Sjøkartverkets dybdekartlegging gir høyoppløselige kart basert på målinger med multistråleekkolodd. MAREANO bruker en oppløsning på 5x5 meter, men innenfor territorialgrensen (12 nm) er all informasjon tettere enn 50x50 meter gradert.
Slike detaljerte data er et viktig verktøy i planleggingen av MAREANOs tokt, der biomangfold, havbunn og miljøgifter i sedimentene kartlegges.
I MAREANOs karttjeneste er de nye dybdedataene tilgjengelige som fargelagte skyggerelieffbilder.
Havbunn, biologisk mangfold og naturtyper
Detaljert kartlegging av geologi, biologi og miljø er utført under et tre uker langt tokt våren 2006 og fem uker t i 2007 fordelt på to tokt.
I alt 7200 km2 på Tromsøflaket og Lopphavet/Sørøysundet og 7000 km2 i Troms II og Nordland VII er kartlagt hittil.
Lys oransje områder ble kartlagt i 2006. I 2007 ble områder på Tromsøflaket, Troms II og Nordland VII kartlagt (mørk oransje). Begge årene ble noen kystområder også kartlagt pga. dårlig vær. Planlagte områder for 2008 og 2009 er vist med brunt.
2006: Tromsøflaket
På de sentrale delene av Tromsøflaket består bunnen av kompakt leire med innleiret grus. Fjell forekommer ikke, men i de grunne områdene (160-250 m) er det en stor variasjon i mengden stein som er avsatt av isbreene.
Spor etter isbreene ser man tydelig som brede furer etter drivende isfjell på flerstrålekart. Nede i disse isfjellpløyemerkene er det vanlig å finne store ansamlinger av armfotinger (Brachiopoda).
På kanten av Tromsøflaket finner man det høyeste artsmangfoldet og de mest varierte bunnforholdene. Store svamper (Geodia spp.) er typiske for disse områdene. I de dypere delene er bunnen bløtere med mye mindre stein. Her er havbunnen jevnere og artsmangfoldet lavere.
Mange steder er det kort avstand mellom furer etter tråldører, og på rundt 90 % av videoopptakene ble det observert spor etter tråling. I enkelte områder med mange trålspor ble det observert mye sedimenter på overflaten av svamper og ansamlinger av løs svamp i trålfurene.
Analyser av resultatene fra videoopptak deler stasjonene på Tromsøflaket inn i sju grupper basert på sammensetning av identifiserte arter og dyregrupper (se figurer under). Denne stasjonsgrupperingen sammenfaller med dyp, fordelingen av sedimenttyper og hardhet av havbunnen.
Stasjonsgruppe fremstilt skjematisk i forhold til de to viktigste miljøparametrene.
Typiske og mest vanlige arter i stasjonsgrupper (fargene er de samme som er brukt for å skille gruppene i figurene ovenfor). Tallene angir antall videotransekter hvor artene eller dyregruppen ble observert på.
Fordeling av stasjonsgrupper på Tromsøflaket plottet på kart som viser dyp.
Disse mønstrene lover svært godt for muligheten til å kunne predikere hvilke naturtyper man kan vente å finne på ulik havbunn videre i kartleggingen. Slik prediksjon vil gjøre det mulig å kutte ned på antall prøvetakingsstasjoner og dermed kartlegge større områder raskere.
2006: Stjernsund og Sørøysundet
Stjernsund og Sørøysundet ble kartlagt på grunn av dårlig vær på toktet i 2006. Disse underøkselsene ga viktig og komplementær informasjon om fordeling av biologisk mangfold og naturtyper. Her ble det funnet andre naturtyper/habitater enn utenfor og meget rike forekomster av bunndyr. I de dype bassengene er bunnen bløt, og sjøfjær og piperensere er vanlige. På dype og strømrike terskler forekommer sjøtre og andre koraller. Her finnes også enkelte masseforekomster av pølseormen Bonellia viridis. I indre grunne deler av Sørøysund (< 150 m) hvor strømmen er sterk, finnes store forekomster av svamper.
Eksempler på bunndyr funnet ulike steder i Stjernsund og Sørøysund.
2007: Troms II og Nordland VII
Malangsgrunnen og Sveinsgrunnen preges av rike områder med steinblokker som er dekket av alger, svamper og fastsittende dyr og fattige områder med store sand- og grusbølger.
Fra en steinur på kanten av Malangsgrunnen på 110 m dyp.
Sjøfjær, sjøpølser og reker dominerer på 200-500 m dype mudderbunner mellom bankene og i fjordbasseng.
I renna på tvers av kontinentalsokkelen nordøst for Eggagrunnen er skillene mellom naturtyper dramatiske. Her fins sanddyner, korallrev, grus, felt med rullestein. Dessuten ble det gjort observasjoner av gassoppkommer i området.
Den sterke strømmen inn og ut av renna har skapt sandbølger.
Den sterke strømmen har satt sitt preg på havbunnen med markante sandbølger.
Hornkorallen Paragorgia arborea vokser med den krumme siden mot strømmen.
Det er mellom 200 og 300 korallrev i området som ble kartlagt i Nordland VII. I form minner de om revene i Trænadypet, med en levende front mot hovedstrømretningen og en hale av død korall som strekker seg et par hundre meter i strømretning mot nordvest. Revene er omgitt av sand, og framstår som oaser i en ørken.
Det er lite sett spor etter fiskerier, og hovedinntrykket er at området er relativt upåvirket av menneskelig aktivitet.
Miljøgifter
Undersøkelsene av miljøgifter i sedimentene i 2006 og 2007 har så langt ledet til følgende konklusjoner:
- Barentshavet er et rent hav
- Lave konsentrasjoner PAH
- Lave konsentrasjoner tungmetaller
- Enkelte tungmetaller i betydelig naturlig variasjon
- Ingen vesentlig menneskelig påvirkning
- Naturlige lekkasjer av hydrokarboner bør undersøkes
Gassoppkommer med hule strukturer der gassen har gått.
| 
