluttet. Resultatene viser et dramatisk landskap langs raskanten og ned mot dyphavet.

Hele seks fartøy skal delta på MAREANO-tokt i 2013. I Norskehavet skal det blant annet kartlegges ved eggakanten (der sokkelen går ned i dyphavet), her varierer dybden fra 200 meter til om lag 1000 meter. I Barentshavet skal den norske delen av det tidligere omstridte området langs grensen mot Russland på 200-300 meters dyp undersøkes.

Aktivneset ligger ved eggakanten, der kontinentalsokkelen går ned i dyphavet. Dette området sjømåler nå Forsvarets forskningsinstitutts fartøy M/S H.U. Sverdrup II for MAREANO.

Gjennom hele vinteren har ett fartøy dybdekartlagt i Barentshavet, langs grensen mot Russland, i regi av MAREANO. I mars ble enda et fartøy mobilisert.

Tilsynelatende helt uforstyrret av lyset fra videoutstyret ”danser” den lille blekkspruten foran kameraet på Moskenesgrunnen utenfor Lofoten i Nord-Norge. Den beveger seg rundt i vannet med små, nesten gjennomsiktige vinger, mens resten av dyret har kraftige farger. Som blekkspruter flest har også denne arten armer som er klare til å fange byttedyr.

Havbunnen i området Nordland VI varierer fra grunne og artsrike bankområder på et par hundre meters dyp til mindre komplekse naturtyper ned mot 2500 meter. Her finner vi også Røstrevet, som er verdens største kjente kaldtvannskorallrev-kompleks med en utstrekning på 35 kilometer.

Nå er kan du laste ned nye kart som er spesielt tilpasset fiskeri- og havbruksnæringen, såkalte marine grunnkart. Kartene er laget av NGU og Kartverkets sjødivisjon, og dekker området rundt Andøya og Astafjorden. Nedlasting av kartfilene er gratis.

En ny karttype er tilgjengelig på mareano.no. De undersjøiske landskapene er klassifisert ved hjelp av verktøyet "Naturtyper i Norge", og følger dermed den norske standarden for beskrivelse av naturmangfoldet.

MAREANO flytter fokus sørover, og store områder i Norskehavet venter på kartlegging. Mengden detaljerte dybdedata fra midtnorsk kontinentalsokkel er foreløpig begrenset, men allerede nå er det mulig å tegne opp de store linjene i et variert undersjøisk landskap med banker, strandflate og mektige dalformer.

MAREANO sin karttjeneste er oppdatert med et nytt kart som viser den modellerte fordelingen av biotoper i området Tromsøflaket-Eggakanten. Biotoper er områder med særegne bunndyrsamfunn og likt fysisk miljø. Dette er første gang det er laget et detaljert biotopkart for Eggakanten basert på ferdige analyser av alle bunnprøver og annen tilgjengelig informasjon, tidligere kart har vært basert på foreløpige resultater fra observasjoner gjort i felt.

En digital terrengmodell for den sørligste delen av tidligere omstridt området i Barentshavet er nå kvalitetssikret og publisert.