Gå til hovedinnhold
Tokt Toppfigur esker nett

Vel bevarte spor etter istiden på Spitsbergenbanken

Toktdagbok: Mareano fortsetter kartleggingen av Spitsbergenbanken og tar en nærmere kikk på noen av landformene som ble dannet da banken var dekket av en tykk isbre.

Spitsbergenbanken, et grunt havområde på 25-250 meters vanndyp i Barentshavet, var dekket av et mer enn to kilometers tykt isdekke under siste istid. Under tilbaketrekningen av isen ble flere landformer dannet på havbunnen.

Figur 1: Oversikt over kartleggingsområdene på Spitsbergenbanken. Hvite bokser viser kartleggingsområdene for årets tredje Mareano-tokt og samtidig hvor figur 2 og 3 er hentet fra.
Figur 1: Oversikt over kartleggingsområdene på Spitsbergenbanken. Hvite bokser viser kartleggingsområdene for årets tredje Mareano-tokt og samtidig hvor figur 2 og 3 er hentet fra.
Figur 2: Dybdekart fra et område sentralt på Spitsbergenbanken viser morenerygger og pløyespor etter isfjell. Hvit pil indikerer retningen for tilbaketrekking av isfronten. I dette området av banken går moreneryggene i N-S-retning, noe som viser at tilbaketrekningen av isfronten har skjedd mot vest. Pløyespor etter drivende isfjell går i mange forskjellige retninger.
Figur 2: Dybdekart fra et område sentralt på Spitsbergenbanken viser morenerygger og pløyespor etter isfjell. Hvit pil indikerer retningen for tilbaketrekking av isfronten. I dette området av banken går moreneryggene i N-S-retning, noe som viser at tilbaketrekningen av isfronten har skjedd mot vest. Pløyespor etter drivende isfjell går i mange forskjellige retninger.

Langstrakte, parallelle rygger av morenemateriale dekker store områder på Spitsbergenbanken. Disse tilbaketrekkingsryggene ble avsatt da isen ble tynnere og trakk seg tilbake på slutten av siste istid. Vi vet ikke om det har gått år, titalls år eller hundre år mellom avsetning av hver morenerygg, men dette er noe vi kan studere videre. I dette området av banken går moreneryggene i N-S-retning, noe som viser at tilbaketrekningen av isfronten har skjedd mot vest, mot den grunneste delen av banken.
Pløyespor fra store isfjell skjærer gjennom morenerygger og ned i havbunnen mellom ryggene på store deler av Spitbergenbanken. Pløyesporene ble dannet da kjølen på drivende isfjell fra kalvende breer pløyde seg ned i havbunnen mens de drev med havstrømmer, og vær og vind. Pløyesporene kan være mere enn ti kilometer lange, en kilometer brede og ti meter dype. 

Figur 3: Dybdekart som viser en esker og pløyespor etter isfjell på Spitsbergenbanken. Eskeren her er 17 kilometer lang og opptil åtte meter høy på det høyeste. 
Figur 3: Dybdekart som viser en esker og pløyespor etter isfjell på Spitsbergenbanken. Eskeren her er 17 kilometer lang og opptil åtte meter høy på det høyeste. 

En annen landform som skiller seg ut på havbunnen er langstrakte, slangeformede rygger som kalles eskere. Disse ryggene består av grove sedimenter, som sand og grus, avsatt i smeltevannskanaler i eller under isen da området var dekket av en stor isbre. Eskere finner vi både på land og på havbunnen i områder som har vært dekket av isbreer. De grunne delene av Spitsbergenbanken var faktisk tørt land i en periode etter siste istid, før havnivået steg som følge av den store issmeltingen.

Vi kartlegger havbunnen – vil du vite hva vi finner?

Da kan du melde deg på årets Mareano-konferanse. Her får du helt oppdatert kunnskap om nye spennende funn – og du får vite litt om hvordan du kan bruke dataene i ditt eget arbeid.

Årets konferanse blir digital og gjennomføres 21. oktober.

Se programmet og meld deg på konferansen.

Kontakt

Reidulv Bøe Marin

Reidulv Bøe

Norges geologiske undersøkelse
Geolog og forsker
99091737
Gudmund Lovo Kommunikasjon

Gudmund Løvø

Norges geologiske undersøkelse
Kommunikasjonsrådgiver
990 91 742