Vanligvis florerer slike fjellvegger av svamper, anemoner, sjøliljer og fisk. Foto: Ægir6000/NORMAR.
Denne gangen fant vi kun krepsdyr, for det meste små amfipoder og reker av slekten Bythocaris, som du kan lese mer om og se video av. Foto: Ægir6000/NORMAR.
Bilder av Bythocaris sp. på veggen. Foto: Ægir6000/NORMAR.
1/4
Rekecocktail ved Midthavsryggen
På et nylig dykk under 3000 meter vanndyp med ROV-en Ægir6000, kom vi over en bratt fjellvegg som huset reker – og nesten ingen andre levende organismer. Om fraværet av andre skapninger skyldes den store dybden, strømpåvirkning, mangel på næringsstoffer eller andre kjemiske eller fysiske årsaker er usikkert.
Publisert: 05.05.2026Forfatter: Christine Tømmervik Kollsgård, Camille Saint-André, Marlene Pinheiro, Riley (Heidi Kristina) Meyer, Èric Jordà Molina, og Daniel Hesjedal Wiberg.
Berget så uvanlig rynkete ut. Da vi kom nærmere så vi at det skyldtes rester av liv. Det ser ut til at Serpulidae har trivdes her tidligere – en flerbørstemark innen dyrerekken leddormer (Annelida). Denne bygger rør av kalk, og nå fant vi kun skjellrestene etter dem. Selv om ikke disse mønstrene skyldtes geologi, ser vi allikevel flotte strukturer i overflaten på berget.
Zoom fra fjellveggen med kalkrester etter flerbørstemarken Serpulidae. Foto: Ægir6000/NORMAR.
Den 6 km lange og 200 m høye fjellryggen vi passerte består av vulkanske bergarter dannet fra størknet lava som har kommet opp for omtrent 6 millioner år siden i forbindelse med spredningen av kontinentalplatene ved Midthavsryggen. Vi ser puter av lava, med en svart skorpe som er dannet fra utfellinger av de omkringliggende vannmassene, som regel av mangan.
Kart over området vi kartlegger og den 200 meter høye fjellryggen som skiller to basseng 300 km nordøst for Jan Mayen. Rekene trivdes godt på sørsiden av ryggen. Dybdedata fra Kartverket/Mareano og Sokkeldirektoratet.Putelava i en fjellside med et veldig tynt dekke av finkornede sedimenter. Rekene trives her. Les mer om putelava i dyphavet. Foto: Ægir6000/NORMAR.
Skorpen blir tykkere jo lenger berget har vært blottet og eksponert for havvann, ofte relatert til alder. Jo lenger unna spredningsryggen fjellet har beveget seg – jo eldre er bergartene og dess tykkere blir skorpen. Manganskorper danner i snitt en skorpe på 10 mm/million år.
Vi forventer å se mer putelava og skorper utover vårens tokt, forhåpentligvis huser de enda flere spennende arter som gir flotte kontraster mellom de fargerike dyrene og det mørke fjellet.
Her har Ægir6000 brutt av en liten bit av fjellveggen. Tykkelsen på skorpen gjør at vi ved første øyekast antar en alder på omtrent 6 millioner år, fordi den er ca 6 cm tykk. Foto: Ægir6000/NORMAR og Daniel Hesjedal Wiberg.