Nye havbunnskart på nett

Nå er nye digitale havbunnskart fra kystområdene utenfor Troms tilgjengelig på nett. Kartene er resultater av omfattende havbunnskartlegging de siste årene.

Tekst: Reidulv Bøe, lagleder maringeologi, NGU

Et av de nye kartene fra området Troms II utenfor Troms er Bunnsedimenter (kornstørrelse). Sedimentenes kornstørrelse og sammensetning, hvilke former de danner og hvordan de ligger i landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og dannet havbunnen slik den framstår i dag, og hvilke sedimentasjonsprosesser som er aktive. Klikk på bildet for stor versjon.

Havbunnskartleggingene er en del av MAREANO-prosjektet. De nyeste dekker områdene nord for Senja.

Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø har siden høsten 2005gjennomført omfattende kartlegging av dybdeforhold, bunnforhold, biologi og naturtyper i Barentshavet og havområdene utenfor Vesterålen og Lofoten. Det er innhentet store mengder data, og de første digitale tolkningene, fra Tromsøflaket, var klare i januar 2007. Nå foreligger havbunnskart fra en større del av Troms-kysten, nærmere bestemt i den delen som i forvaltningsplanen for havområdene omtales som Troms II.

Figuren viser beliggenheten av området Troms II utenfor Troms, der det nå er utarbeidet nye havbunnskart. Grå farge viser områder med detaljerte dypbdedata høsten 2007.

Variert geologi
Geologien på havbunnen utenfor kysten av Troms er svært variert. Området er dominert av grunne banker, og mellomliggende, dypere trau. I sørvest ligger Sveinsgrunnen. Deretter følger Malangsdjupet, Malangsgrunnen, et navnløst trau, som vi foreslår å kalle Rebbenesdjupet etter Rebbenes på Rebbenesøy, og endelig Nordvestbanken.

Preget av is
De geologiske dataene viser at banker og trau er dannet av isbreer i bevegelse. I trauene har isbreer gjennom flere istider erodert underlaget, og beveget seg ganske raskt ut mot sokkelkanten. På bankene har isen beveget seg saktere, den har til tider vært fastfrosset til underlaget, og det er periodevis avsatt grovkornete sedimenter. Rett etter slutten av siste istid var deler av bankene tørt land. Ettersom havet steg, ble de gradvis oversvømmet, noe som kan studeres i rullestensstrender som nå befinner seg på 50-100 m vanndyp.

Rasområder
Ingen andre steder i Norge er kontinentalsokkelen så smal som utenfor Troms. Dette har medført at istransporterte sedimenter er  ført raskt fram til sokkelkanten. Store ras har transportert sedimentene videre nedover kontinentalskråningen og ut på dyphavsslettene i Norskehavet. Spor etter disse rasene ser vi ytterst i det kartlagte området. Rasområdene i Troms II og Nordland VII vil bli kartlagt i detalj i fortsettelsen av MAREANO-programmet.

På www.mareano.no/kart under "Havbunn  og vannmasser" kan du nå få et geografisk innsyn i følgende tema:

• terrengformer på havbunnen
• hard og bløt bunn
• bunnsedimenter - kornstørrelse
• bunnsedimenter - dannelsesmåte
• sedimentasjonsmiljø