Nyheter

Alle korallrev i Noreg har eit generelt vern som gjer at det er forbode å øydeleggje dei. I tillegg har enkelte korallområde eit særskilt vern som inneber at det ikkje er lov å drive botntråling der. Dei siste åra er det kartlagt fleire nye rev, nokre av dei gjennom MAREANO, og no har Havforskingsinstituttet mellom anna vurdert om nokon av desse bør få særskilt vern.

Bunnstrømmer har stor påvirkning på hvordan bunnen ser ut og hvilke dyr som kan leve der. Det er vanskelig å måle bunnstrømmen over store områder, men bedre modeller har nå gjort at disse kan beregnes forholdsvis nøyaktig. I MAREANO brukes resultatene i arbeidet med naturtypekart.

Nye geologiske tolkninger over havbunnen utenfor Finnmark er nå tilgjengelige på www.mareano.no. Kartet over bunnsedimenter (kornstørrelse) dekker hele kyststrekningen fra Lofoten til Varangerfjorden.

Det er etter hvert velkjent at det finnes flere ulike koraller i havet utenfor Norge, her finnes også Røstrevet som er den største kjente forekomsten av kaldtvannskorallrev. At de samme korallene nærmest rammer inn Nord-Atlanteren er mer ukjent.

Like før jul ble beskrivelsen av en ny art børstemark (Polychaeta) utgitt. Den nye arten har fått navnet Ampharete undecima, hvor undecima spiller på at den har elleve segmenter på bakkroppen. Arten forekommer på dyp mellom 600 og 1650 meter, den blir maks 5 mm og har vid distribusjon i de nordiske havområdene.

Ny kartlegging viser at store områder med hauger på havbunnen langs norskekysten kan bestå av levende eller døde koraller, såkalte bioklastiske sedimenter. Dette er viktig informasjon for forvaltning av menneskelig aktivitet som kan true økosystemene.

Vil du være med på å gjøre www.mareano.no til et bedre nettsted? I så fall kan du bidra ved å svare på spørsmålene i brukerundersøkelsen. (Brukerundersøkelsen er avsluttet)

På kontinentalsokkelen arkiveres tungmetaller i sedimentene på havbunnen. NGUs undersøkelser av sedimentene i Norskehavet og Barentshavet viser at det er spor etter menneskelig aktivitet de siste 150 årene. Men i det store og hele er miljøtilstanden god i disse havområdene.

MAREANO fortsetter med dybdekartlegging i Barentshavet i 2015. En åpen anbudskonkurranse for dybdekartlegging ble publisert 8. desember 2014.

Nye resultater fra undersøkelser av organiske miljøgifter i sedimenter fra MAREANO-området er nå tilgjengelige.

Et nytt biotopkart for havområder utenfor Troms og Finnmark er nå tilgjengelig på MAREANOs karttjeneste. Området inkluderer Troms III og Eggakanten til Vest-Finnmark.

I forslaget til Statsbudsjett for 2015 er det foreslått å viderføre bevilgningen til MAREANO på samme nivå som i 2014. I år ble det bevilget kr 91,7 mill. til MAREANOs kartlegging av bunnen i norske havområder.

Toktdagbok: Årets siste MAREANO-tokt for kartlegging av geologi, biologi og miljøtilstand er avsluttet, og også i år har vi vært særs heldige med været. Vi har gjennomført alt som var på planen for i år, og har til og med fått begynt litt på neste års områder.

Toktdagbok: I dette nyhetsbrevet har alle biologene som er med på "G.O.Sars" på toktet nå i august-september bidratt. Hver biolog har valgt et bilde fra arbeidet sitt, og har skrevet historien til det. Her er mange forskjellige stemmer – og det reflekterer både den store diversiteten vi finner på havbunnen – og den store diversiteten blant biologene om bord.

Toktdagbok: På det tredje bio-geo toktet til MAREANO i år har vi i tillegg til våre vanlige gjøremål satt ut en ny type undervanns-glider (en autonom undervannsfarkost); en ”SeaExplorer”. Denne skal gjennomføre et transekt fra nord til sør i Barentshavet. For å gjennomføre dette, har vi hatt med to gjester fra LOCEAN laboratoriet i Paris: glideringeniør Michael Field og PhD-student Laurent Oziel. SeaExploreren ble satt ut ved hjelp av MOB-båten 2. september.

Forsvarsdepartementet ønsker å videreføre forbud mot opptak av dybdedata. Høringsfristen har tidligere vært 17.september 2014, men er nå utsatt til 1. oktober.

700 meter er nesten to ganger rundt en idrettsbane. Det er også lengden på videotransektene til MAREANO. Noen ganger ser alle 700 meterne nesten like ut, mens andre ganger er det store variasjoner langs hele linjen. Dette er historien om et transekt med masse variasjon.

Nord for Varangerhalvøya utenfor Finnmark har MAREANO kjørt en videolinje som viser noen merkelige hull i havbunnen. Hvite flekker opptrer i bunnen av hullene, og i to store forsenkninger.

MAREANO ønsker å gjøre utvalgte havbunnskart tilgjengelige for fiskeflåten. I første omgang gjelder det dybdekart (terreng), kart over bunnsediment og kart som viser utbredelse av koraller og sårbare naturtyper.

Toktdagbok: MAREANO har nå fullført datainnsamlingen utenfor Finnmarkskysten. Ett av mange spennende funn var skjellsandavsetninger på over tre hundre meters vanndyp rett utenfor Nordkapp.

Toktdagbok: Da var årets siste biologi/geologi-tokt i MAREANO-regi i gang! 16 entusiastiske forskere og teknikere har satt baugen mot nord om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars. Denne gangen er oppgaven å gjøre ferdig “Finnmarksbeltet” og å fortsette med kartleggingen i de tidligere omstridte områdene i Barentshavet, langs grensen til Russland.

De siste fem årene har MAREANO gjennomført flere kartleggingstokt langs kysten av Finnmark. På årets siste MAREANO-tokt skal det samles inn data i en sone langs kysten med hovedvekt på områdene nord for Sørøya, Magerøya og Nordkinnhalvøya.

MS Hydrograf har i sommer dybdekartlagt på eggakanten vest for Aktivneset på Mørekysten, og områder utenfor kysten av Trøndelag og Nordland. Toktet er avsluttet, og vi gir deg en liten sniktitt på deler av terrengmodellene som er under produksjon.

Brosme, havmus og korallrev var noe av det som ble observert på MAREANO-toktet på Storneset utenfor Møre i juni. På filmen kan du se noe av det som dukket opp foran kameraet.

Video-opptak er et viktig redskap i MAREANO-kartleggingen av havbunnen. En av toktdeltakerne på MAREANO-toktet i juni har laget en film som viser hvordan video-riggen brukes.

Årets kontrakt for sjøkartlegging i regi av MAREANO startet opp i juni: Ett kartleggingstokt nordover i Barentshavet og ett tokt i Norskehavet.

Se VIDEO: Den minste trollhummeren er sjanseløs når den største bestemmer seg for at det er på tide med lunsj. På et øyeblikk sitter den bokstavelig talt i saksen. Etter bare få sekunder har den store klippet av den kjøttfulle bakkroppen og er i gang med måltidet.

Toktdagbok: Storegga er mest kjent for det store undersjøiske raset, de gode fiskeplassene og korallrevene som vokser der. I den siste dagboken fra dette toktet fokuserer vi på korallene som påvirker både landskapet og naturtypene i dette området. Selve toktet er ferdig og forskningsfartøyet Johan Hjort har reist hjem til Bergen.

Toktdagbok: MAREANOs sommertokt med FF Johan Hjort foregår i Norskehavet i et område som heter Storneset. Prøvetaking av sedimenter for forurensingsundersøkelser er blant annet gjennomført på to stasjoner på ca. 760 m og 1000 m vanndyp. På denne del av skråningen gikk det et enormt skred for ca. 8150 år siden i det som kalles Storeggaraset.

Djupnekartlegginga i Barentshavet beveger seg stadig lenger nordover. No er fleire bilete av terrengmodellar av havbotnen tilgjengeleg i MAREANO si kartteneste. Bileta viser ein havbotn med mange strukturar.