Sterke havstrømmer ved Aktivneset

Norskerenna (som på det dypeste er ~700 m, og ~500 m i vårt område) har oppstått ved at isstrømmer gjentatte ganger har skåret seg vei i landskapet fra sitt senter i Sverige og ut mot havet. Opp gjennom tidene har isstrømmene i Norskerenna transportert enorme mengder med sedimenter, hvor en del ligger igjen her ved Aktivneset, mens hovedandelen har fortsatt videre ned kontinentalskråningen som rasmateriale og bygget opp den gigantiske Nordsjøvifta (estimert størrelse på 110 000 km2, nesten tilsvarende 1/3 av Norge).   

I dette området møtes to store havstrømmer, den dype og varme Nordatlantiske strømmen, som går ned til 700 m dyp, og den grunne Norske kyststømmen, som kun går ned til 50-100 m dyp.

Aktivneset kan ses på som det første stedet der den Nordatlantiske strømmen møter Norge, og det er formen til Nordsjøvifta som styrer og akselererer strømmen i dette området. På den første videolinjen i studieområdet var det tydelige tegn på sterke strømmer, og ved å studere partikler i vannet ved hjelp av laserskala, ble hastigheten estimert til 1 knop. Som et resultat av disse sterke strømmene på havbunnen, har det blitt dannet en rekke forskjellige landformer.

Lagningsformer dannes av at sedimenter transporteres eller formes av strømmer (vann, luft). Det er to hovedtyper: langsgående former mer eller mindre parallelt med strømmen (sandbånd og «komethaler»/sandskygger), og tverrformer som legger seg på tvers av strømretningen (f.eks. rifler/riller, som er en serie av rygger med lik størrelse og form). Av disse er rifler den best kjente, som har blitt sett av de fleste som har besøkt en sandstrand, men de finnes på langt flere steder, som her på rundt 500 meters dyp. 

Formene oppstår når en strøm klarer å bevege og sortere sedimentene på havbunnen. De fineste/minste sedimentene (som oftest sand) føres bort av strømmen og blir senere sluppet ned på stillere områder, f.eks. bak et hinder (kjent som komethale eller sandskygge), eller på lesiden av en rygg for rifler. Sedimenter samles også der flere strømmer møtes, noe som er tilfellet for dannelsen av sandbånd. I det motsatte tilfellet, hvor strømmen blir delt/avledet får vi erosjon og utgravning. Dette mønsteret er svært tydelig rundt steiner og store svamper, hvor erosjonen kan ses på siden som er oppstrøms, mens det avsettes på lesiden i form av komethaler. 

I områder med nok sand, kan formene dekke hele havbunnen. Typiske eksempler på dette er sandrifler og sandbånd. Dersom det er begrenset med sand eller grovere materiale kan det være at kun komethaler oppstår.