Et stort fartøy på litt avstand. Sjø med litt bølger, himmel i bakgrunnen. — Nå er forskningsfartøyet G.O. Sars tilbake i Nordsjøen på ett nytt Mareano-tokt. Bildet er fra ett av de tidligere toktene i Nordsjøen. Foto: Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet

Mareano har startet årets tokt til Nordsjøen og Skagerrak

Toktdagbok: Med videoopptak og bunnprøver skal Mareano kartlegge livet på havbunnen, undersøke geologi og sedimentsammensetning og måle miljøgifter i sedimentene i Norskerenna og Skagerrak.

Publisert: 29.10.2026 Forfatter: Pål Buhl-Mortensen, Margaret Dolan og Terje Thorsnes

Etter en noe forsinket start på grunn av dårlig vær er Mareanos tokt til Nordsjøen og Skagerrak nå i gang. Ombord på forskningsfartøyet FF G.O. Sars er 16 forskere og teknikere klare til å undersøke havbunnen i Norskerenna, Skagerrak og de ytre delene av Raet nasjonalpark utenfor Tromøya.

Målet er å få bedre kunnskap om livet på havbunnen, hvilke naturtyper som finnes, og hvordan bunnforholdene varierer mellom ulike områder. Toktet skal også bidra med kunnskap om miljøgifter i sedimentene.

På årets tokt skal det også undersøkes hvordan bunntråling påvirker innholdet av organisk karbon i bunnsedimentene. Det skal tas prøver fra områder som er intensivt trålt, middels trålt og lite eller ikke trålt.

Oversiktskart som viser utvalgte områder i Nordsjøen. — Kartet viser områdene som skal undersøkes på toktet. De grønne områdene har høyest prioritet. Områdene med lavest prioritet (oransje og gule) blir undersøkt dersom det blir tid. Den hvite streken angir territorialgrensen.

Filming og prøvetaking på havbunnen

For å undersøke havbunnen bruker forskerne den tauete videoplattformen Chimaera, som filmer dyrelivet og sedimentene på bunnen. I tillegg samles det inn prøver med flere typer redskap, blant annet grabb, bokscorer, liten bomtrål og bunnslede.

Redskapene gir forskerne ulike typer informasjon. Videoopptakene viser hvordan havbunnen ser ut, og hvilke dyr og naturtyper som finnes der. Bunnprøvene gir mer detaljert kunnskap om artssammensetning, sedimenter og miljøgifter.

Toktet dekker blant annet områder som er foreslått som såkalte særlig verdifulle og sårbare områder (SVO), i tillegg til de ytre delene av Raet nasjonalpark. Kartleggingen skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av disse havområdene.

Spennende natur i dypet

Tidligere Mareano-tokt har avdekket et rikt og variert dyreliv i Nordsjøen og Skagerrak. I de dypere delene av Skagerrak er det blant annet funnet noen av de tetteste forekomstene av sjøfjær i norske havområder. Sjøfjær er kolonidannende nesledyr som lever festet i sedimentene, der de kan danne tette bestander på havbunnen.

Kartleggingen har også dokumentert særegne skoger av bambuskoraller og en rekke andre spennende arter og naturtyper. Slike funn viser hvor viktig det er å undersøke havbunnen systematisk for å forstå mangfoldet av liv under overflaten.

Sandbunn der det vokser noe som kan minne om små, litt grenete busker. — På bildet ser vi lyse, forgrenete bambuskoraller og et par store sjøfjær. Bambuskorallskog og sjøfjærsamfunn er sårbare habitater som vi kan forvente å finne i de vestlige områdene nær kysten.

Siste planlagte tokt til Nordsjøen på en stund

Mareano gjennomført sju tidligere tokt til Nordsjøen og Skagerrak. Det nye materialet vil bli et viktig bidrag til en samlet oppsummering av resultatene fra kartleggingen i disse havområdene.

Slik planene ser ut nå, er dette det siste Mareano-toktet til Nordsjøen og Skagerrak på noen år. Det gjør årets innsamling ekstra viktig for å komplettere kunnskapsgrunnlaget og sammenstille resultatene fra arbeidet som er gjort til nå.

Toktstarten ble forsinket av dårlig vær, men værmeldingene ser nå lovende ut. Forskerne håper derfor å få gjennomført kartleggingen som planlagt og hente hjem nye data om livet og miljøet på havbunnen i Nordsjøen og Skagerrak.