Denne buskformete, hvite svampen (Cladorhiza sp.) er kjøttetende, og ble funnet på et skjelett av bambuskorall på 1000 meters dyp.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med Ægir6000/NORMAR)
Denne buskformete, hvite svampen (Cladorhiza sp.) er kjøttetende, og ble funnet på et skjelett av bambuskorall på 1000 meters dyp.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med Ægir6000/NORMAR)Publisert: 27.05.2026
Svamper på havbunnen er langlivede, saktevoksende dyr. De overlever hovedsakelig ved å filtrere vannet rundt seg (selv om noen faktisk er kjøttetende – det kommer vi tilbake til senere). Glem bildet av den velkjente rektangulære kjøkkensvampen: marine svamper har ingen bestemt form eller størrelse. Noen er små, glatte og runde, mens andre er store, knudrete og vokser på stilker. Dette er likevel bare noen få av de mange formene og størrelsene svamper kan ha.
Noen av svampene endrer seg når vi tar de opp av vannet, ernkelte er det nesten umulig å kjenne igjen når vi sammenligner med hvordan de ser ut på havbunnen. Et godt eksempel er den lille svampen Tentorium semisuberites (se bildet nedenfor).
Noen arter er også veldig like, nærmest identiske i utseende, og de kan i tillegg leve side om side. Disse kan lett forveksles om en ikke vet nøyaktig hva en skal se etter. Dette gjelder blant annet de arktiske svampene Geodia parva og Stelletta rhaphidiophora, som danner svampesamfunn på havbunnen.
Andre svamper er så vanskelige å artsbestemme at det kreves spesialkompetanse selv etter at prøvene er fysisk samlet inn. Dette gjelder for eksempel de store, rørformede glassvampene Schaudinnia rosea, Trichasterina borealis og Scyphidium septentrionale. Den beste måten å identifisere svamper på er å undersøke svampspiklene ("nålene") deres i mikroskop, kombinert med DNA-strekkoding for å styrke artsbestemmelsen.
Noen svamper danner også tette habitater, svampfelt, der de bygger tredimensjonale strukturer som gir leveområder for andre dyr. Slike svampebunner regnes ofte som hotspot-områder for biologisk mangfold, og de er observert både i de dypeste bassengene, på bratte fjellvegger og på toppen av undersjøiske fjell.
Husker du at vi nevnte kjøttetende svamper? Mens mange svamper filtrerer vannet for å skaffe næring, finnes det også kjøttetende arter med spesialiserte kroppsformer. Disse har gjerne små «kroker» eller utvekster som fanger byttedyr, som små krepsdyr. Når byttet er fanget, omsluttes det gradvis og brytes ned med enzymer slik at svampen kan fordøye det.
Svamper er fascinerende organismer som ikke bare finnes over hele Den arktiske midthavsryggen, men i alle havområder og vanntyper verden over. Eksemplene vi har vist i denne saken er bare et lite innblikk i svampenes komplekse og spennende verden. Vi gleder oss til å lære enda mer om dem!