Gå til hovedinnhold

Rekecocktail ved Midthavsryggen

På et nylig dykk under 3000 meter vanndyp med ROV-en Ægir6000, kom vi over en bratt fjellvegg som huset reker – og nesten ingen andre levende organismer. Om fraværet av andre skapninger skyldes den store dybden, strømpåvirkning, mangel på næringsstoffer eller andre kjemiske eller fysiske årsaker er usikkert. 

Berget så uvanlig rynkete ut. Da vi kom nærmere så vi at det skyldtes rester av liv. Det ser ut til at Serpulidae har trivdes her tidligere – en flerbørstemark innen dyrerekken leddormer (Annelida). Denne bygger rør av kalk, og nå fant vi kun skjellrestene etter dem. Selv om ikke disse mønstrene skyldtes geologi, ser vi allikevel flotte strukturer i overflaten på berget.

Svartaktige marker på e svart fjellvegg.
Zoom fra fjellveggen med kalkrester etter flerbørstemarken Serpulidae. Foto: Ægir6000/NORMAR. 

Den 6 km lange og 200 m høye fjellryggen vi passerte består av vulkanske bergarter dannet fra størknet lava som har kommet opp for omtrent 6 millioner år siden i forbindelse med spredningen av kontinentalplatene ved Midthavsryggen. Vi ser puter av lava, med en svart skorpe som er dannet fra utfellinger av de omkringliggende vannmassene, som regel av mangan.

Kart over Mareanotokt april-mai 2026 og fjellrygg nordøst for Jan Mayen.
Kart over området vi kartlegger og den 200 meter høye fjellryggen som skiller to basseng 300 km nordøst for Jan Mayen. Rekene trivdes godt på sørsiden av ryggen. Dybde­data fra Kartverket/Mareano og Sokkeldirektoratet.
Reker ved putelava på fjellside
Putelava i en fjellside med et veldig tynt dekke av finkornede sedimenter. Rekene trives her. Les mer om putelava i dyphavet. Foto: Ægir6000/NORMAR. 

Skorpen blir tykkere jo lenger berget har vært blottet og eksponert for havvann, ofte relatert til alder. Jo lenger unna spredningsryggen fjellet har beveget seg – jo eldre er bergartene og dess tykkere blir skorpen. Manganskorper danner i snitt en skorpe på 10 mm/million år.

Vi forventer å se mer putelava og skorper utover vårens tokt, forhåpentligvis huser de enda flere spennende arter som gir flotte kontraster mellom de fargerike dyrene og det mørke fjellet.

Kontakt

Bilde av Christine Tømmervik Kollsgård

Christine Tømmervik Kollsgård

NGU
Forsker