Gå til hovedinnhold
Påsketokt Tobis ErlingSvensen HI mareano

Tobis liker seg i sand. Nå kartlegger Mareano-programmet tobisens leveområder rundt de framtidige vindparkene i Nordsjøen. Foto: Erling Svensen/HI

Påsketokt til tobisen i Nordsjøen

Mareano-programmet har satt kursen mot Nordsjøen. I påskeuka skal medarbeidere om bord på FF «G.O. Sars» kartlegge bunntyper og leveområder for fiskearten tobis.

- Vi skal i to uker arbeide i og rundt området Utsira Nord og i farvannet nordøst for Sørlige Nordsjø II, forteller forsker og maringeolog Terje Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Det er her det skal bygges store vindparker de neste årene. Behovet for bunnkartlegging er stort.

Tobis i sanden

Dydedata over noe av havbunnen i Nordsjøen.
Dette er dybdedata over en bredde på 25 kilometer på havbunnen i Nordsjøen. De særlig verdifulle og sårbare områdene (SVO) finner vi i venstre del av bildet. Her holder også tobisen til. Data: Kartverket/Foto: NGU

Tobis er en nøkkelart i Nordsjøens økosystem, og har stor betydning for både fisk og fugl. Den generelle geologiske og biologiske Mareano-kartleggingen, skal denne gang ha et ekstra søkelys på nettopp hvor tobisen holder hus. 

Tobisen graver seg ned i grov sand med god oksygentilførsel om natten og om vinteren. Den er viktig føde for både torskefisker, sei, sild og makrell – og for sjøfugl. I kommersiell sammenheng brukes tobis til produksjon av fiskemel og fiskeolje.

Levende landskap

- Vi er opptatt av å skaffe til veie god og oppdatert kunnskap til bruk i forvaltningsplanenes vurderinger og overvåking av særlig verdifulle og sårbare områder, såkalte SVO-er, forteller toktleder og marinbiolog Rebecca Ross i Havforskningsinstituttet (HI).

- Samtidig er vi spente på å utforske det interessante og varierte landskapet i området. Vi skal også bruke en autonom undervannsfarkost (AUV) for å dekke en større del av området, sier Ross.

Mareanos mål er blant annet å bidra til å dekke behovene knyttet til framvoksende næringer til havs, bidra til en helhetlig og bærekraftig havforvaltning, teste ut ny teknologi, og sørge for at data blir sikret og delt.

Sand og strøm

Modell over havbunnen med rørledning.
Europipe II-rørledningen med naturgass fra Norge til Tyskland snor seg over en undersjøisk rygg. Med bedre data fra havbunnen kunne utbyggerne kanskje ha lagt rørledningen i det flatere terrenget i høyre del av bildet. Bredden på bildet utgjør 30 kilometer. Data: Kartverket/Foto: NGU

På de allerede tilgjengelige og detaljerte dybdedata ser forskerne både strømkabler og rørledninger. I sørlige del er Europipe II-rørledningen for naturgass til Tyskland godt synlig der den blant annet krysser en undersjøisk rygg.

- Regionale kart og data er en selvfølge på land. Når vi oppnår en tilsvarende detaljeringsgrad til havs blir det også lettere å planlegge hvor kabler og rør kan legges på en best mulig måte, sier Terje Thorsnes.  

Et annet tema som blir kartlagt under det pågående toktet, er bevegelsene av sand. Det er sterke strømmer mange steder i Nordsjøen. Forskerne får gode indikasjoner på hvor sanden beveger seg og dekker nye områder, og hvor den eroderer vekk fra for eksempel kabler og rør.

Skipsvrak på bunnen
Her ser vi et 150 meter langt skipsvrak på bildet som er laget ut fra dybdedata. I øvre del av bildet ser vi trålspor. Data: Kartverket/Foto: NGU
Sandbølger på havbunnen.
Dybdedata viser sandbølger og isfjellpløyemerker over et tre kilometer bredt område. Nå skal forskerne se nærmere på sandbevegelsene i Nordsjøen. Data: Kartverket/Foto: NGU
Kart over kartleggingsen i Nordsjøen.
Kartet viser toktplanen for Mareanos kartlegging av geologi, biologi og kjemi (GBK) i Nordsjøen.

 

Kontakt

Bilde av Rebecca Ross

Rebecca Ross

Havforskningsinstituttet
Forsker / toktleder
908 77 529
Bilde av Terje Thorsnes

Terje Thorsnes

Norges geologiske undersøkelse
452 81 775