Nyheter

Toktdagbok: G. O. Sars har vært to uker på havet og kartleggingsområdet på Garsholbanken er undersøkt med video og bunnprøvetakingsredskap. Garsholbanken er et ganske flatt område på sokkelen vest av Vikna i Trøndelag, som ligger på et dyp mellom 250 og 400 m.

Toktdagbok: Vi er på Garsholbanken, en fiskebanke nær Eggakanten vest for Sklinna i Trøndelag. Her skal vi filme havbunnen og hente inn sedimentprøver. Vi skal undersøke hvilke sedimenter som finnes her og analysere prøvene for kjemisk innhold.

Mikroskop, lupe og fotoapparat er hovudverktøya når Arne Hassel skal finne ut kva dyr som er henta opp frå havbotnen utanfor Norge.

Toktdagbok: Etter en uke på tokt, har vi hatt fire døgn med brukbart vær på Garsholbanken. Vi har nå unnagjort en tredel av de 84 lokalitetene som skal undersøkes i dette området.

Toktdagbok: På ettermiddagen første påskedag la forskningsskipet G.O. Sars fra kai i Bergen. Om bord var syv forskere og syv teknikere foruten skipets faste mannskap. Været var stormfullt og grått. Ved Stad ble det meldt om 20 m høye bølger og sterk storm.

Petroleumsindustrien skal dele data med Mareano-programmet. Områder som kartlegges i olje- og gassvirksomheten kan dermed gi viktige bidrag til Mareanos arbeid i norske havområder.

Forskerhjørnet: Deling av informasjon er viktig for å ha god sameksistens mellom alle aktørene på sokkelen. Onsdag 17. mars blir det et digitalt seminar om hvordan slik informasjonsdeling kan gjøres.

Radioaktive stoffer finnes naturlig i havbunnen. Men oljenæringen slipper de også ut i forhøyete konsentrasjoner. Nå vil forskerne kartlegge hvor mye som fantes i havbunnen fra før ved hjelp av sedimentprøver fra Mareano. Målet er å finne ut om de radioaktive utslippene vi mennesker står for kan spores.

En liter vann eller et lite glass med bunnsedimenter er nok til å avsløre hundrevis av arter i et økosystem. Nå tester forskere ut om metoden kan brukes til bedre overvåking av dyresamfunnene og miljøet på havbunnen.

I år vil Mareano-programmet dybdekartlegge tre mindre områder i Barentshavet. En ny åpen anbudskonkurranse for dybdekartlegging ble publisert 8. mars 2021.

Mareano har i 2020 vidareført kartlegginga av særleg verdifulle og sårbare område på Spitsbergenbanken. Om lag 3600 km² er djupnekartlagt. Sjå dei første terrengmodellane frå området.

En ny undersøkelse viser at det fremdeles er forhøyet nivå av kvikksølv i kveiter i ytre Sklinnadjupet, et havområde vest for Trøndelag og Nordland. Det er ikke grunnlag for å gjenåpne området for kveitefiske – snarere kan det være behov for å utvide det.

Med nytt utstyr og moderne metoder har Mareano-programmet saumfart 64 000 kvadratkilometer av dyphavet utenfor Norge for å danne seg et bilde av bunnforholdene.

Analyser av sediment fra havbunnen utenfor Norge viser at den naturlige mengden hydrokarboner fra tiden før den industrielle revolusjon er annerledes enn tidligere antatt. Resultatet kan føre til endring i grenseverdiene som avgjør om det er menneskeskapt forurensing på havbunnen.

Forskerhjørnet: Nivåer av forurensende stoffer i havbunnssedimenter i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er stort sett stabile eller nedadgående. Det framgår av en rapport fra gruppen for overvåking av de marine økosystemene, Overvåkingsgruppen.

Mer enn 1000 sannsynlige naturlige gassøyler er kartlagt i Norskehavet og Barentshavet de siste ti årene. Mareano-programmet har kartlagt gasslekkasjer fra havbunnen siden 2010.

Fjordene og havbunnen vår er dekket av ulike naturtyper – på tilsvarende måte som vi har myr, bjørkeskog og enger på land. Andfjorden og området utover mot dyphavet er spesielt rik på ulike naturtyper og er utvalgt av myndighetene som kandidatområde for marint vern.

Når Gjertrud Jensen studerer timevis med undervannsvideo, er det noen dyr hun aldri blir lei av å se: de norske haiene.

Toktdagbok: Etter 17 døgn til havs er det siste av Mareanos tokt vel i havn. Alle har gått som planlagt uten værhindringer på sokkelen utenfor Nordland og Trøndelag.

Toktdagbok: Mareano-toktet arbeider seg vestover fra Sklinnabanken. Bunnen er mer variert enn det vi har sett tidligere i toktet, og med funn av uregistrerte korallrev.

Toktdagbok: Bli med til den velkjente fiskebanken Trænabanken – og den pussige formasjonen Hesteskoen, dannet under siste istid, som har en 350 meter dyp grop.

Toktdagbok: Transitten fra Tromsø til Trænadjupet i Norskehavet tok cirka 24 timer. Når FF «G.O. Sars» går i transitt, starter geologene det kraftige ekkoloddet Topas for å se hva slags bunn vi passerer. Topas viser sedimentlagene under sjøbunnen.

Toktdagbok: Det andre og årets siste Mareano-tokt er i gang. Første stopp er Trænabanken og Trænadjuet. Deretter går turen til områdene utenfor Sklinna i Nordland fylke, og videre mot vest.

De ulike artene innen familien blomkålkoraller er vanskelige å skille på grunn av at beskrivelsen i bestemmelseslitteraturen er sparsom. Nå gjør nye detaljerte studier av koloniene deres artsbestemmelsen lettere.

Havforskningsinstituttet anbefaler å opprette verneområder sør for Svalbard for å beskytte sårbare brunpølse-samfunn.

Norge har store havområder som er rike på ressurser. Dybdekartlegging i 2020 skal videreføre arbeidet på Spitsbergenbanken, som er et grunt havområdet og et viktig beiteområde for sjøfugl og fisk.

Modelleringa av kvar det veks kaldtvasskorallar er no blitt så nøyaktig at den kan brukast til å lage kart over kvar det er forventa å finne dei mest vanlege korallartane i norske havområde.

Deler av geologi-, biologi- og kjemikartleggingen som skal gjøres i Mareano neste år er lyst ut på anbud. Kontrakten har en verdi på 16 millioner kroner. Rederi som oppfyller kravene til fartøy, inviteres til å sende inn anbud innen 12. juni 2020.

Toktdagbok: I dag klapper G.O. Sars til kai ved Nykirken i Bergen. Paller med utstyr skal losses, to konteinere med prøver skal i land og distribueres ut på laboratoriene våre for videre analyser. Videoriggen Chimaera, som er oppkalt etter det latinske navnet til havmus, skal på service slik at den er klar til nye dykk på neste tokt som går til Norskehavet i sommer.

Toktdagbok: Etter nesten to uker på havet med store værutfordringer, er vi klare for å sette ut videoriggen «Chimera» på det første transektet på Sulabanken.