«Kjempehjelm» på bunnen av Barentshavet

Av og til dukker det opp spesielle terrengformasjoner når MAREANO kartlegger havbunnen med multistråle-ekkolodd. Den markante humpen er en slik formasjon.

Saltdiapir

Oljedirektoratet kan fortelle at humpen, som har fått kallenavnet «hjelmen», består av bergarter som er presset opp i utkanten av en saltdiapir. Saltdiapirer går også under navnene saltstokker og saltdomer. Det er ikke alltid at saltdiapirer er like synlige på havbunnen (i dybdedataene) som i dette tilfelle.

Dybdekartlegging pågår

Akkurat nå pågår det dybdekartlegging i det nylig avklarte området langs grensen mot Russland, i regi av MAREANO. Etter hvert som data blir samlet inn og kvalitetssikret blir det laget terrengmodeller med oppløsning på 5, 25 og 50 meter mellom dybdepunktene.

Det var i forbindelse med dette arbeidet at den spesielle terrengformasjonen ble lagt merke til. Oljedirektoratet har allerede kartlagt området med seismikk, og en av seismikklinjene passerer like ved den observerte humpen.

Skyggerelieff av havbunnen basert på terrengmodell med oppløsning 5 meter mellom dybdepunktene. Batymetrien er preget av pløyemerker etter isfjell (furer dannet av drivende isfjell som har tatt ned i havbunnen) og en tydelig markert kuleformet hump, «hjelmen», med diameter ca. 800 meter og høyde 30 meter. Vanndypet er ca. 250 meter.

Nærbilde av «hjelmen» med dybdeprofil som viser at den er nesten 35 meter høy.

Seismikk samlet inn av Oljedirektoratet. Den store figuren viser et vertikalt snitt av havbunnen, slik det fremkommer fra seismikkdata. Den lille figuren viser dybde sett ovenfra (rød farge er de grunneste områdene) og hvor seismikklinjen er innsamlet (blå linje). Pilene viser hvor «hjelmen» befinner seg på de to figurene. «Hjelmen» ligger i overgangen fra salt til bergarter som er presset opp av saltet. Figuren er fra Morten Sand og Tore Høy, Oljedirektoratet.

Geologisk, biologisk og kjemisk kartlegging

Området der «hjelmen» ligger skal kartlegges geologisk, biologisk og kjemisk av MAREANO i 2014.

Det er kartlagt flere saltdiapirer litt lenger sør i samme område, les mer om disse funnene her.