Vakre Kongsfjorden – der fant vi ly mens stormen hylte ute på det store havet.

Mange gode grunner

Toktdagbok: MAREANO er på forskningstokt i Arktis for å samle inn informasjon om havbunnen, i form av videofilmer og fysiske prøver i flere områder rundt Svalbard. Det er mange gode grunner vest av Kongsfjorden… Her er litt om hva vi har sett de siste dagene.

Etter en periode ute på kontinentalsokkelen i Kongsfjordrenna ble vi nødt til å søke ly i vakre Kongsfjorden på grunn av dårlig vær, før vi igjen satte kursen mot det åpne havet. Noen av transektene som vi filmet var på svært grunne banker, kun 30 m på det grunneste.

Dybdekart fra Kongsfjorden og kontinentalsokkelen utenfor munningen av fjorden. De svart-hvite sirklene viser videotransekter omtalt i denne saken (Bildene 3 og 4). Høyre øvre detaljbilde: Bunnreflektivitetskart (rødt rektangel på dybdekart indikerer plassering) der lave verdier tilsvarer sandholdige havbunnssedimenter og høye verdier tilsvarer områder med steiner og steinblokker. (Kart: MAREANO/NGU; Batymetri: MAREANO/Kartverket; Sentinel satelittbilder, fått fra Norsk Polarinstitutt).
Dybdekart fra Kongsfjorden og kontinentalsokkelen utenfor munningen av fjorden. De svart-hvite sirklene viser videotransekter omtalt i denne saken (Bildene 3 og 4). Høyre øvre detaljbilde: Bunnreflektivitetskart (rødt rektangel på dybdekart indikerer plassering) der lave verdier tilsvarer sandholdige havbunnssedimenter og høye verdier tilsvarer områder med steiner og steinblokker. (Kart: MAREANO/NGU; Batymetri: MAREANO/Kartverket; Sentinel satelittbilder, fått fra Norsk Polarinstitutt).

På så grunt vann er havbunnen både utsatt for sterk strøm og bølger, som eroderer havbunnen. Det betyr at finkornige sedimenter blir vasket vekk til det kun står igjen et dekke av grove sedimenter, som grus, steiner og steinblokker. Her er det også grunt nok til at lys trenger ned til havbunnen, noe som gjør at kalkalger trives godt på steinene.

  • valerie_fig3a.jpg
  • valerie_fig3b.jpg
  • valerie_fig3c.jpg

Steiner og steinblokker med litt grus imellom. Her er steinene dekket av kalkalger (Lithothamnion sp.), som gir de en intens lilla farge. 10 cm mellom laserpunktene. (Bilde: MAREANO/HI)

Når vi beveger oss lengre ned mot dypet, endrer bunntypen seg og det dukker opp små forsenkninger der grus samles opp på toppen av steiner og steinblokker. I noen tilfeller har grusen blitt sopet opp i ryddige rifler på havbunnen. Slike store, symmetriske grusrifler dannes på en lignende måte som sandrifler (se "Rare dyr i strie strommer" for mer informasjon om hvordan rifler dannes). De er ganske vanlige i grunne områder langs Norskekysten. Symmetriske rifler dannes vanligvis som følge av bølgebevegelser, mens asymmetriske rifler dannes først og fremst av strømmer som beveger seg i én bestemt retning.

Bilde 4. Grusavsetninger organisert i grusrifler. 10 cm mellom laserpunktene. (Bilde: MAREANO/HI)
Grusavsetninger organisert i grusrifler. 10 cm mellom laserpunktene. (Bilde: MAREANO/HI)

Det er vanlig å se tydelige gradienter fra grove til finere sedimenter når man beveger seg ut på dypere og roligere vann. Dette gjenspeiler en endring i strømstyrke fra sterkere til svakere. Ofte ser man også hvordan sedimentene er blitt sortert etter kornstørrelse. Vi ser dette her, på litt dypere vann, der strømmen er svakere og sand blir avsatt i små forsenkninger. Selv om strømmen er svakere, har den likevel nok kraft til å koste sanden rundt på havbunn og bygge opp asymmetriske rifler, der den bratte siden – lesiden - peker med strømretningen.

  • valerie_fig5a.jpg
  • valerie_fig5b.jpg

Første bilde: Sandavsetning i en liten forsenkning. Andre bilde: Sterke strømmer danner sandrifler. 10 cm mellom laserpunkter. (Bilde: MAREANO/HI)

Både grus- og sandrifler er tydelige tegn på en aktiv sedimenttransport langs havbunnen. Formen på riflene kan avsløre om de er dannet av havstrømmer eller av bølger som sveiper over bunnen. Uansett indikerer slike landformer at det er mye energi i sving i nærmiljøet og det betyr at dyrene som lever i slike habitat må være ordentlige «hardhauser» (se "Rare dyr i strie strommer" for mer informasjon om hvordan rifler dannes og om livet i høy-energi-miljøer).