
Kontaktpersoner
Leder utøvende gruppe
Børge Holte
77 60 97 53
Kommunikasjonsrådgiver
Beate Hoddevik Sunnset
55 23 85 16
908 21 630
Abonner på nyheter
Send en e-post til
mareano@imr.no
Nå er nye digitale havbunnskart fra kystområdene utenfor Troms tilgjengelig på nett. Kartene er resultater av omfattende havbunnskartlegging de siste årene.
Tekst: Reidulv Bøe, lagleder maringeologi, NGU
Et av de nye kartene fra området Troms II utenfor Troms er
Bunnsedimenter (kornstørrelse). Sedimentenes kornstørrelse og
sammensetning, hvilke former de danner og hvordan de ligger i
landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og
dannet havbunnen slik den framstår i dag, og hvilke
sedimentasjonsprosesser som er aktive. Klikk på bildet for stor
versjon.
Havbunnskartleggingene er en del av MAREANO-prosjektet. De nyeste dekker områdene nord for Senja.
Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø har siden høsten 2005gjennomført omfattende kartlegging av dybdeforhold, bunnforhold, biologi og naturtyper i Barentshavet og havområdene utenfor Vesterålen og Lofoten. Det er innhentet store mengder data, og de første digitale tolkningene, fra Tromsøflaket, var klare i januar 2007. Nå foreligger havbunnskart fra en større del av Troms-kysten, nærmere bestemt i den delen som i forvaltningsplanen for havområdene omtales som Troms II.
Figuren viser beliggenheten av området Troms II utenfor Troms,
der det nå er utarbeidet nye havbunnskart. Grå farge viser områder
med detaljerte dypbdedata høsten 2007.
Variert geologi
Geologien på havbunnen utenfor kysten
av Troms er svært variert. Området er dominert av grunne banker, og
mellomliggende, dypere trau. I sørvest ligger Sveinsgrunnen.
Deretter følger Malangsdjupet, Malangsgrunnen, et navnløst trau,
som vi foreslår å kalle Rebbenesdjupet etter Rebbenes på
Rebbenesøy, og endelig Nordvestbanken.
Preget av
is
De geologiske dataene viser at banker og trau er dannet av isbreer
i bevegelse. I trauene har isbreer gjennom flere istider erodert
underlaget, og beveget seg ganske raskt ut mot sokkelkanten. På
bankene har isen beveget seg saktere, den har til tider vært
fastfrosset til underlaget, og det er periodevis avsatt grovkornete
sedimenter. Rett etter slutten av siste istid var deler av bankene
tørt land. Ettersom havet steg, ble de gradvis oversvømmet, noe som
kan studeres i rullestensstrender som nå befinner seg på 50-100 m
vanndyp.
Rasområder
Ingen andre steder i Norge er kontinentalsokkelen så smal som
utenfor Troms. Dette har medført at istransporterte sedimenter
er ført raskt fram til sokkelkanten. Store ras har
transportert sedimentene videre nedover kontinentalskråningen og ut
på dyphavsslettene i Norskehavet. Spor etter disse rasene ser vi
ytterst i det kartlagte området. Rasområdene i Troms II og Nordland
VII vil bli kartlagt i detalj i fortsettelsen av
MAREANO-programmet.
På www.mareano.no/kart under "Havbunn og vannmasser" kan du nå få et geografisk innsyn i følgende tema: