Gå til hovedinnhold
Meny
☰
fig2 NO

Sammensatte pockmark på havbunnen øst for Hopen

Toktdagbok: Under årets tokt i Barentshavet kartlegger MAREANO flere små områder (bokser) i en linje fra nord til sør. I den tredje nordligste boksen, boks 5, fant vi at havbunnen har mange pockmark (Figur 1). Disse opptrer enkelte steder i klynger, i såkalte sammensatte pockmark. Pockmark er kraterliknende fordypninger i havbunnen i områder med finkornige sedimenter. De er vanligvis dannet av gasser eller væsker som strømmer, eller har strømmet, ut av havbunnen.

Publisert: 03.10.2016 Oppdatert: 05.08.2022 Forfatter: Valérie Bellec, Henning Jensen, Nicole Baeten, Reidulv Bøe, Lilja Rún Bjarnadottir

kart
Figur 1. Pockmarkområdet i boks 5 vist i detaljerte dybdedata fra multistråleekkolodd. Den svarte linje viser videolinjen som er kjørt over området. Den innsatte figuren viser plasseringen til boks 5, øst for Hopen. 
 

Pockmark dannes i finkornige, myke sedimenter bestående av enten slam, sandig slam, eller slamholdig sand. Backscatter fra multistråleekkolodd viser høye verdier  i noen pockmark i boks 5. Det indikerer hard bunn, eller at sedimentene er grove (grus og stein). På batymetridata (Figur 1 og Figur 2) ser man at områdene med høy backscatter  representerer forhøyninger inne i pockmark.

Idet videoriggen passerte et av pockmarkene kom det en overraskelse: mens havbunnen stort sett består av sandig slam (figur 3), så ser forhøyningene i midten ut til å bestå av utstikkende berggrunn (figur 4 og 5). På Hopen, vest for kartleggingsområdet, består berggrunnen av sedimentære bergarter fra Trias-tiden, og er mellom 205 og 240 millioner år gamle. Bergartene vi ser på videolinjen er av omtrent samme alder, og består av lagdelt siltstein, leirstein og sandstein. TOPAS-linjen bekrefter at det er berggrunn som stikker opp fra bunnen (figur 6).

Det ser ut til at pockmark i dette området har blitt dannet i grensesonen mellom de triassiske sedimentære bergartene og overliggende løsmasser, der gass muligens lekker ut på havbunnen. En alternativ tolkning er at pockmarkene, i alle fall delvis, er dannet ved at bunnstrømmer rundt oppstikkende berggrunnstopper forårsaker strømhvirvler, som eroderer og forhindrer avsetning av sedimenter.

kartmodell
Figur 2. Dybdedata fra multistråleekkolodd i et av områdene med sammensatte pockmark i Figur 1. Berggrunn er oservert på videolinjen ved de røde prikkene. Den øvrige delen av videolinjen består av sandig slam (svart). Den hvite, prikkete linjen viser TOPAS-linjen i figur 6.

 

havbunn
Figur 3. Typiske pockmarksedimenter bestående av sandig slam. Det er 10 cm mellom de røde laserlysprikkene.
 
havbunn
Figur 4. Lagdelte sedimentære bergarter fra trias i den nordligste pockmarkforhøyningen vist i Figur 2. Det er 10 cm mellom de røde laserlysprikkene.
 
havbunn
Figur 5. Lagdelte sedimentære bergarter fra trias i den sørligste pockmarkforhøyningen vist i Figur 2. Her går topaslinjen litt ved siden av området der det stikker ut berggrunn. Det er 10 cm mellom de røde laserlysprikkene.

 

diagram
Figur 6. Topaslinje som viser at berggrunn stikker ut på havbunnen i den nordligste pockmarkforhøyningen. TOPAS-linjen krysset ikke forhøyningen i det sørligste pockmarket, men går rett ved siden av. A) TOPAS-linje. B) TOPAS-linjen med geologisk tolkning.

 

 

Kontaktpersoner

Valerie Bellec
(geolog)

Pål Buhl-Mortensen
(toktleder)

Magne Vik Bjørkøy
(kommunikasjonsrådgiver)
907 89950

Relaterte lenker

Underlige dyr og mange trålspor
Berggrunn og sedimenter på havbunnen sørøst for Svalbard
Boks 7 – MAREANO-tokt på 78°N
I de arktiske pigghudenes rike
Kartlegger Barentshavet

Relaterte artikler

Fig 8 R1628VL1683 still a b c still e 00 44 44

Underlige dyr og mange trålspor

29.09.2016

Toktdagbok: MAREANOs høsttokt med «G.O. Sars» i Barentshavet går mot slutten. Vi startet toktet sørøst for Kong Karls Land i nord og har nå undersøkt de fleste stasjonene på veien sørover mot Bjørnøyrenna. Toktet gir oss et unikt innblikk i havbunnens sammensetning av sedimenter og dyrene som bor der. På dette toktet filmer vi havbunnen med videriggen Chimaera på 91 stasjoner. På 14 av disse blir det også tatt prøver med grabb, bomtrål og slede slik at vi kan få dokumentert små og store dyr som enten lever nede i, oppå eller svømmer like over bunnen. Slik får vi mer kunnskap om biomangfoldet og produksjonen til bunnsamfunnene.

No image

Berggrunn og sedimenter på havbunnen sørøst for Svalbard

28.09.2016

Toktdagbok: En 700 m lang videolinje i boks 7 krysset en berggrunnsrygg på havbunnen, som ble presentert i forrige nyhet fra dette toktet. Berggrunnen og sedimentene varierer betydelig langs linjen. En tidligere nyhetssak har fokus på biologien på deler av denne linjen, og en annen nyhetssak viser TOPAS-linjen over ryggen.

fig2

Boks 7 – MAREANO-tokt på 78°N

27.09.2016

Toktdagbok: Forskere, teknikere og mannskap om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars er godt i gang med undersøkelsen av havbunnen på 78°N. De deltar på MAREANOs kombinerte geologi-/biologitokt, og skal undersøke sju områder (bokser) fra 74 til 78°N. Hver boks er ca. 30x30 km. I den nordligste boksen er det samlet inn TOPAS-data. TOPAS er en bunnpenetrende sonar som gir høyoppløselig informasjon om sedimentlagene i den øverste delen av havbunnen.

R1597VL1652 still a b c d 00 20 08c medusahode

I de arktiske pigghudenes rike

26.09.2016

Toktdagbok: Temperaturen på vannet ligger rett over 0 °C på bunnen, men på veien nedover i dypet har videoriggen også passert vannlag med minusgrader. Det kalde vannet i området gjør at dyr som trives i kaldt vann og som ofte lever på store dyp, trives i dette området der bunnen i snitt ligger på 295 meters dyp.

2016113 kart web

Kartlegger Barentshavet

19.09.2016

Toktdagbok: På kvelden tirsdag 13. september la «G.O. Sars» fra kai i Tromsø i nydelig vær, med retning Kong Karls Land. Det er langt fra Tromsø til den nordligste lokaliteten på dette toktet. Etter to og et halvt døgn ankommer vi den nordligste kartleggingsboksen. På veien passerer vi Hopen, med sin langstrakte silhuett vest for oss.