Andre del av MAREANOs vårtokt har nå vært sørover til
midtnorsk sokkel. Et 3900 kvadratkilometer stort område mellom
Kristiansund og Halten og et 2900 kvadratkilometer stort område på
nordlige del av Storegga har blitt kartlagt med video.
Tekst:
Liv Plassen, Tor Erik Finne og Valérie Bellec, NGU
Gjertrud Jensen og Børge Holte, Havforskningsinstituttet
Udersøkelsesområdene med videostasjoner. Prøvetaking for
geologi, biologi og forurensing vil bli utført i 2013.
Vel 70 videolinjer var planlagt for å studere dyreliv og
bunnforhold, basert på informasjon fra detaljerte dybdekart og
bunnreflektivitet. Hver videolinje er 700 meter lang og blir filmet
med høyoppløselig kamera med kraftig zoom, som gir detaljerte
bilder av overflatesedimentene, floraen o
g
faunaen på bunnen. Mellom videostasjonene blir det kartlagt med
sonar, som samler informasjon om sedimentlagene under bunnen.
Istidsspor
På kontinentalsokkelen utenfor Møre og
Sør-Trøndelag er det spor etter den siste innlandsisen som preger
havbunnen. Her finner vi blant annet storskala glasiale lineasjoner
dannet av isbreer som har glidd langs havbunnen, morenerygger
dannet foran og på sidene av isbreer, og pløyespor etter drivende
isfjell der disse har skrapet ned i bunnen. De glasiale formene er
mer eller mindre dekket av finkornede sedimenter (leire, silt og
sand) avsatt da isen trakk seg tilbake for ca. 15 000 år siden og
fram til i dag.
Topasprofil som viser en opp til 20 m mektig lagpakke med
finkorna sedimenter avsatt gjennom de siste 15 000 år. Vest på
profilet ser vi et pockmark. Over til høyre et kartutsnitt som
viser storskala glasiale lineasjoner, morenerygger, pløyespor etter
isfjell og pockmark. Lokalisering av Topasprofilen er markert med
rød linje. (Terrengmodellen er produsert av MAREANO basert på
dybdedata samlet inn av FFI.)
Avsetninger og pockmarks
Det er i hovedsak bunnstrømmer som fordeler sedimenter på
havbunnen; på grunner og rygger med sterk strøm blir det avsatt
lite eller ingen sedimenter, i bassenger og dypere områder med
svakere strøm er det kontinuerlig avsetning av finkorna sedimenter.
I noen av disse sedimentbassengene finner vi små forsenkninger,
såkalte pockmarks, hvor det siver ut, eller har sivet ut, væske
eller gass fra havbunnen.
Her er en sjøstjerne (Henrisia sp.) og en rød sjøpølse
(Parastichopus tremulus), som trives på sandige sedimenter, og en
hai som svømmer forbi. Til høyre i bildet ser vi oppvirvling fra
videoriggen.
Bildet viser finkorna sedimenter (leire og silt) nede i et
pockmark. Til høyre i bildet ser vi en av labbene på videoriggen.
Avstand mellom laserprikkene er 10 cm.
Bildet viser en grovkorna bunntype hvor sand, grus og stein
dominerer. De blå flekkene er skorpedannende svamp (Hymedesmia
paupertas), mens de hvite er ulike typer små svamper.
Her ser vi berggrunn bevokst med griseøresvamp (Phakellia sp.)
og Hydroiden Stylaster spp. (de hvite buskene).
Funn av nye korallrev
Videoopptakene i området mellom Kristiansund og Halten viser
varierende bunnforhold. På noen av de oppragende ryggene
dannet av isbreer, der bunnstrømmen er kraftig og bunnsedimentene
består av grovkorna materiale, har koraller slått seg ned og dannet
korallrev. Det er funnet flere nye korallrev på MAREANO-toktet.
