Nyheter

Ny kunnskap fra områdene nord for Svalbard er blant temaene når Mareano-konferansen arrangeres 17. oktober. Alle interesserte er velkomne til å melde seg på.

Aldri før har MAREANO kartlagt havbunnen så langt nord. Lite sjøis i 2018 gjorde det mulig å dybdekartlegge på sokkelen nord for Svalbard – så langt ut i Polhavet som ekkoloddet opererte effektivt.

Omfattende undersøkelser av fiskefeltet Sklinnadjupet utenfor kysten av Trøndelag og Nordland har foreløpig ikke ført til funn av forurensningskilder i området.

Toktdagbok: Det 7. semesteret mitt på UiT som biologi-student startet med å mønstre på G.O. Sars i Longyearbyen 20. august. I våres møtte jeg Børge (HI) og Bodil (UiT), vi så på muligheten om å skrive en bachelor-oppgave basert på tidligere innsamlet MAREANO-materiale. Denne høsten skal jeg se på og skrive om materiale samlet inn nord og sør for den populære polarfronten. En motivasjons-boost er å starte det hele med et MAREANO-tokt 78-80 grader nord for å lære om hvordan materialet som inngår i bachelor-oppgaven er samlet inn og hvordan redskapene brukes.

Toktdagbok: Sent mandag kveld (3.6.) ankommer vi Longyearbyen, der fire større skip ligger på reden, og vi må ta i bruk lettbåt for å komme i havn. Senere på natten ankommer det tyske forskningsskipet "Polarstern" som heller ikke legger til kai. Det er tilsynelatende høy aktivitet i havnen, og Longyearbyen er fortsatt i en travel sesong med stor pågang av forskere og turister.

Toktdagbok: På dette toktet blir det også tatt prøver for kjemiske analyser av sedimenter i fjordene rundt Svalbard. Prøvene skal også analyseres for mikroplast.

Toktdagbok: Vi kan fortsatt se kapp Mitra. Nå har G.O. Sars seilt inn i Krossfjorden, rett nord for Kongsfjorden. En av mannskapet forteller oss at her har han vært på reketråling for lenge siden.

Toktdagbok: Havblikk, breslam og store mengder tanglopper foran videokamera kan være en passende beskrivelse av Mareano-hverdagen i Kongsfjorden på Svalbard. Men bunnmudderet skjuler likevel et variert arktisk dyreliv og sedimenter som gjennom årtusener er transportert fra kalvende isbreer rundt Kongsfjorden.

17 fiskefartøy fra sju trålrederi er i gang med å teste ut Mareano-kart på kartplotterne sine. Kartene som testes viser terreng og bunntyper.

MS «Hydrograf» med følge har for lengst lagt til kai etter ni dager på havet. Miljøtoktet til Sklinnadjupet var vellykket.

Toktdagbok: Om bord på MS «Hydrograf» har dekket skiftet farge, fra renskurt tredekk til gråbrunt mudder. Støvelspor ser ut til å være på vandring inn mot messa på leting etter en godbit midt i arbeidet. Kaffekanne, kake og kopper kommer ut på dekk hvor de nytes i ettermiddagssola innimellom sedimentslicing og muddervask.

Her er det tverrfaglige teamet som jakter på forurensningskilder på Sklinnadjupet. Medarbeidere i tre institusjoner fullfører et helt tokt sammen.

Vi har satt kursen mot Sklinnadjupet på sokkelen mellom Trøndelag og Nordland. Her skal vi lete etter forurensningskildene som i fjor høst stengte et fiskefelt.

Vi søker nå etter en medarbeider som skal bidra til administrativ drift og videre utvikling av Mareanoprogrammet. Programmet har høy politisk prioritet med sitt fokus på hav, og du vil her få mulighet til å bidra til utvikling av både programmet og egen rolle.

Les hele stillingsutlysningen

MAREANO fungerer godt for sine viktigste brukere. Produktene oppleves som relevante, brukervennlige og tilgjengelige, framgår det i en brukerevaluering av kartleggingsprogrammet.

10 sedimentprøver fra kartleggingsprogrammet MAREANO er undersøkt for innhold av mikroplast.

MAREANO fortsetter med dybdekartlegging ved Svalbard, i Barentshavet og Norskehavet. En ny åpen anbudskonkurranse for dybdekartlegging ble publisert 16. desember 2017.

Sju trålrederier med havgående fiskefartøy skal delta i et forsøk med aktiv bruk av nye bunntypedata. Målet er et mer effektivt og miljøvennlig fiske.

Havbunnen vest av Sklinnabanken i Nord-Trøndelag skal kartlegges i 2018. MAREANO-programmet er tilført fire millioner kroner over statsbudsjettet for å gjennomføre arbeidet.

Kontinentalsokkelen kan ses som en gigantisk fylling utenfor kysten, bygget opp av sedimenter transportert ut fra land og avsatt utfor eggakanten. Mesteparten av utbyggingen har isbreer stått for.

Toktdagbok: Det 26. Mareano-toktet med geologisk, biologisk og kjemisk prøvetaking ble avsluttet i Tromsø sist fredag. Video og bunnprøver fra toktets andre del ble samlet inn i sokkelskråningen vest for Svalbard.

Toktdagbok: Det ble tidligere i år kjent at jeg fikk muligheten til å skrive en oppgave basert på MAREANO-materiale, noe jeg så klart ikke nølte med å takke ja til. Lite visste denne førstereisjenta om at det hele kom til å ende opp med å få den fantastiske muligheten til å være med på ett skikkelig Mareano-tokt i forbindelse med bacheloroppgaven min. Den 8. november la vi ut fra Longyearbyen om bord i forskningsskipet G.O. Sars med kurs for dyphavet vest for Svalbard.

Mot slutten av siste istid begynte de store isdekkene over Barentshavet og Svalbard å smelte bort. Langs brefrontene i havet kalvet det løs isfjell i store mengder. De store isfjellene drev rundt med vind og strøm, og skrapte ofte ned i havbunnen.

For første gang har Mareano samlet inn video og bunnprøver fra sokkelen og dyphavet vest for Svalbard. Bunndyrsamfunnene her har store likheter med det vi har sett på sokkelskråningen utenfor norskekysten. Men en stor rosa stein, med øyne, har vi aldri sett før!

Mareanos høsttokt er nå i gang igjen etter at forskningsskipet G.O. Sars har vært disponibel for Sysselmannen i forbindelse med helikopterulykken utenfor Barentsburg. På grunn av dårlig vær er datainnsamling i det planlagte området ved delelinjen mot Russland utsatt til neste år. I stedet kartlegger vi utvalgte områder i eggakanten vest for Spitsbergen og ved Bjørnøya.

På MAREANOs høsttokt i 2017 tas det prøver for kjemiske analyser av sedimenter i området MAREANO Øst, i den sentrale til nordlige delen av Barentshavet. Så langt er det hentet opp sedimentkjerner fra 5 stasjoner.

Toktdagbok: Barentshavet er et rikt hav med mange viktige fiskerier. I Sentralbankrenna som er i den sørlige del av undersøkelsesområdet, er flere av lokalitetene innenfor området kalt Smutthullet. Her har det tidligere, på 1990-tallet, vært drevet med tråling etter torsk. Det var da først og fremst båter fra Island, Færøyene og Grønland uten kvote i norsk sektor som benyttet seg av dette området. I dag er området fullt av lange lenker med teiner etter snøkrabbe, og det er lenge siden det sist ble trålet i området.

Under siste istid var Barentshavet dekket av et flere hundre meter tykt isdekke. Isen hadde sin største utbredelse for 18 000-21 000 år siden. Ettersom isen beveget seg framover og trakk seg tilbake, etterlot den mange spennende formasjoner og strukturer på havbunnen.

Plast og avfall på havbunnen, kartlegging rundt Svalbard, bruk av MAREANO-resultater, blå økonomi og MAREANO som global kunnskapsgenerator var tema på MAREANO-konferansen 2017. Se videoopptak av foredragene fra konferansen og last ned presentasjonene.

For først gang på MAREANOs geologi-biologi-tokt samles det nå inn gravimetridata, eller tyngdemålinger. Dette gjøres med NGUs nye gravimeter, som ble installert på "G.O. Sars" i august.