MAREANO sitt høsttokt går sin gang i vind og vær. De mange
lavtrykkene som kaster kuling og storm over den norske kysten,
rammer også toktet. Når bølgene er opp til 6-10 meter høye, er de
alt for store til at vi kan senke videoriggen ned på havbunnen.
Likevel har vi fått filmet 15 nye stasjoner siden del 2 av toktet
startet 6. oktober.
Av Lis Lindal Jørgensen, toktleder
Figur 1. "G.O.Sars" i Bodø mens vi får om bord nytt
mannskap, og samtidig ligger i ly for storm fra vest.
Fra 6.-8. oktober var vi i Bodø for å få om bord nye folk. På
grunn av en storm ble vi liggende i to døgn før været tillot oss å
kjøre ut på Røsthavet igjen.
Figur 2. Storm og lavtrykk som kommer inn fra vest mens vi
ligger i le i Bodø.
Om morgenen lørdag 8/11 ga en fin soloppgang oss håp om gode
arbeidsforhold. Vi fikk Campoden i vannet straks vi var på
plass over den utvalgte stajonen som ligger på 240 meters dyp.
På bunnen var det grus og stein. Vi så sjøtre (Paragorgia
sp), risengrynskorall (Primnoa sp.), korallrev
(Lophelia sp.), trollhummer (Munida sp.) og uer
(Sebastes sp.).
Figur 3. Lørdag morgen 8/11 fikk vi en lysning i været, og i
soloppgangen kunne vi senke videoriggen Campod ned på bunnen.
Bildet over viser deler av broen på G.O. Sars, og på den nærmeste
skjermen kan mannskap og forskere følge med på hva Campoden
filmer.
Vi fikk tatt 13 videostasjoner i den sørøstlige delen av
Nordland VI frem til søndag 9/11 kveld (figur 4).
Figur 4. Kart over ulike MAREANO-stasjoner. Stasjonene som
er forbundet med en rød linje ble undersøkt i perioden 8.-9.
oktober. Den svake røde linjen er utseilt kurs siden Bodø (6/10) og
den brune stiplete linjen er planlagt kurs mellom de neste
stasjonene (neste døgn).
På Nordland VI har vi så langt sett en del masseforekomster av
bunndyr. Disse masseforekomstene finner vi på steder som er
spesielt godt tilpasset den enkelte art. Heriblant slangestjerner
(Ophiuriodea) (figur 6), bløtkorall (Nephtheidae)
(figur 7) og gravende sjøanemoner (Cerianthidae) (figur 8)
som alle er arter som trives henholdsvis i litt strømsterke områder
på grovere sediment (slangestjernen og bløtkorallen) og på bløtbunn
(Cerianthidean).
Figur 5. På skjermen lengst til venstre vises bildet av
havbunnen som skipene bruker til å navigerer etter. På skjermen i
midten ses bildet som filmes av pilot-kameraet som sitter på
Campoden og peker fremover, slik at vi kan se hva som kommer foran
oss. På skjermen øverst til høyre ser vi bildet som det
høyoppløselige kameraet som sitter på Campoden viser. På skjermen
nede til høyre ser vi alle de informasjonene som Heidi taster inn
om hva vi biologene og geologene ser på havbunnen, og hvor også
informasjon om posisjoner, dyp, strøm og temperatur automatisk
logger seg inn.
Figur 6. Masseforekomst av slangestjerner (Ophiuroidea)
på sandbunn.
Figur 7. Masseforekomst av blomkålskoraller (Nephthyidae)
på grusbunn.
Figur 8. Masseforekomst av gravende sjøanemoner
(Cerianthidae) på mudderbunn.
Natten mellom lørdag og søndag var stille. Vi filmer både natt
og dag siden Campodden uansett bruker sterke lys som lyser opp
havbunnen. Dette gir oss mulighet til å jobbe døgnet rundt så lenge
det er forhold til det.
Figur 9. G.O. Sars opplever en av de få stille nettene om bord
på MAREANOs høsttokt oktober 2011.
Men allerede søndag kveld begynte det å blåste opp til storm
igjen med 30 sekundmeter i kastene. Siden vi likevel måtte søke ly
for været, benyttet vi muligheten til å få satt på land en russiske
journalisten som har vært med om bord for å skrive en
artikkel om MAREANO til et russisk blad.
Figur 10. G.O. Sars ligger i ly bak Røst og venter på vær til
å fortsette å filme stasjonene som ligger i nærheten.
