Så langt er 99 av 179 planlagte lokaliteter på MAREANOs
høsttokt på Nordland VI undersøkt. Dybden har variert fra 50 til
2460 m. Ett av mange høydepunkter de siste dagene var et mulig
rasområde på kontinentalsokkelen i sørlige deler av Nordland VI
(fig. 1). Dette område likner raset i Trænadjupet som kan være så
gammelt som 3000 år.

Figur 1. Området med farger er Nordland VI. De blå punktene
angir stasjoner som er undersøkt med video, og røde stasjoner som
skal undersøkes. Den svarte sirkelen angir det mulige rasområdet
som blir beskrevet i denne saken.
Dette nye store raset danner en ras-tunge på
kontinentalsokkelen fordi store mengder med sediment har rast ned.
I raset er det grus og stein, men også blokker med kompakte
sediment (fig. 2). Blokken på bildet lå cirka midt i raset.
Mellom sedimentblokkene så vi flat mudderbunn.

Figur 2. Sedimentblokker med skarpe kanter sett fra
oversiktskameraet på Campodden. Hovedkameraet viser
øverst i bildet , to av bena på Campoden ses på sidene. På kanten
av sedimentblokken, rett til venstre for den høyre Campodfoten,
står flere individer av medusahodet Gorgonocephalus.
Dyrelivet som har inntatt plass langs disse skarpe kantene er
tilpasset til å dra nytte av vannet som renner forbi. Medusahodet
Gorgonocephalus sto tett i tett på kanten av de skarpe
sedimentblokkene (figur 3). Disse femarmede slangestjernene kan ha
over 5000 forgreinete armspisser som gir et stort fangstareal for å
fange partikler og dyreplankton i vannstrømmen. Medusahoder blir
flere år gamle, og har god evne til å regenerere tapte deler av
kroppen så lenge selve skiven i sentrum er intakt.

Figur 3. Campodden beveger seg over kanten av en ny
sedimentblokk, hvor medusahodene sitter på rad og rekke og
filtrerer vannstrømmen som kommer over kanten.

Figur 4. Slangestjernen medusahode (Gorgonocephalus) som
sitter på sedimentet og strekker armene sine ut i vannet på jakt
etter fødepartikler (arkivbilde).
Andre arter som vi registrerte, og som fanger byttedyr i
vannstrømmen er blomkålkorallene Drifa, innen gruppen
Nephtheidae. Også de ble observert på toppen av forhøyninger eller
på kanten av et stup.

Figur 5. Sediment som renner ned av skråningen. Overflaten er
bosatt av hvite blomkåls koraller (Nephtheidae). Et
eksempel på en blomkålskorall er vist til venstre.
På den flate mudderbunnen som vi observerte mellom blokkene av
sediment så vi tette populasjon av gravende, rørbyggende
sylindersjøroser (Ceriantidae). Dette er en gruppe
sjøanemoner som lever i rør som står i sedimentet. De fanger mat
fra vannstrømmen med tentakelkronen som stikker opp på
sedimentoverflaten.

Figur 4. Rørbyggende, gravende sylindersjøroser
(Cerianthidae) har to tentakelkroner, en lys ytterst og en
mørk i sentrum. Dessuten ser man en svamp med hvite kuler
(Chondrocladia gigantea), en rødlig slangestjerne
(Ophiuroidea) og lyse huller hvor det bor dyr i. Bilde til
høyre viser nærbilde av Chondrocladia sett
ovenfra.
Mellom de gravende sjøanemonene så vi flere eksemplar av
den spesielle svampen Chondrocladia giganta. Denne
svampen livnærer seg også fra vannet som strømmer forbi den, slik
som de forrige artene.
Hilsen Valerie Bellec, Silje Jensen og Lis Lindal Jørgensen
og de andre toktdeltakerne om bord på G.O. Sars