Redskapet vi ser i midten av bildet er en multikjernetaker. Vi har brukt den for å hente opp prøver fra havbunnen, som skal analyseres i laboratoriet. Foto: Terje Thorsnes/NGU.
Redskapet vi ser i midten av bildet er en multikjernetaker. Vi har brukt den for å hente opp prøver fra havbunnen, som skal analyseres i laboratoriet. Foto: Terje Thorsnes/NGU.
Publisert: 13.11.2026
Havet bidrar til å regulere klimaet ved å ta opp drivhusgassen CO₂. Gjennom fotosyntesen brukes CO₂ av planteplankton, ålegress, tang og tare til å vokse. Karbonet blir en del av organismene og kalles da organisk karbon.
Når planter og plankton blir spist av dyr, føres karbonet videre i næringskjeden. Det meste resirkuleres, men noe synker til havbunnen som avføring og rester av døde planter og dyr.
Hvor karbonet samler seg, avhenger blant annet av vanndybden og strømforholdene. Mye organisk karbon samler seg i Norskerenna (les mer om karbonlagring i havbunnen).
Norskerenna er en opptil 700 meter dyp forsenkning gravet ut av isbreer, som strekker seg fra ytre Oslofjord til Mørebankene.
Mikroorganismer og dyr bryter ned organisk materiale som har samlet seg på havbunnen. Da omdannes organisk karbon til uorganisk karbon.
Nedbrytningen går saktere over tid og jo dypere karbonet ligger i sedimentet – materialet som utgjør havbunnen. Noe av karbonet kan dermed bli lagret uten kontakt med atmosfæren i tusen år eller mer, så lenge det ikke blir forstyrret av naturlige prosesser eller menneskelig aktivitet.
Ved bunntråling trekkes et fiskeredskap langs havbunnen. Bunntrålen lager furer, og sedimentene forstyrres. De siste årene har forskere diskutert hvordan dette kan påvirke organisk karbon som er lagret i havbunnen.
Det er fortsatt uklart hvilke effekter bunntråling har på karbonlagringen, og hvor store effektene er. Derfor har Mareano satt i gang en feltstudie.
Vi har valgt ut tre områder med ni prøvesteder i hvert. Sporingsdata av fiskerfartøyet fra Fiskeridirektoratet har hjulpet oss med å finne områder med ulik grad av bunntråling (mer om fiskeridata på Fiskeridirektoratets nettside).
Vi bruker et område som ikke ligger hvor det er trålt havbunn som kontrollområde.
På hvert prøvested har vi tatt prøver med en multikjernetaker. Redskapet henter opp opptil 50 centimeter lange søyler av sediment fra havbunnen. Søylene deles deretter i én centimeter tykke skiver som skal analyseres i laboratoriet. Totalt var det satt av 36 timer til å ta prøver fra 27 stasjoner på 300 meters dyp. På forhånd var det tvil om det lot seg gjøre. Men med stor laginnsats fra en entusiastisk gjeng gikk det!
Senere i år skal vi samle detaljerte sonardata som kan gi et mål på hvor mye bunntrålingen har endret overflaten på havbunnen, slik vi tidligere har gjort i indre deler av Skagerrak (se over).
Når analysene av bunnprøvene er ferdige, skal vi sammenligne resultatene fra områdene. Er det mindre organisk karbon i havbunnen i områder med bunntråling enn i kontrollområdet? Og lagres det mindre karbon over tid? Dette håper vi å få svar på i 2027.