Gå til hovedinnhold
photo, outdoor, ice, horizon
Foto: Valérie Bellec

To ulike verdener

Toktdagbok: Når vi ankommer nord med FF Kronprins Haakon blir vi møtt av en blendende hvit verden av drivende sjøis, som er badet i midnattssol døgnet rundt. Ved første øyekast ser den polare ørkenen gold og livløs ut, men det motsatte viser seg å være tilfellet. Vi er omgitt av liv på alle kanter – både over og under havets overflate.

De første skapningene vi legger merke til er flere ulike fuglearter. De vanligste er krykkjer (Kittiwake) og alkekonger (little auk), men vi har også sett teist, ismåke, sabinemåke og en enslig ærfugl. Med kikkert har vi også sett større dyr som sel og isbjørn - sistnevnte kom nesten litt for nær. 

collage, photo, birds, outdoors
Noen av fuglene vi møtte under reisen. Foto: Krykkje og ismåke, alkekonge og teist: bilde Valérie Bellec; ærfugl: bilde Lilja R. Bjarnadóttir.

 

polar bear, outdoor, ice
Denne isbjørnen besøkte oss 25. juni. Den holdt seg på 10-20 meters avstand, mens den snuste rundt og kikket på oss.
Foto: Valérie Bellec.

Selv om livet på overflaten er vakkert og spennende å oppleve, kom vi ikke hit for å observere livet isen. Hovedgrunnen til at vi bega oss ut på dette Svalbardtoktet er å finne nede i tussmørket 1000 m under oss. Havbunnens skyggeverden er en kraftig kontrast til midnattssolens rike, - men likevel vrimler det av liv også her.

For å undersøke skapningene som bor i dypet sender vi videoriggen Campod ned gjennom et hull i gulvet i midten av skipet. Hullet er et slags basseng som kalles moonpool, og kan åpnes og lukkes med en fallem. Gjennom moonpool kan videoriggen trygt senkes til havbunnen. Videoene gir oss informasjon om sedimentene og de marine arktiske dyrene uten å risikere at Campoden treffes av store isfjell på veien.

equiptment, rig
Videoriggen (lengst til høyre) returnerer fra havbunnen gjennom moonpool. Her kan vi også se litt is på havoverflaten. Foto: Valérie Bellec.​​​

På bunnen oppdager vi en helt annen verden. Opptakene viser at havbunnen i dette området hovedsakelig består av sedimenter med varierende mengder slam og sand med grus og stein, og enkelte steder av berggrunn. Noen steder ser vi spor etter intensiv tråling, mens andre områder er mer uberørte. Vi ser at både tetthet og sammensetning av bunnfaunaen varierer betydelig mellom transektene våre, avhengig av hvilke substrat og vannmasser vi beveger oss gjennom. Noen dyresamfunn foretrekker hardere underlag som grus, stein og berggrunn, som f.eks. de store sjøliljene Heliometra glacialis og noen av svampene. 

modell
Sjøliljer (her en Crinodea, Heliometra glacialis) filtrerer vann under havisen. Litt som solsikker som snur seg etter sola, står sjøliljene vridd mot havstrømmen. De bruker stein og grus som ankere og er avhengige av et noe grovt underlag. Foto: Valérie Bellec, havbunnsbilde fra Mareano/Havforksningsintituttets video.

 

sea bottom
Grov havbunn med stein og grus. Crinoidea (sjøliljer) og svamper er vanlige innbyggere her.  Foto fra Mareano/Havforksningsinstituttet video.

Forklaringen på de observerte bunntypevariasjonene ligger i den geologiske historien i området. Vi ser mange spor etter det enorme isdekket som lå som et lokk over kontinentalsokkelen i Barentshavet i istiden. Det dannet utallige landformer som f.eks. morener da den trakk seg tilbake.  Et annet eksempel er de tallrike isfjellpløyemerkene på havbunnen. Dette er furer som dannes når store isfjell pløyer ned i havbunnen på sin ferd bort fra iskanten. Akkurat som når en åker blir pløyd, veltet isfjellpløyingen rundt sedimentene, presset opp kanter på langs og fraktet steiner oppover i sedimentene. Vi vil fortelle dere mer om geologiske prosesser som påvirker fordelingen av ulike naturtyper senere.

modell
På overflaten ser vi bare is og isfjell, men det er mange forskjellige strukturer på havbunnen. Her ser vi plogmerker som lages når isfjell eroderer havbunnsedimentene. På overflaten transporterer isen sedimenter og alger, noe som gir den en brunaktig farge. Når isen smelter synker sedimenter og organisk materiale ned til havbunnen.
Illustrasjon: Valérie Bellec, batymetridata fra Kartverket.
​​​​​​

 

Kontakt

Pål Buhl-Mortensen

Havforskningsinstituttet
Biolog
484 03 792

Lilja Rún Bjarnadóttir

Norges geologiske undersøkelse
Geologisk kartlegging, med i utøvende gruppe
Geolog
944 97 728