I to uker har denne gjengen kartlagt utvalgte områder av havbunnen i Nordsjøen og Skagerrak.
Foto: Mareano
I to uker har denne gjengen kartlagt utvalgte områder av havbunnen i Nordsjøen og Skagerrak.
Foto: MareanoPublisert: 20.11.2026
Etter to uker med undersøkelser i Nordsjøen og Skagerrak er Mareanos tokt med FF G.O. Sars avsluttet. Toktet har omfattet kartlegging av havbunnen i Norskerenna og Skagerrak, undersøkelser ved Raet og innsamling av prøver for å studere både biologisk mangfold, geologi og miljøforhold.
Gjennomføringen bød på noen uventede utfordringer. Avgangen fra Bergen ble forsinket med ett døgn på grunn av tekniske tilpasninger, og etter avgang ble starten av toktarbeidet forsinket ytterligere et halvt døgn på grunn av dårlig vær. I tillegg ble forskningsfartøyet brukt til å plukke opp to havvind-landere som hadde løsnet fra havbunnen og drev i Nordsjøen. Det gode været gjennom mesteparten av toktet bidro sterkt til at vi kunne arbeide effektivt og ta igjen tapt tid.
Ved hjelp av undervannsfarkosten Chimaera ble havbunnen filmet på 59 lokaliteter. Videoene gir informasjon om bunndyrsamfunn, naturtyper, sedimenter og spor etter menneskelig aktivitet. I tillegg ble det samlet inn bunndyr- og sedimentprøver fra fire lokaliteter ved hjelp av ulike prøvetakingsredskaper.
Som en del av et metodeprosjekt i Mareano ble det også tatt sedimentprøver med en multikjerneprøvetaker på 27 lokaliteter. Formålet er å undersøke innholdet av organisk karbon i sedimentene og se om dette varierer mellom områder med ulik grad av påvirkning fra bunntråling. Resultatene vil kunne gi økt kunnskap om hvordan bunntråling påvirker sedimentene og deres evne til å lagre organisk karbon.
En viktig del av toktet var undersøkelsene utenfor Raet nasjonalpark og i området som er foreslått som det marine verneområdet Transekt Skagerrak.
Det foreslåtte verneområdet strekker seg fra kysten ved Tromøy, over Raet-morenen og videre utover mot de dype delene av Norskerenna. Her finnes store variasjoner i både geologi og bunnforhold, fra fjell og grovere sedimenter nær kysten til finkornede sedimenter som slam på større dyp. Undersøkelsene skal bidra med ny kunnskap om naturmangfoldet og variasjonen i naturtyper langs dette undersjøiske transektet.
De øvrige undersøkelsene utvider Mareanos kartlegging i nærheten av det foreslåtte særlig verdifulle området SVO-et i Norskerenna. Utenfor Egersund fant vi flere lokaliteter med tette bestander av bambuskorallen Isidella lofotensis. Disse danner skoger av forgrenede korallkolonier på havbunnen og gir leveområder for en rekke andre bunndyr.
På en fjellrygg utenfor Egersund ble det også registrert en annen type korallskog, dominert av sjøbusken Paramuricea placomus. Dette er første gang det er registrert en slik korallskog langs norskekysten mellom svenskegrensen og Stavanger.
Korallskog er en naturtype med stor betydning for det biologiske mangfoldet. De forgrenede korallene gir tredimensjonal struktur på havbunnen og skaper leveområder, skjulesteder og festesubstrat for mange andre arter. Funnene viser at det fortsatt finnes viktige naturtyper i Nordsjøen som vi har begrenset kunnskap om.
Undersøkelsene av bambuskorallskog gir også indikasjoner på en mulig sammenheng mellom forekomsten av korallene og spor etter bunntråling. På lokalitetene der vi har observert tette bestander av bambuskorall, har vi ikke registrert spor etter bunntråling. Der vi har registrert mange trålspor, har vi derimot ikke funnet bambuskorallskog.
Med dette toktet er Mareanos planlagte kartlegging i Nordsjøen og Skagerrak gjennomført. Det er foreløpig ikke planlagt flere Mareano-tokt i disse områdene. I årene fremover vil kartleggingsinnsatsen i større grad rettes mot de dype havområdene rundt Den midtatlantiske ryggen, der kunnskapsgrunnlaget er viktig for kommende utredninger, og mot områder på norsk sokkel som er pekt ut som aktuelle for havbruk til havs.