MAREANOs høsttokt har startet

Det tredje MAREANO-toktet i år startet fra Bodø søndag 11. september i strålende vær. Formålet med toktet er å fullføre kartleggingen av området vest for Røst, også kjent som Nordland VI.

Av Pål Buhl-Mortensen, Valerie Bellec, Sigrid Elvenes og Andrey Voronkov

Kart som viser de to områdene vest for Røst hvor ”G.O. Sars” kartlegger havdypet i detalj med flerstråleekkolodd.

Kartleggingen starter med innsamling av dybdedata i to mindre områder hvor det ikke finnes detaljerte dybdedata fra før. Normalt er det andre båter enn Havforskningsinstituttets fartøyer som samler inn slike data, men denne gangen blir ”G.O. Sars” brukt i to-tre døgn for å ferdigstille de detaljerte dybdekartene som trengs for å gjennomføre prøvetaking av sedimenter og dyreliv i ulike havbunnslandskap.

Undersøkelseslokalitetene blir fordelt i området slik at variasjonene i landskap, sedimenttype og dyp blir dekket best mulig. Etter at dybdekartleggingen er ferdig blir utvalgte lokaliteter undersøkt med hjelp av videoriggen Campod som har høyoppløselig videokamera. På en firedel av lokalitetene blir det også tatt prøver med ulike redskap som henter opp sedimenter fra bunnen. For å dokumentere de små dyrene som lever nede i sedimentene (infauna) brukes det en 0,2 m² grabb. Større dyr som forekommer mer spredt på overflata av sedimentene samles inn med en 2 m bred bomtrål, og små krepsdyr som svømmer like over sedimentoverflaten fanges med en såkalt epibentisk slede (RP-slede). Sedimentene samles inn med kjerneprøver (bokscorer og multicorer) som går ned til ca. 40 cm under sedimentoverflata. Disse prøvene brukes til å undersøke mengden av miljøgifter nedover i sedimentene. Slike dybdeprofiler kan fortelle hvordan tilførselen av miljøgifter har endret seg gjennom tiden.

Videoriggen Campod (foto: Andrey Voronkov).

Det sydvestlige av de to mindre områdene (se kart) er nå ferdig kartlagt med multistråle-ekkolodd, og det har blitt tatt noen profiler av havbunnen med bunnpenetrerende ekkolodd på vei ut til feltet. For å få nøyaktige dybdedata med flerstråleekkolodd, er det viktig at instrumentene er riktig innstilt. For å gjøre dette korrekt må man vite hvordan lyden transporteres gjennom vannsøylen. Derfor blir det tatt CTD-profiler for å beregne lydhastighetsprofiler.

Bomtrål og epibentisk slede (foto: Andrey Voronkov).

Kartleggingen av dyreliv og sedimenter vil starte så snart dybdemålingene i de to områdene er ferdig. Siden været er bra, vil målingene sannsynligvis være ferdig til onsdag 14. september.

Profil av bunnsedimentene i øvre del av kontinentalsokkelskråningen tatt med Topas (bunnpenetrerende ekkolodd). Nederst i høyre hjørne ser vi rasmasser med harde sedimenter.