På dypt vann i Norskehavet.

MAREANO kartlegger dyphavet i Norskehavet med ekkolodd i 2019. De første terrengmodellene av havbunnen viser stor variasjon i dybde og terreng.

Havbunnskartleggingsprogrammet MAREANO kartlegger havbunnen i norske havområder, og i 2019 er det dyphavet som står for tur. Dybdekartleggingen gjennomføres av underleverandør DOF Subsea med fartøyet Geograph. Det havgående fartøyet er utstyrt med moderne flerstråle ekkolodd (EM304) og sediment-ekkolodd (SBP29) fra Kongsberg Maritime, noe som gir så detaljert informasjon om havbunnen og de øverste sedimentene som det er mulig å få fra et overflateskip.

Dokumenterer naturmangfoldet

Hensikten med MAREANOs kartlegging av de dype delene av Norskehavet er å dokumentere naturmangfoldet, og årets dybdekartlegging følges opp med geologiske, biologiske og kjemiske undersøkelser fra 2020.

Områdene som skal kartlegges krysser Norskehavet fra øst til vest og fra sør til nord. Områdene er valgt for å gi et representativt utvalg av naturtyper, som grovt sett består av kontinentalskråning, dyphavssletter og undersjøiske fjell knyttet til sprednings- og bruddsoner. Det er mange dype områder i Norskehavet, og det dypeste området som skal kartlegges er Molloydypet (ca 5 700 m dypt) vest for Svalbard. Se kart over planlagt feltarbeid lenger ned.

De første bildene

De første «bildene» av terrenget på havbunnen i Norskehavet vest av Nordland er vist i figurene under. Dette er skyggerelieffbilder av terrengmodeller med horisontal oppløsning på 20 meter. Fargeskalaen angir dybde og de grunneste områdene er røde (600 meter dyp) og de dypeste områdene er mørkeblå (3 800 meter dyp).

Figur 1: Oversikt over transektet NH01 som krysser Norskehavet fra øst til vest (nord er oppover på bildet). Transektet er satt sammen av bokser med forbindelseslinjer. Boksene er 34 km x 34 km = 1 156 km2. Fra høyre (øst) ser vi boks NH01-B02, NH01-B03, NH01-B04, NH01-B05 og NH01-B05b (de to siste henger sammen). Fargeskalaen angir dybde og de grunneste områdene lengst øst er 600 meter dype (rød) og de dypeste områdene er 3 800 meter dype (mørk blå). Det grå skyggerelieffbildet i bakgrunnen er basert på terrengmodell fra EMODnet.

Figur 2: Oversikt over det vestligste område i transekt NH01 (nord er oppover på bilde). Bildet viser en liten del av Ægirryggen, som var en aktiv spredningssone under åpningen av Norskehavet fra ca. 55 til 27 millioner år siden, men som nå er inaktiv. Her varierer dybden fra de grunneste områdene som er undersjøiske fjell (oransje) på 1 950 meter dyp og de dypeste dalene (mørke blå) på 3 700 meter dyp.

Figur 3: Perspektivbilde av et 500 meter høyt undersjøisk fjell som dominerer i et ellers flatt landskap i boks NH01-B04. Her varierer dybden fra 2 900 meter til 3 400 meter. Det stripete mønsteret på havbunnen er ikke fysiske striper, men er knyttet til unøyaktigheter i måleteknologien.

Figur 4: Perspektivbilde av område i boks NH01-B03. Bildet viser et utsnitt fra de ytre delene av Storeggaraset som gikk for ca. 8 100 år siden, og påvirket et område på ca. 90 000 km2.Raset skapte også en stor tsunami. Linjen som er tegnet inn på bildet er 5 km lang, og forhøyningene på havbunnen er ca. 100 meter høye.

Flere resultater fra arbeidet vil bli publisert etter hvert som arbeidet skrider frem. Planene for årets dybdekartlegging er vist i figuren under. I denne første nyhetssaken har vi vist bilder fra det sørligste transektet som krysser Norskehavet fra øst til vest.

Figur 5: Plan for feltarbeid i 2019: Det skal kartlegges med multistråle ekkolodd og med sediment ekkolodd langs 6 transekter som krysser Norskehavet fra øst til vest. Oransje bokser og blå linjer skal kartlegges av DOF-Subsea. Noen av de gule boksene skal kartlegges av Forsvarets forskningsinstitutt. De lilla områdene er mulige ekstraområder, disse er foreløpig ikke planlagt kartlagt.