Jakter ny kunnskap på bunnen av dyphavet

Det er «Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet», gjennom stortingsmelding 35 fra 2016-2017, som bokstavelig talt har sendt forskerne til bunns for å skaffe til veie mer kunnskap om disse havområdene.

Mye offentlig oppmerksomhet er rettet mot den midtatlantiske ryggen med et spesielt landskap preget av særegne miljøforhold: Varme oppkommer på havbunnen gir leveområder for organismer med ekstreme egenskaper, og sørger samtidig for avsetning av rike forekomster med viktige metaller.

Framtida vil vise om dyphavet blir en pengebinge eller en nasjonalpark.

Utrolig variert havbunn

- Vi i Mareano-programmet ser på naturtyper og miljøforhold i hele dyphavet, og det slår meg hvor utrolig variert havbunnen i Norskehavet er, både i dybde og terreng, sier forsker Terje Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Han har vært en sentral geolog i arbeidet, som har skjedd i tett samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet.

Selve dybdekartleggingen ble gjennomført av selskapet DOF Subsea med det avanserte forskningsfartøyet «Geograph» over et halvt år, fra juni til desember i 2019.

- På oppdrag fra Mareano, og med Kartverket som ansvarlig for gjennomføringen, ble det kartlagt alt fra et ekstremt skredterreng på sokkelen utenfor Møre, med opptil 100 meter høye skredblokker på kontinentalskråningen, til nettopp midthavsryggen, den tydelig markerte undersjøiske fjellkjeden med store, flate sletter rundt seg, forteller Thorsnes.

Et eksempel er det såkalte Lokeslottet, en varm kilde på midthavsryggen 300 kilometer vest av Bjørnøya: Her finner vi en høydeforskjell på 2700 meter over en strekning på bare 25 kilometer!

Et annet kartlagt eksempel er Molloydjupet, som ligger i Framstredet mellom Svalbard og Grønland. Det dypeste bassenget i norske havområder er hele 5569 meter dypt.

Mineraler og eksotisk liv

Atlanterhavet ligger på to jordskorpeplater som beveger seg bort fra hverandre med 10-25 millimeter i året. På den midtatlantiske ryggen utvikles det stadig mange små vulkaner. Magma strømmer opp fra mantelen, gjennom skorpen og varmer havvannet før alt gradvis størkner som vulkanske bergarter.

I denne vann- og lavastrømmen følger det gjerne med rike sulfider og store mengder næringsstoffer. Sulfidskorsteiner, eller «black smokers», dannes gjerne på 1500-3000 meters havdyp. Andre steder i Norskehavet har forskere fra Universitetet i Bergen også funnet industrimetallet mangan samen med sjeldne metaller, avsatt som skorper i fast fjell på bunnen. På lang sikt kan utfellingene vise seg å være viktige malmforekomster.

De spesielle miljøforholdene inneholder dermed særegen natur, viktige mineraler og eksotisk liv. Hver for seg, eller sammen, kan artsmangfoldet være interessant både for farmasøytisk og tradisjonell mekanisk industri, eller for varig vern.

Global dimensjon

- Interessen for dyphavsområder har en geopolitisk dimensjon, mener forsker Terje Thorsnes. - Den globale situasjonen med mangel på en del kritiske mineraler, og Kinas delvise monopol på viktige mineraler og sjeldne jordartsmetaller, har bidratt til en økende interesse for disse områdene. Forvaltningsplanen for Norskehavet inneholder i tillegg en kraftig forventning om økt kunnskap, og det er kunnskapsgrunnlaget vi arbeider med, sier Thorsnes.

Dybdekartleggingen i Norskehavet med FF «Geograph» er gjort med moderne flerstråle ekkolodd og sediment-ekkolodd fra Kongsberg Maritime. Resultatet er en så detaljert informasjon om havbunnen og de øverste delene av sedimentene som det er mulig å få gjennom fjernmåling fra et overflatefartøy.

- Slik forskere vurderer situasjonen i dag, er det teknologisk utfordrende å både finne og eventuelt ta opp ressursene. I tillegg blir det neppe aktuelt å gjøre noe langs de aktive sonene, men det er viktig å kartlegge dette så godt det lar seg gjøre. Mareanos oppgave er å dokumentere hele naturmangfoldet i Norskehavet, understreker Thorsnes.

Teknologier og utstyr

Nå legges det planer for en framtidig og mer detaljert kartleggingsstrategi av dyphavet.

Lilja Rún Bjarnadóttir, NGU-forsker og prosjektleder for Mareanos geologidel, påpeker at både undervannsfarkoster, som Autonomous Underwater Vehicle (AUV) og fjernstyrte farkoster som Remotely operated vehicle (ROV), kan bli tatt i bruk i den videre kartleggingen av dyphavet.

- AUV-er kan bli sendt ned for akustisk kartlegging, før ROV-er blir sendt ned for å ta bilder og gjøre videoopptak. I tillegg tenker vi oss fysisk prøvetaking, både fra ROV-er og direkte fra overflatefartøyet. Det inkluderer blant annet prøver av selve havbunnen og av havbunnens fauna, som så analyseres for geologisk, biologisk og kjemisk sammensetning. Akkurat nå diskuterer vi både teknologier, måleinstrumenter og hvilke plattformer vi kan bruke i et eventuelt framtidig arbeid, sier Bjarnadóttir.

PS.: Alle dataene samlet inn med FF «Geograph» i 2019 er nå tilgjengelig for alle via Kartverkets dybdedata. Her finnes både innsynsløsning og funksjon for å laste ned terrengmodeller. Høyeste oppløsing på disse dataene i dyphavet varierer fra 5 meter til 15 meter, avhengig av dyp. På dybdedata.no er det 50 meter, 25 meter og 5 meter oppløsning som er tilgjengelig, og 5 meter er bare tilgjengelig for de områdene der grunnlagsdataene har så høy oppløsning. Ved behov for grunnlagsdata så kan sjodata@kartverket.no kontaktes.