Mellom Isidella-koloniene ser vi her en Virgularia sjøfjær. Så lang thar Mareano identifisert to Virgularia-arter i Nordsjøen; Virgularia mirabilis og Virgularia tuberculata, dessverre er det vanskelig å skille disse på video.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet
Fant bambuskorallskog utenfor Egersund
Toktdagbok: Rundt 15 kilometer utenfor kysten ved Egersund fant vi tre store felt med bambuskorallskog på 300 meters dyp. Her sto bambuskorallene tett på den bløte havbunnen, med opptil fire kolonier per kvadratmeter. Funnet gir ny kunnskap om utbredelsen av en særnorsk og sårbar naturtype.
Publisert: 16.11.2026Forfatter: Pål Buhl-Mortensen og Marta Gil Gonzalez
Under Mareano-toktet i Nordsjøen og Skagerrak gjorde vi en interessant observasjon av bambuskorallen Isidella lofotensis. På sandig slambunn mellom 298 og 314 m dyp ble det på tre lokaliteter registrert sammenhengende felt med bambuskoraller. Koloniene sto tett med opptil fire kolonier per kvadratmeter. De største koloniene var rundt 60 cm høye. Antagelig strekker felten seg lengre enn de 200 meterne som ble undersøkt på hvert sted med videoriggen Chimaera.
Noen kilometer lenger nord ble samme art observert igjen, men her var det bare én enkelt koloni. Bunnen på denne lokaliteten var grovere, med innslag av grus og stein. Forskjellen mellom de to observasjonene viser at arten kan forekomme både enkeltvis og i tette bestander på bløtbunn.
Mellom bambuskorallene ble det også observert flere arter av sjøfjær. Blant disse var den store sjøfjæren Funiculina quadrangularis, som ofte hadde slangestjernen Asteronyx loveni sittende rundt seg. Det ble også observert små kolonier av Virgularia sp., samt en stor, rød sjøfjær som foreløpig ikke er artsbestemt. Denne må samles inn for nærmere artsbestemmelse.
Observasjonene viser at bambuskorallskogen rommer et mangfold av organismer, og at det fortsatt kan være mye å oppdage i denne lite undersøkte naturtypen.
En stor, rød sjøfjær. Som for mange andre arter, er også denne vanskelig å artsbestemme basert på bilder, så vi vet ikke hvilken art det er.
Foto: Mareano /Havforskningsinstituttet
En spesiell korall på bløtbunn
Bambuskorallen Isidella lofotensis er en hornkorall som lever på bløtbunn. I motsetning til mange andre koraller, som vokser på hardt underlag, fester denne arten seg til sedimentene med en rotliknende forankringsstruktur. Dette gjør den i stand til å vokse på bløte havbunnsområder.
Som andre koralldyr lever bambuskorallen av organiske partikler og plankton som fanges opp fra vannmassene. Vi vet foreløpig lite om artens biologi, alder og vekst. Studier av beslektede arter tyder imidlertid på at de kan bli rundt 60 år gamle. Veksten er størst de første leveårene, før den avtar og flater ut etter omtrent 12 år.
Høy tetthet av bambuskorall, fisken er en sei.
Foto: Mareano/ Havforskningsinstituttet
En truet naturtype med særskilt norsk ansvar
Isidella lofotensis er vurdert som nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter. Arten er foreløpig bare kjent fra norske farvann og regnes derfor som endemisk for Norge. Det innebærer at norske myndigheter har et særlig ansvar for å ta vare på den.
Naturtypen som dannes når bambuskorallene vokser tett sammen, kalles bambuskorallskogbunn eller bløtbunnskorallskog. Denne naturtypen er vurdert som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for naturtyper.
Bambuskorallskoger er sårbare for fysisk påvirkning fra bunnen, særlig bunntråling. Korallene kan skades eller ødelegges når trålredskap trekkes over havbunnen, og det kan ta lang tid å gjenoppbygge en tett bestand. Mareanos kartlegging viser en tydelig sammenheng mellom forekomsten av bambuskorall og spor etter bunntråling. På lokaliteter med tette bestander av bambuskorall er det ikke observert trålspor, mens lokaliteter med mange trålspor mangler bambuskorall.
Nyere studier viser også at bambuskorallen kan være sårbar for påvirkning fra oppdrett. Undersøkelser i felt har vist negative effekter av organiske partikler fra lakseoppdrett, blant annet fôrrester og fekalier. Dette viser at også tilførsel av organisk materiale til havbunnen kan utgjøre en belastning for slike dypvannskoraller.
Kartet viser forekomster av bambuskorallskog og enkeltforekomster av bambuskorallkolonier i Nordsjøen. Enkeltforekomster fra tidligere er hentet fra Buhl-Mortensen et al. 2023 og fra Buhl-Mortensen et al. 2026.
Referanser:
Buhl-Mortensen L, Thangstad TH, Søvik G, Wehde H (2023) Sea pens and bamboo corals in Skagerrak and the Norwegian trench, Marine Biology Research, 19:2-3, 191-206, DOI: 10.1080/17451000.2023.2224967
Buhl-Mortensen P, Bakkeplass K, Gonzalez-Mirelis G, Heldal HE, Ross R, Kartveit KH (2026) Kartlegging av biotoper og sårbare habitater i Nordsjøen og Skagerrak - Foreløpige resultater fra syv tokt i Mareano. Rapport fra havforskningen 2026-16, 71 pp, ISSN:1893-4536.
Mareano bidrar til økt kunnskap om utbredelsen
Mareano har tidligere registrert bambuskoraller gjennom kartlegging i denne delen av Nordsjøen. Sammen med nye observasjoner, registreringer av korall som bifangst i reketrål og undersøkelser utført av miljøorganisasjonen OCENA, har vi nå et bedre bilde av hvor arten
Kartlegging av slike naturtyper er viktig for å kunne dokumentere hvor de finnes, forstå hvilke miljøforhold de er knyttet til, og gi et bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av sårbare marine økosystemer.