Vanligvis florerer slike fjellvegger av svamper, anemoner, sjøliljer og fisk.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)
Denne gangen fant vi kun krepsdyr, for det meste små amfipoder og reker av slekten Bythocaris, som du kan lese mer om og se video av.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)
Bilder av Bythocaris sp. på veggen.
Foto: Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)
1/4
Rekecocktail ved Midthavsryggen
Toktdagbok: På et nylig dykk under 3000 meter vanndyp med ROV-en Ægir6000, kom vi over en bratt fjellvegg som huset reker – og nesten ingen andre levende organismer. Vanligvis florerer slike fjellvegger av svamper, anemoner, sjøliljer og fisk.
Den 6 km lange og 200 m høye fjellryggen vi passerte består av vulkanske bergarter dannet fra størknet lava som har kommet opp for omtrent 6 millioner år siden, i forbindelse med spredningen av kontinentalplatene ved Midthavsryggen . Vi ser puter av lava , med en svart skorpe som er dannet fra utfellinger av de omkringliggende vannmassene, som regel av Mangan.
Noe steder så berget uvanlig rynkete ut. Da vi kom nærmere så vi at det skyldtes rester av liv. Det ser ut til at Serpulidae har trivdes her tidligere – en flerbørstemark innen dyrerekken leddormer (Annelida). Denne bygger rør av kalk, og nå fant vi kun skallet etter dem. Selv om ikke disse mønstrene skyldtes geologi, ser vi allikevel flotte strukturer i overflaten på berget.
Zoom fra fjellveggen med kalkrester etter flerbørstemarken Serpulidae.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)
Den 6 km lange og 200 m høye fjellryggen vi passerte består av vulkanske bergarter dannet fra størknet lava som har kommet opp for omtrent 6 millioner år siden i forbindelse med spredningen av kontinentalplatene ved Midthavsryggen. Vi ser puter av lava, med en svart skorpe som er dannet fra utfellinger av de omkringliggende vannmassene, som regel av mangan.
Kart over området vi kartlegger og den 200 meter høye fjellryggen som skiller to basseng 300 km nordøst for Jan Mayen. Rekene trivdes godt på sørsiden av ryggen. Dybdedata fra Kartverket/Mareano og Sokkeldirektoratet.Putelava i en fjellside med et veldig tynt dekke av finkornede sedimenter. Rekene trives her. Les mer om putelava i dyphavet. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet (uv-bildet er filmet med rov Ægir6000 / NORMAR)
Skorpen blir tykkere jo lenger berget har vært blottet og eksponert for havvann, ofte relatert til alder. Jo lenger unna spredningsryggen fjellet har beveget seg – jo eldre er bergartene og desto tykkere blir skorpen . Mangan-skorper danner i snitt en skorpe på 10 mm/million år.
Vi forventer å se mer putelava og skorper utover vårens tokt, forhåpentligvis huser de enda flere spennende arter som gir flotte kontraster mellom de fargerike dyrene og det mørke fjellet.
Her har Ægir6000 brutt av en liten bit av fjellveggen. Tykkelsen på skorpen gjør at vi ved første øyekast antar en alder på omtrent 6 millioner år, fordi den er ca 6 cm tykk. Foto: Ægir6000/NORMAR og Daniel Hesjedal Wiberg.