Flere dagbøker fra toktet:
- Fant bambuskorallskog utenfor Egersund
- Undersøker om bunntråling kan påvirke karbonlagringen i havbunnen
- Har kartlagt havbunnen i dypet av Raet nasjonalpark
- Mareano har startet årets tokt til Nordsjøen og Skagerrak
Publisert: 17.11.2026
Dataene samles i Mareanos kjemidatabase, MarChem.
Marine sedimenter kan fungere som et oppsamlingssted for menneskeskapte miljøgifter som slippes ut til havet. Enkelte miljøgifter finnes også i naturen, men kan oppnå høye nivåer når det tilføres ekstra belastning fra menneskelig aktivitet. I åpent hav er nivåene som oftest lave, men kan likevel skape et miljøproblem hvis stoffene tas opp fra sedimenter av bunnlevende organismer og hopes videre opp i næringskjeden.
Mareanos kjemiprogram omfatter detaljerte studier av menneskeskapte stoffer som plantevernmidler og flammehemmere, og naturlig forekommende miljøgifter (metaller, hydrokarboner) i overflatesedimenter og sedimentkjerner fra områdene som kartlegges. Målet er å dokumentere dagens tilstand og vurdere utvikling med tiden. Til kjemiprøvetaking brukes det først og fremst en kjerneprøvetaker av type multicorer.
Sedimentkjerner som samles med hjelp av multicorer analyseres for naturlig forekommende stoffer som hydrokarboner og tungmetaller. De eldste sedimentene nederst i kjernen gjenspeiler som regel det naturlige nivået for stoffene, som kalles naturlig bakgrunn. I de øverste sedimentlagene, avsatt de siste 100-150 årene, kan man finne høyere nivåer av de samme stoffene hvis sedimentene ble forurenset av tilførsler fra menneskelig aktivitet.
To av sedimentkjernene fra multicoreren samles på metallrør. Disse brukes til analyse av mikroplast. Mikroplast består av mikroskopiske plastpartikler som kan bæres på lang avstand med havstrøm og vind. Dette er et nytt miljøproblem som er blitt viktig å undersøke, siden små mengder av mikroplast finnes i sedimenter nesten overalt i havet.
Overflatesedimenter studeres for en rekke andre miljøgifter som kun er menneskeskapte og ikke har noe naturlig bakgrunn. Det gjelder en del gamle og godt kjente miljøgifter, som pesticider og flammehemmere, som har vært produsert i mange tiår. Disse er nå regulert og ofte forbudt til produksjon på grunn av helseskadelige egenskaper. Stoffene brytes sakte ned i miljøet og finnes derfor fortsatt i marine sedimenter til tross for forbudet.
I tillegg tas det en ekstra prøve av overflatesediment for å studere såkalte nye miljøgifter. Dette er potensielt farlige stoffer som først de siste par tiårene er blitt vurdert som et miljøproblem og det mangler fortsatt regulering og kunnskap om forekomster av disse miljøgiftene. En av de mest problematiske stoffgruppene blant disse stoffene er per- og polyfluorerte alkylerte stoffer (PFAS), som også kalles evighetskjemikalier på grunn av sin svært lave nedbrytbarhet. For å samle opp denne prøven bruker man redskapet kalt bokscorer.
Etter toktavslutning blir sedimentprøvene levert til Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse for analyse og rapportering. Her finner du tidligere kjemirapporter.