Gå til hovedinnhold

Nyheter 2015

mareano bok

Ny bok fra MAREANO

I anledning MAREANO sitt 10-årsjubileum er det gitt ut en ny bok om resultatene fra bunnkartleggingen. Boken er på engelsk og er en utvidet og oppdatert versjon av den norske boken fra 2010.

mareano

Vurdering av kartlegging i MAREANO

MAREANO har gjennomført en vurdering av opplegget for kartlegging av geologi og biotoper. Resultatene publiseres i en ny rapport.

 

 

HUGIN utsetting

Tester høyteknologisk AUV

Med et fjernstyrt undervannsfartøy, skal  Mareano kartlegge områdene vest for Lofoten på nytt og enda mer detaljert vis.

Illustrasjon kart med vrak og foto av Ilolo

Fire vrak funnet i Barentshavet

Under MAREANO sin dybdekartlegging har Kartverket funnet fire vrak på bunnen av Barentshavet. Sannsynligvis stammer tre av vrakene fra Murmansk-konvoien fra andre verdenskrig, mens ett av vrakene mest sannsynlig er fra første verdenskrig.

Eremittkreps med anemone

MAREANO-konferansen: Ti år med kartlegging

Helt siden 2005 har MAREANO kartlagt i Norskehavet og Barentshavet. Både helt nye og noen litt eldre resultater blir presentert på MAREANO-konferansen 29. oktober (påmeldingsfrist: 22. oktober).

Umbellula encrinus

MAREANOs budsjettramme foreslått videreført

I forslaget til Statsbudsjett for 2016 er det foreslått å viderføre bevilgningen til MAREANO på samme nivå som i år. I år ble det bevilget kr 94 mill. til MAREANOs kartlegging av bunnen i norske havområder.

maraeno fig4 500

Sedimentære prosesser på kontinentalsokkelen og skråningen utenfor Midt-Norge

MAREANOs høsttokt ble avsluttet med kartlegging av overgangssonen mellom kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen vest for Sandnessjøen. Havbunnen viser spor av flere geologiske prosesser. Noen av disse var aktive under siste istid for omkring 15 000-20 000 år siden, mens andre er aktive i dag.

R1564VL1635 still a b still c 00 19 16 03

Se video: Perlekjederevet og dyphavssjøfjær

Se video: Det nyoppdagede korallrevet Perlekjederevet og de rare dyphavssjøfjærene er noe av det du kan se i denne filmen fra MAREANO sitt bunnkartleggingstokt i september 2015. Opptakene er fra områder rundt sokkelkanten utenfor Trøndelag og Møre.

Blogg Nikkel nett

Høyt nikkelnivå øst i Varangerfjorden

Analyser av sedimenter langs Øst-Finnmark, Barentshavet og Norskehavet viser et høyt nivå av nikkel i sedimentene lengst øst i Varangerfjorden.

1 R909VL938 still e 07 59 02b2

Konferanse: MAREANO gjennom 10 år

I 2005 ble det første MAREANO-toktet gjennomført utenfor kysten av Troms (Tromsøflaket). Siden den gang har det vært flere årlige tokt, for å kartlegge dybde, geologi, biologi og kjemi. Etter 10 år er store områder i Barentshavet og Norskehavet er kartlagt.

Gruppe bilde

I mål med enda ett vellykket tokt

Toktdagbok: I løpet av to uker har vi kartlagt biologi og geologi på 73 lokaliteter på mellom 220 og 760 meters dyp, langs sokkelkanten vest av Sandnessjøen. På 14 av disse har vi tatt til sammen 83 bunnprøver med grabb, kjerneprøvetakere, slede og bomtrål. På alle lokalitetene har vi undersøkt havbunnen med videoriggen Chimaera (Chimaera er det latinske navnet for fisken havmus).

R1564VL1613 00 41 24

Oppdaget nytt korallrev utenfor Nordland

Toktdagbok: I løpet av de to siste ukene på MAREANO-tokt har vi oppdaget flere nye korallrev. Ett av dem er Perlekjederevet som ble funnet vest av Sandnessjøen på ca. 290 meters dyp. Dette er et smalt revkompleks som strekker seg i over en kilometers lengde.

bilde 5 web

Nye resultater fra pågående sjømåling i Barentshavet

MAREANO samler inn data med multistråleekkolodd fra overflatefartøy. Denne sommeren og høsten blir det blant annet sjømålt sju områder fra Bjønøyrenna i sør til Kong Karls land i nord.

Snitting

På jakt etter forurensning i Norskehavet

Toktdagbok: Det pågående MAREANO-toktet er ferdig med å kartlegge Eggakanten sør for Skjoldryggen på midtnorsk sokkel, og er i full gang med Eggakanten mellom Skjoldryggen og Trænadjupet. Det er samlet inn sedimentprøver fra ti lokaliteter, inkludert fem med multicorer.

R1536VL1585 00 29 25 02b

Tett i tett med dyphavssjøfjær

Toktdagbok: En av de mer spektakulære skapningene som vi fra tid til annen støter på nede i det kalde dyphavet, er dyphavssjøfjæren Umbellula encrinus. Dette er spektakulære organismer med store polypper samlet i en krone som minner om en skjermplante, eller eksploderende fyrverkeri.

Fig1 NO

Sprekker på bunnen nord for Storeggaraset

Toktdagbok: Når G.O. Sars seiler mellom stasjoner samles det inn seismikk av høy kvalitet med en skrogmontert akustisk kilde (TOPAS). I finkornige sedimenter og under gunstige forhold trenger lyden 100-150 meter ned i sedimentene, og i tillegg til indikasjon på bunnforhold får vi også informasjon om lagoppbygning.

fig4

Karbonatskorper og bakteriematter

Toktdagbok: Det er funnet store områder med karbonatskorpe i et område med mange groper (pockmark) i havbunnen utenfor Midt-Norge. På enkelte av stedene vokser det bakteriematter.

svampsamfunn

Sokkelkantens hemmeligheter

Toktdagbok: Takket være det fine været med nesten flatt hav, har kartleggingen rundt sokkelkanten utenfor Trøndelag og Nordland gått som en drøm. Alt går etter planen, og i løpet av morgendagen er vi ferdig med filming og prøvetaking i det sydlige kartleggingsområdet.

utsikt

MAREANOs høsttokt 2015

På årets siste biologi-/geologitokt med MAREANO skal vi kartlegge i to områder rundt sokkelkanten utenfor Trøndelag og Nordland. Disse områdene ligger nord og syd for en undersjøisk rygg kalt Skjoldryggen.

borstemark

Knallblå børstemark

SE VIDEO: Når den blå børstemarken Phyllodocidae skal ta et bytte, vrenger den ut svelget og omkranser måltidet med det. På MAREANO-toktet i juni dukket den opp foran kameraet mens den "spaserte" bortover bunnen på sine flere hundre ”padleføtter”.

R1472VL1518  sjopolse

Fargerik skjellpølse

En gjenganger på transektene fra det nordøstlige Barentshavet på MAREANO-toktet i juni var den røde skjellpølsa, Psolus phantapus. Spesielt i områder der bunnen var en blanding av grov grus og sandholdig mudder, stakk de rødprikkete fangarmene opp fra bunnen i stort antall.

kloskate

Kloskate med problemer

Ny video: Se hva som skjer når kloskaten Amblyraja radiata blir distrahert av de sterke lyskasterne på kamerariggen.

GO Sars

MAREANO-toktet er i mål

Toktdagbok: Atter et vellykket MAREANO-tokt er vel i havn. Etter 14 døgn til havs, og 40 timers innseiling fra sentrale deler av Barentshavet, ankom G.O. Sars Tromsø torsdag formiddag (18.6.15).

traalspor1

Høy produksjon og stor fiskeriaktivitet

Toktdagbok: De midtre delene av Barentshavet preges av store mudderflater med mange spennende bunndyrarter og tydelige spor etter fiskeaktivitet. Vi observerer jevnlig torsk og hyse og en del død fisk. I enkelte områder er bunnen sterkt preget av tråling.

tokt

Hurra – vi er ferdige med R-stasjon nummer 1500!

Toktdagbok: I løpet av det pågående toktet nådde MAREANO en stor milepæl, nemlig datainnsamling på R-stasjon nummer 1500. Dette vil si at i løpet av MAREANOs ti år er gjennomsnittlig 150 stasjoner besøkt per år. Men hva er egentlig en R-stasjon, også kalt "referanse-stasjon" – og hva slags innsamling utføres der?

pockmarks6

Pockmark i Barentshavet

I Barentshavet finnes det millioner av sirkulære groper i havbunnen. De er titalls meter i diameter og opptil flere meter dype.

havedderkopper

Barentshavet – høy produksjon og rike dyresamfunn

Toktdagbok: Til tross for store mengder marin snø og et gelélignende lag på bunnen, yrer det av liv på og i bunnen i den sentrale delen av Barentshavet, der MAREANO nå tar prøver og kjører videolinjer. Étt døgns værhindring med stiv kuling til tross, vi er i rute.

hjelmen14 500

Hjelmen – i saltets rike

Den iøynefallende havbunnsstrukturen ”Hjelmen” fikk æren av å bli målet for årets første MAREANO-videostasjon. Strukturen, som ligger ca. 300 km nord-nordøst for Vardø, ligner på en hjelm eller halvkule som stikker opp av havbunnen. Hjelmen er 30 meter høy og har en diameter på 800 meter. 

R1479VL1525 rec b  00 21 LBM

Det snør i Barentshavet

Toktdagbok: Nå er vi godt i gang med filming av havbunn og prøvetaking på årets første biologi-, geologi- og kjemitokt med MAREANO.

R1456 gul anemone

Barentshavet på storskjerm!

Toktdagbok: MAREANOs vårtokt startet sist fredag fra Tromsø med kurs for de nye norske områdene i Barentshavet. 16 forskere og teknikere er om bord i forskningsfartøyet G.O. Sars, og skal tilbringe de neste to ukene i et av verdens rikeste havområder. Totalt skal bunnmiljø og -dyr over et areal på om lag 12000 km2 dokumenteres med prøvetaking, og en strekning på 44 km fordelt på 60 transektlinjer skal filmes med video.

R661vl687 c 00 08 58

Har vurdert vernet av norske korallrev

Alle korallrev i Noreg har eit generelt vern som gjer at det er forbode å øydeleggje dei. I tillegg har enkelte korallområde eit særskilt vern som inneber at det ikkje er lov å drive botntråling der. Dei siste åra er det kartlagt fleire nye rev, nokre av dei gjennom MAREANO, og no har Havforskingsinstituttet mellom anna vurdert om nokon av desse bør få særskilt vern.

bilde 1

Aktivitetsplan 2015

I aktivitetsplanen for 2015 er oppgavene som skal utføres gjennom MAREANO detaljert beskrevet. I tillegg inneholder planen en foreløpig skisse over arbeidet som skal gjøres i 2016 og 2017.

NorKyst800 UVmean 2010 web

Modellering av bunnstrømmer

Bunnstrømmer har stor påvirkning på hvordan bunnen ser ut og hvilke dyr som kan leve der. Det er vanskelig å måle bunnstrømmen over store områder, men bedre modeller har nå gjort at disse kan beregnes forholdsvis nøyaktig. I Mareano brukes resultatene i arbeidet med naturtypekart.

nye kart finnmark

Nye geologiske kart langs kysten av Finnmark

Nye geologiske tolkninger over havbunnen utenfor Finnmark er nå tilgjengelige på www.mareano.no. Kartet over bunnsedimenter (kornstørrelse) dekker hele kyststrekningen fra Lofoten til Varangerfjorden.

Blomk lkorall risengrynkora 500px

Omringet av koraller

Det er etter hvert velkjent at det finnes flere ulike koraller i havet utenfor Norge, her finnes også Røstrevet som er den største kjente forekomsten av kaldtvannskorallrev. At de samme korallene nærmest rammer inn Nord-Atlanteren er mer ukjent.

Ampharete undecima

Ny børstemark

Like før jul ble beskrivelsen av en ny art børstemark (Polychaeta) utgitt. Den nye arten har fått navnet Ampharete undecima, hvor undecima spiller på at den har elleve segmenter på bakkroppen. Arten forekommer på dyp mellom 600 og 1650 meter, den blir maks 5 mm og har vid distribusjon i de nordiske havområdene.