Gå til hovedinnhold
En sjøkreps som kommer krypende ut av et trålspor. Dette trålsporet ser ut som et pløyespor i en åker.

Denne sjøkrepsen er på vei ut av et trålspor fra et fiskefartøy.

Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

Et kravlende krepseliv

Etter noen dager med omfattende undersøkelser på de gjørmete sandslettene utenfor Utsira, kom vi til en stasjon med synlig stein.

Da vi landet kamerariggen på havbunnen, så vi en veldig annerledes og interessant fauna (inkludert koraller!), og alle ble veldig spente og ivrige etter å starte den 200 meter lange «flyturen» med kamerariggen. Men så – brøt kameraet vårt sammen... og vi måtte kansellere dykket... Og med det bleknet alles entusiasme litt. Men mens teknikerne brettet opp ermene og gikk i gang med å fikse kameraet, innså vi at vi var ganske takknemlige for en liten pause og muligheten til å ta igjen litt søvn. Vi bestemte oss for å bruke nedetiden til å gå til det andre området vi skulle kartlegge på dette toktet: Skagerrak mellom Kragerø og ytre Oslofjord. (Men vi kommer definitivt tilbake til dette området med bart fjell snart!)

Foto av en sjøkreps på habunnen, en kråkebolle i bakgrunnen. Havbunnen ser ut til å bestå av veldig finkornet materiale.
En sjøkreps (Nephrops norvegicus) som vandrer rundt på bunnen. I bakgrunnen er det en liten kråkebolle (Echinus esculentus).
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

Den første stasjonen vi undersøkte i dette området lå bare 5 km fra kysten, og med et vanndyp på rundt 100 meter. Siden vi ikke har undersøkt dette området tidligere, visste vi ikke hva vi kunne forvente. Alle var også litt nervøse og nysgjerrige på om kameraet nå ville virke igjen.

Teknikerne hadde jobbet non-stop i over 24 timer for å fikse det, men vi trengte en siste test for å være sikre. Heldigvis har vi dyktige teknikere med oss! Og da kamerariggen ble senket ned til havbunnen og vi oppdaget en vakker havbunn av slam, sand og steiner i forskjellige størrelser (grus, stein og blokker) ble vi skikkelig overrasket. Området viste seg å være et perfekt habitat for en fantastisk koloni av sjøkreps! Se selv på bildene som vi har plukket ut fra videoen. Vi telte over 30 individer innen en strekning på bare 200 m, og mange flere huler som krepsene har gravd! Og med ett kom entusiasmen vår tilbake.

Bilde av en sjøkreps som stikker de lange klørne sine og litt av kroppen ut av hulen som den har gravd i bunnen.
En sjøkreps kikker ut av hulen sin.
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

Sjøkrepsen kravler mer enn den svømmer, og når vi «flyr» over med kamerariggen kjenner vi igjen sporene fra den på den bløte havbunnen. Disse skapningene graver huler, spesielt hunnene og de yngre.

Unge sjøkreps graver ofte de første hulene sine som forlengelser av de voksne sine huler, litt som en liten hybel over foreldrenes garasje. Hunnene tilbringer mer tid på å grave i hulene enn hannene, og når de bærer egg kan de bli i hulen i 8 til 9 måneder! Sjøkreps lever av andre krepsdyr og bløtdyr, og noen ganger står også børstemarker og pigghuder (sjøstjerner, kråkeboller og sjøpølser) på menyen. Når hunnen er på «eggvakt» i hulen kan det være vanskelig å få tak i den vanlige maten. Derfor bytter hun meny, og går over til å filtrere vannet for å få i seg nok mat. I mellomtiden er de eldre og større hannene mer ute av hulene sine, og går rundt på havbunnen og leter etter smakfulle skjell. Og det er gjerne derfor de lettere blir fanget i sjøkrepsteiner!

Kontakt

Bilde av Genoveva Gonzalez-Mirelis

Genoveva Gonzalez-Mirelis

Havforskningsinstituttet
Forsker
469 34 709