Gå til hovedinnhold
På noe som ser ut som en slags haug med hageavfall, vokser noe som kan minne om et lite grantre med greiener stikkende ut til alle kanter.

Denne buskformete, hvite svampen (Cladorhiza sp.) er kjøttetende, og ble funnet på et skjelett av bambuskorall på 1000 meters dyp.

Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med Ægir6000/NORMAR)

Svampenes fantastiske verden på den arktiske midthavsryggen

Toktdagbok: Når folk flest tenker på dyphavet, ser de gjerne for seg et mørkt, fremmed landskap uten liv. Men gang på gang har havet vist oss at dyphavet langt fra er livløst – det er tvert imot rikt på liv, og svamper er blant de mest karakteristiske organismene på havbunnen. Dette gjelder særlig på Den arktiske midthavsryggen i Norskehavet.

Svamper på havbunnen er langlivede, saktevoksende dyr. De overlever hovedsakelig ved å filtrere vannet rundt seg (selv om noen faktisk er kjøttetende – det kommer vi tilbake til senere). Glem bildet av den velkjente rektangulære kjøkkensvampen: marine svamper har ingen bestemt form eller størrelse. Noen er små, glatte og runde, mens andre er store, knudrete og vokser på stilker. Dette er likevel bare noen få av de mange formene og størrelsene svamper kan ha.

En avlang, smal svamp vokser opp av havbunnen.
Stor stilket glassvamp (Caulophacus (Caulophacus) arcticus) med mange mindre individer av samme art som vokser ut fra den. Filmet på 3234 meters dyp.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med Ægir6000/NORMAR)

Noen av svampene endrer seg når vi tar de opp av vannet, ernkelte er det nesten umulig å kjenne igjen når vi sammenligner med hvordan de ser ut på havbunnen. Et godt eksempel er den lille svampen Tentorium semisuberites (se bildet nedenfor).

To bilder av samme svamp. De viser hvor ulike de kan se ut på bunnen og i laboratorium. På bunnen kan den se ut som en slags hvit, flat kjeks, i laboratorium er den mer en sylinder.
Den lille, hvite polymastiid-svampen (Tentorium semisuberites) kan se svært forskjellig ut på en stein på havbunnen (venstre) og i laboratoriet (høyre).
Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet, filmet med Ægir6000/NORMAR

Noen arter er også veldig like, nærmest identiske i utseende, og de kan i tillegg leve side om side. Disse kan lett forveksles om en ikke vet nøyaktig hva en skal se etter. Dette gjelder blant annet de arktiske svampene Geodia parva og Stelletta rhaphidiophora, som danner svampesamfunn på havbunnen.

Andre svamper er så vanskelige å artsbestemme at det kreves spesialkompetanse selv etter at prøvene er fysisk samlet inn. Dette gjelder for eksempel de store, rørformede glassvampene Schaudinnia rosea, Trichasterina borealis og Scyphidium septentrionale. Den beste måten å identifisere svamper på er å undersøke svampspiklene ("nålene") deres i mikroskop, kombinert med DNA-strekkoding for å styrke artsbestemmelsen.

Tre bilder. Det ene viser en slags stor øse på bunnen til å plukke opp interessante funn. De to andre viser to svamper etter de er tatt opp, de ser ut som potet-lignende rotvekster.
To store svamper: Geodia parva (øverst) og Stelletta rhaphidiophora (nederst) fotografert sammen på bunnen. På video er de veldig like, når vi undersøker de i laboratoriet så kan de skilles fra hverandre.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med Ægir6000/NORMAR)

Noen svamper danner også tette habitater, svampfelt, der de bygger tredimensjonale strukturer som gir leveområder for andre dyr. Slike svampebunner regnes ofte som hotspot-områder for biologisk mangfold, og de er observert både i de dypeste bassengene, på bratte fjellvegger og på toppen av undersjøiske fjell.

Husker du at vi nevnte kjøttetende svamper? Mens mange svamper filtrerer vannet for å skaffe næring, finnes det også kjøttetende arter med spesialiserte kroppsformer. Disse har gjerne små «kroker» eller utvekster som fanger byttedyr, som små krepsdyr. Når byttet er fanget, omsluttes det gradvis og brytes ned med enzymer slik at svampen kan fordøye det.

Sandbunn der det står en slags stilk opp fra havbunnen med lange greiner et stykke oppe. Rundt den er det avlange 'griser'.
Ukjent rosa kjøttetende svamp med lange greiner, omgitt av sjøpølser kalt sjøgriser (Kolga sp.) på bløtbunn på 2500 meters dyp.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med Ægir6000/NORMAR)

Svamper er fascinerende organismer som ikke bare finnes over hele Den arktiske midthavsryggen, men i alle havområder og vanntyper verden over. Eksemplene vi har vist i denne saken er bare et lite innblikk i svampenes komplekse og spennende verden. Vi gleder oss til å lære enda mer om dem!

Kontakt

Bilde av Riley (Heidi Kristina) Meyer

Riley (Heidi Kristina) Meyer

Havforskningsinstituttet
Forsker